Blogginnlegg -

TELEMATIKK OG KRISEBEREDSKAP

Vi er midt i en pandemi og den kommunale beredskapen er satt på prøve. Men hvorfor er det så lite snakk om hva telematikk kan bidra med?

Telematikk er del av en samfunnskritisk infrastruktur som gir oversikt over biler, eiendeler og bevegelse. Vi ønsker å bidra til at myndigheter er i forkant i denne kritiske situasjonen og derfor inngår ABAX nå avtaler med partnere for å pilotere bruk av telematikk i en rekke av landets kommuner.

I håndboken for kommunal beredskap heter det:

«Kommunene danner det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og har ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen har ansvar for å sikregod oversikt over potensielle farer som kan ramme innbyggere og ressurser. Det medfører krav til forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid, og krav om tilstrekkelig beredskap og krisehåndteringsevne. Dette er forankret i lov om kommunal beredskapsplikt,..» Slik omtales kommunal beredskap i håndboken «Kriseberedskap; Bedre beredskap ved hjelp av samhandling mellom kommuner, skadesanering - og sikkerhetsbransjen» (NHO, 2018).

Telematikk er utelatt

Dette er bare et av en rekke veldig gode dokumenter, håndbøker, notater og utredninger som omhandler beredskap og krisehåndtering – de har til felles at de utreder godt om viktige temaer, og at de ALDRI nevner telematikk eller telemetri som en vital funksjon i dette arbeidet. Dette er for så vidt ikke så rart, da telematikk ennå ikke er et innarbeidet ord i den norske samfunnsdebatten, så i dette innlegget ønsker vi å sette fokus på hva telematikk er, og hvilken nytte det bør spille i beredskap, og i en forbedring av offentlig forvaltning mer generelt.

Hva er telematikk?

Telematikk blir i Store Norske Leksikon beskrevet som «Fellesbetegnelse for håndtering av informasjon ved hjelp av telenettet, datamaskiner og programvare….» Telemetri er mer spesifikt: «..fjernmåling, automatisk overføring av vitenskapelige data eller andre målbare variabler over større avstander ved telekommunikasjon».

To praktiske eksempler på dette er elektronisk kjørebok, eller sporing av utstyr, som begge bruker GPS til å sikre bruk av bevegelige eiendeler. Disse tjenestene er på mange måter «førstelinje» i en «tingenes internett (IOT)» fremtid, hvor vi tar bedre beslutninger basert på mer nøyaktig forståelse og kontroll.

Hva har så dette med kriseberedskap å gjøre?

Som med andre «smarte» løsninger vet vi ennå ikke hva hyppigere og bedre tilgang til data vil gjøre for oss – vi må nesten bare begynne å samle data og se hvordan dette utvikler seg. Det gjelder for kriseberedskap som for «smarte kommuner» generelt. Men, uten å tenke altfor mye utenfor boksen kan vi i alle fall si at en av mange ting vår teknologi kan gjøre er å hjelpe myndigheter, lokalt og nasjonalt, med kriseberedskap, og da spesifikt med smittekontroll.

Kriseberedskap er primært logistikk – å vite hvor mannskap og eiendeler til enhver tid er, hvem som bruker dem (eller har brukt dem) og hvem som sjekket dem inn og ut. Med basisk telematikk i biler og på utstyr kan man ikke bare holde kontroll på biler, hvor de er og hvor de har vært, men også sette opp ditt lokale «IOT» nettverk og få oversikt over alle bedriftens eiendeler i et kart.

Smittekontroll er kritisk i disse dager og med telematikk i bilene og på utstyret kan du:

  • Se hvem som er hvor, når – lage «sikkerhets soner», for eksempel rundt sykehjem, og holde kontroll på hvem som beveger seg inn og ut
  • Har det oppstått smitte kan du se hvem som har vært hvor, og dermed holde smittefaren nede da du er i forkant.
  • Du kan «merke» kritisk utstyr i Helse- og omsorgs bilene med telematikk, og ha full kontroll til enhver tid, samt administrere dine eiendeler i et digitalt kart
  • Du kan sette opp rapporter for bruk og mønster, og ha kontroll på alt utstyret, slik at det er enkelt tilgjengelig ved bruk
  • La oss ta et praktisk eksempel:

    Kari Nordmann er sykepleier i Larvik kommune. Hun jobber skift, og bruker Helse og Omsorgs biler i tjenesten. Hun er på vakt søndag 5. April, men våkner 7. April med symptomer på Korona og testes. Det påvises COVID-19 8. April, men allerede 7. April visste Kommunalsjefen for Helse i Larvik at Kari hadde kjørt bil LS 01010 den 5. April, hvor hun har vært og hos hvem, samt hvem andre som hadde brukt bilen 6. og 7. April. Kommunalsjefen kan da være i forkant og sette 3 andre sykepleiere, og noen av kommunens innbyggere i karantene. I et annet eksempel er det en av innbyggeren, som har hatt besøk av hjemmetjenesten, som utvikler symptomer, og Kommunalsjefen vet umiddelbart hvem som har vært der og hvilke andre steder disse har vært.

    Hvorfor er det da ingen som nevner telematikk som en viktig brikke i kriseberedskapen?


    Morten Strand, CEO, ABAX Group

    Emner

    • Biltrafikk

    Kategorier

    • teknologi
    • telematikk
    • korona
    • kriseberedskap

    Kontakter

    Bruce Atle Karlsen

    Pressekontakt CPO Performance 93005747

    Sandra Lindberg

    Pressekontakt Corporate Communication Director Communication +47 46953705

    Relatert innhold