Asia og regionens forbruk

Visste du at kineserne handlet på nettet for drøyt 5,7 milliarder dollar på én eneste dag i november i fjor, at flere og flere velstående indiske forbrukere foretrekker å kjøpe te på apoteket, eller at urbane thailendere besøker et hypermarked minst en gang i uken og bruker rundt halvparten av sin månedlige inntekt på dagligvarer?

For de fleste av oss er denne slags vilkårlig informasjon vanligvis forbeholdt pubquizen, men for fondsforvaltere er dette verdifull innsikt i forbrukeratferd som gjenspeiler noen av forandringene som har skjedd i Asia de siste årene.

Kinas lynraske opptur har forandret verden fra prisen vi betaler for forbrukervarer til den globale etterspørselen etter naturressurser eller strømmen av internasjonal kapital. Det er skrevet mye om hvordan kinesiske beslutningstagere fremmer innenlandsk forbruk som en fremtidig vekstmotor, men sannheten er at landets forbrukere har vist muskler en god stund.

E-handelsgale Kina er tilfeldigvis også verdens største smarttelefonmarked. Rundt 98,8 millioner enheter ble solgt bare de tre første månedene av inneværende år. Landet er verdens største bilmarked og sloss med India om å holde tittelen som verdens største gullmarked.

Men det er lett å bli for fiksert på Kina. India er et annet land der reformiveren er stor, og der en voksende, urban middelklasse forandrer hvordan folk bruker pengene sine. Dette er viktig fordi folk som bor i byer, gjerne tjener og bruker mer.

Riktignok klassifiseres bare 1 av 10 indere som «urbane» i befolkningsstatistikken, men urbane forbrukere står for mer enn 70 prosent av markedet for såkalt hurtig omsatte forbrukervarer. Disse forbrukerne utvikler nye handelsatferdsmønstre.

For eksempel har apoteker vokst frem som den hurtigst voksende «tradisjonelle» salgskanalen for hurtig omsatte forbrukervarer. Apoteker tiltrekker seg mer eksklusive kunder som tilsynelatende helst kjøper ferdigpakket te, fruktjuice og sunn mat av menn i hvit labfrakk.

For øvrig har Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner, bedre kjent som ASEAN og bestående av ti medlemsland, utviklet seg til å bli noe som minner om et felles marked for drøye 625 millioner forbrukere. Dette har bidratt til at regionen i det stille har trådt ut av Kinas gigantiske skygge.

Det har skjedd en forflytning fra utvinning av råmaterialer til økonomisk virksomhet høyere oppe i verdikjeden. Mens Kina snakker om rebalansering, har ASEAN først og fremst funnet en gyllen middelvei der man eksporterer og resirkulerer velstanden innenlands i form av økende forbrukeretterspørsel.

Inntektene har steget fra et lavt utgangspunkt, og det er en stor, undertrykt etterspørsel etter boliger, varige forbrukergoder, transport og banktjenester. Befolkningen – slik det vanligvis er tilfelle i vekstmarkeder – er ung.

Innenlandsk forbruk står for omtrent 70 prosent av den økonomiske veksten i Filippinene, og slik har det vært en stund ifølge Jaime de Ayala, konsernsjef i Ayala Corp, landets eldste konglomerat. Pengeoverføringer fra filippinere i utlandet har bidratt sterkt til markeder for forbrukere med midlere inntekt som telekommunikasjon, fast eiendom og andre tjenester.

Hvorvidt man bør investere i Indonesia, ASEANs største medlem, henger i mellomtiden nøye sammen med befolkningen på drøye 254 millioner. Over halvparten av alle indonesere bor i byer, og dette tallet øker med rundt 300 000 i året.

Noe som gjør dette enda mer attraktivt for oss, er at forbrukernæringer ikke er underlagt streng offentlig kontroll, slik tilfellet gjerne er med mer «strategiske» sektorer så som forsvar, energi eller luftfart. Dette betyr at det er konkurranse, og at det kan oppstå innovasjon.

Ikke alt er perfekt, naturligvis. Blant annet er det langsommere vekst i Kina. Dette kan være positivt i det lange løp, for i etterpåklokskapens lys har nok tosifrede vekstrater vært uholdbart. Men på kort sikt merker hele verden konsekvensene.

Asia sliter med å få fart i økonomien igjen delvis fordi kontinentet er så avhengig av kinesisk etterspørsel. Vekstratene er fremdeles høyere enn i andre deler av verden, men bedriftenes inntjening svikter, og det kan gå utover sysselsetting og lønninger.

Særlig asiatiske økonomier som er mer avhengige av utenlandske investeringer, straffes av hemningsløs kapitalutstrømning fra regionen. Litt av skylden kan også legges på at den amerikanske sentralbanken forventes å begynne å sette opp rentene senere i år.

Like fullt myldrer det av mennesker i Asia som blir rikere. Mange har en disponibel inntekt for første gang i sitt liv og ønsker å bruke disse pengene. De mest fremgangsrike selskapene har allerede funnet ut hvordan de kan tjene på disse fundamentale forandringene.

Asia har mange umiddelbare utfordringer som kontinentet må få bukt med, men en investor gjør klokt i å huske de mer langsiktige tendensene som forandrer livet til milliarder av mennesker over hele regionen hver dag. Det er fordi disse endringene til slutt vil bidra til at noen tjener en anstendig slump penger.