Fra "perfekt" til problem

Adopterte barn kan ha et tilsynelatende plettfritt språk i barnehagen og på de første klassetrinnene. Men i fjerdeklasse kan språket plutselig gi dem faglige utfordringer.

Tekst: Stig Flesland

– Forskning viser at adoptivbarn kan mestre det nye dagligspråket godt etter svært kort tid, noe som kan føre til at alle og enhver blir litt «blendet». Den dypere språkforståelsen kan like fullt være svak.  Det er derfor ikke så overraskende at språkproblemene først blir tydeligere oppover i skolealder, sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, Nina Schjetne, som for tiden forsker på språkutvikling hos utenlandsadopterte barn.

– At skolespråket representerer en særlig utfordring, kan henge sammen med at barnas dagligspråkferdigheter ikke er robuste nok for å utvikle et situasjonsuavhengig og mer abstrakt skolespråk.  I fjerde klasse på barneskolen kan man si at elevene går fra «learning to read» til «reading to learn». Studier viser at mange elever som tidligere har klart seg utmerket på skolen, nå faller av lasset faglig sett. Forventningene om å ta til seg fagstoff på et mer abstrakt nivå, og de vanskene det måtte medføre blir ofte i engelsk faglitteratur omtalt som «the fourth-grade slump». Jeg er derfor interessert i å samle språkdata fra utenlandsadopterte barn i femte klasse, året etter «the fourth-grade slump».

Lærer for raskt

Schjetne vet altså allerede en god del om årsakene til problemene adopterte kan møte i fjerdeklasse. Hun viser også til forskere som tror disse problemene kan skyldes at barna har en for rask språklæring etter adopsjonen.

– Ord og uttrykk som man kanskje begynner å introdusere for barn i ti–elleveårsalderen, kan av noen adoptivbarn bli forstått bokstavelig. De kan for eksempel tro at man nettopp har spist en is når uttrykket «å ha is i magen» brukes. Til forskningsprosjektet har doktorgradsstipendiaten så langt rekruttert 72 barn/familier – men hun tar gjerne imot flere henvendelser fra familier med barn født i 2004. Prosjektet startet i september 2013, og Schjetne håper å være ferdig disputert sent i 2017 eller tidlig i 2018.

Språkbrudd og adopsjonstidspunkt

I tillegg til å bidra til økt kunnskap om utenlandsadopterte barns språkutvikling, er målet med
undersøkelsen å undersøke om det er spor av språkbrudd i utenlandsadoptertes språklige kompetanse i ti–elleveårsalderen. Samtidig kan studien gi ny kunnskap om en eventuell kritisk alder for tidlig andrespråkslæring (ASL) hos utenlandsadopterte. Schjetne håper videre at materialet kan si noe om hvorvidt adoptivbarn med stor aldersforskjell på adopsjonstidspunktet presterer forskjellig i norskfaget i femte klasse.

Ellers kan studien få viktige implikasjoner for hvordan norskopplæringen i klasserommet med utenlandsadopterte barn bør/kan drives. Man kan i lys av dette spørre seg om det er formålstjenlig at sent ankomne adoptivbarn skal behandles på lik linje med majoritetsgruppen av elever, som har tilegnet seg norsk fra fødselen av. I tillegg vil funnene fra prosjektets lingvistiske analyse kunne si noe om typen tilpasset opplæring som eventuelt trengs.

Målgrupper som vil kunne ha nytte av studien er lærere som underviser i norsk som andrespråk,
lærere i det norske skoleverket, barnehagepersonell, spesialpedagoger, logopeder, psykologer, adopsjonsforeninger og vordende/nåværende adoptivforeldre.

– Dårlig tilpassede tiltak

– Er språkundervisningen som gis til adopterte barn i dagens skole god nok?

– Forskning viser at skolen og hjelpeapparatet kan for lite om hvilke språkvansker adoptivbarna kan stri med. De spesialpedagogiske tiltakene de hittil har fått, har ofte ikke vært tilpasset i tilstrekkelig grad, og har dermed ikke vært til hjelp. For å tilpasse tiltakene bedre har vi behov for mer kunnskap om hva det er som kjennetegner utenlandsadoptertes språkutvikling, og hva problemene til dem som strever består i.

– Hva kan foreldre gjøre for å stimulere barnas språkutvikling?

– Det er vanskelig å gi konkrete råd, men det er egentlig å gjøre det de fleste sannsynligvis allerede gjør: å lese mye norsk barnelitteratur for barna, leke med rim og regler, synge mye sammen, være flinke til å bruke pekebøker etter ankomst, ha et tydelig kroppsspråk og oppmuntre barnet til å spørre når de kommer over vanskelige ord og uttrykk.

I tillegg mener Schjetne at foreldrene må være flinke til å benevne objekter de snakker om, slik at barna på den måten bygger opp ordforrådet. På samme måte bør foreldre oppmuntre barna til å si navnet på det de snakker om, og ikke bare godta at barnet sier «den» mens de peker på en gjenstand.

– Ellers bør man gi gode forklaringer på ordene og uttrykkene barna hører rundt seg; de må få bredden i vokabularet, men også forstå dybden av hvert ord og uttrykk. Det de hører skal ikke bare imiteres og brukes i for så vidt korrekt kontekst.

Er selv adoptert

Nina Schjetne ble selv adoptert fra Sør-Korea da hun var syv måneder. Med andrespråkslæring som spesialfelt, er det lite som tyder på at hun selv har hatt språkproblemer. Andrespråkslæring handler om å lære et nytt språk i tillegg til morsmålet eller andrespråket. Schjetne mener andrespråksforskningen har viet altfor liten oppmerksomhet til adoptivbarn fra utlandet, selv om dette er en gruppe barn det burde være svært interessant å forske på.

– Med tanke på at jeg selv er utenlandsadoptert, er det kanskje ikke så merkelig at jeg har en brennende interesse for språkutvikling hos utenlandsadopterte barn. De kan sies å lære sitt andre førstespråk ved ankomst til Norge, sier Schjetne.

(Artikkelen sto på trykk i Adopsjonsforums medlemsblad nr. 3 / 2014 i juni i år).