Tusenvis av plastbiter er på vei mot Arktis

Marin forsøpling kjenner ingen grenser. 

Havstrømmer frakter plastsøppel fra hele verden mot Arktis, men vi kan ikke bare skylde på andre. Lokale kilder bidrar også til plast i havet. Forskerne finner nå plastsøppel i alle arktiske marine habitater - langs kysten, på havoverflaten, i vannsøylen, i sjøis og på havbunnen. Vitenskapelige beregninger predikerer at den sjette store flytende «søppeløya» i ferd med å dannes i Barentshavet mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard.

Plast i stort og smått

Seniorforsker Dorte Herzke fra NILU – Norsk institutt for luftforskning og Claudia Halsband, seniorforsker ved Akvaplan-niva, har forsket på marin plast i snart et tiår. I den siste AMAP-rapporten, "Chemicals of Emerging Arctic Concern", gir Herzke og Halsband et sammendrag av det forskerne så langt vet om marin plast i Arktis.

– Plast blir sluppet ut i miljøet fra en rekke ulike kilder, sier Halsband.

– Industriaktiviteter som kommersielt fiske, bruk av plastbaserte slipemidler og utslipp av plastpellets står nok for det meste av plasten som havner i havet. Men å vaske mikrofiberklær, ikke sortere avfall og alt som blir med avløpsvannet ut bidrar også.

Hvor kommer plasten i havet fra?

Marin plast og mikroplast tar mange ulike veier til Arktis. Oseanografiske modeller har vist at transport via havstrømmer fra tettere befolkede områder lenger sør er svært sannsynlig. Vann fra Atlanterhavet som kommer inn i Arktis gjennom Framstredet inneholder plastsøppel, i tillegg til andre forurensende stoffer som persistente organiske miljøgifter (kjent som POPs) og metaller.

– I tillegg til det som kommer langveis fra, har vi de lokale kildene, forklarer Herzke. – Når stadig flere personer bor i og besøker Arktis, brukes det mer plast. Legg det til et klima i endring, som fører til skader på bygninger og som frigjør plastsøppel som har vært fanget i smeltende havis i mange år… Vi ser stort potensial for mer marin plastforsøpling i Arktis i fremtiden.

Synlig søppel, usynlige kjemikalier

På NILU og Akvaplan-niva ser forskerne på hva som skjer med mikroplasten i miljøet, og også på hvordan mikroplast påvirker organismene som spiser den.

– Vi vet at plasten i havet påvirker marine organismer i hele økosystemet, sier Herzke. – Forskere har funnet plast i magen på fisk og andre dyr som lever i havet siden 1970-tallet. Nå for tida er det vanlig. I våre studier finner vi plast og mikroplast i både sjøfugl og ulike vannlevende organismer hele tiden.

– Det er lett for folk å se og forstå marin forsøpling i form av synlige plastbiter skylt opp på en strand eller viklet rundt en død fugl, sier Halsband. – Det er vanskeligere å se de toksikologiske effektene av plastrelaterte kjemikalier, og hvordan de minste bitene påvirker små organismer som plankton. Vi vet veldig lite om hvordan miljøforholdene i Arktis kan påvirke nedbrytningen av plast til mikroplastikk, og hvor sårbare arktiske arter er for denne typen forurensning. Derfor trenger vi studier som er spesifikke for arktiske forhold.

Sesjon om plastsøppel på Norwegian Environmental Toxicology Symposium (NETS 2018)

Claudia Halsband fra Akvaplan-niva samordner en vitenskapelig sesjon om Plastic debris – pathways and impacts in arctic and boreal systems på det norske Miljøtoksikologisymposiet 14.-16. mars 2018 i Longyearbyen på Svalbard. Dorte Herzke (NILU - Norsk Institutt for luftforskning), Martin Wagner (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og Andy Booth (Sintef Ocean) koordinerer sesjonen. Der skal eksperter møtes og diskutere eksisterende kunnskap om plastens spredning, skjebne og økologiske virkninger i arktiske og boreale systemer.

AMAP og nye forurensende stoffer i Arktis

Siden etableringen i 1991 har det arktiske miljøovervåkingsprogrammet AMAP dokumentert omfang og effekter av forurensning og klimaendringer i Arktis samt bidratt med anbefalinger til tiltak. Titusenvis av kjemikalier er for tiden på markedet, og stadig nye stoffer tas i bruk. Selv om Arktis ligger langt fra industriområder og landbruksregioner, fungerer regionen som et «sluk» for global forurensning. Atmosfæren, havene og elvene transporterer forurensningene fra lavere breddegrader og disse avsettes i arktiske økosystemer. Plastsøppel sprer seg til Arktis på samme måte som annen forurensning. 

Dialog mellom forskning og forvaltning

Den nye AMAP-rapporten er et viktig verktøy for å informere beslutningstakere om status for forurensning og plastforsøpling i Arktis. Samtidig er det viktig å etablere og vedlikeholde direkte kommunikasjonskanaler mellom forskning og forvaltning

– Gapet mellom forskningen og hvordan vi håndterer forurensning i Arktis må lukkes, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen på et seminar under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø i januar i år.

Seminardeltakere fra Framsenteret, Forskningsrådet og andre interessenter understreket behovet for samarbeid på tvers av forskning, politikk og industri. Fridtjof Unander fra Forskningsrådet foreslo å etablere et "Plast21"-program der plastforurensning i nord kan diskuteres, undersøkes og resultatene formidles for å bidra til de nødvendige tiltakene.

Av Christine F. Solbakken, NILU