Skip to main content

​Strilekrigen i Bergen i 1765 – en ekte Strilekrig, eller ikke?

Blogginnlegg   •  jan 05, 2017 15:50 CET

I kopiboken til biskop Arentz fremgår det at han fortalte datidens kirkedepartement om opprøret. Denne kopiboken befinner seg ved Statsarkivet i Bergen, i arkivet til Bjørgvin biskop, Kopibok 8, 1763-1767.

Boka Strilekrigen i 1765 – om ville striler og rabiate bergensere tar for seg et av de største grasrotopprørene mot øvrigheten i den tidligmoderne periode. Opprøret fant sted den 18. april, og bakgrunnen for tumultene var ekstraskatten av 1762 som skulle bøte på statens enorme utenlandsgjeld. Hvert år skulle samtlige skattepliktige innbyggere betale inn en riksdaler til staten. Religionshistoriker og rådgiver Gina Dahl ved Statsarkivet i Bergen skriver i dette innlegget om Strilekrigen og viser et utvalg kilder hun og medforfatter Bjørn-Arvid Bagge ved Spesialsamlingene, Universitetet i Bergen har brukt i boken.

Forfatterne av boka har i arbeidet trukket veksler på et bredt kildemateriale både fra Spesialsamlingene ved UiB og Statsarkivet i Bergen, samt kilder av blant annet korrespondansen til og fra Rentekammeret, digitalisert og publisert av Arkivverket. Et dypdykk i disse kildene viser at opprøret var større og mer sammensatt enn tidligere antatt.

Misnøye

Det var flere årsaker til at misnøyen rundt ekstraskatten eksploderte. En av dem var selve rotet rundt hvordan skatten skulle utlignes, det vil si hvem som skulle innvilges skattereduksjon på grunn av manglende betalingsevne. I kjølvannet av selve 1765-forordningen ble det dessuten stadig utstedt revisjoner av den opprinnelige forordningen, og mange av disse var såpass snirklete formulert at verken øvrigheten eller vanlige folk forsto hvordan reglene skulle forstås. Dessuten sirkulerte falske forordninger. Med dette dalte naturlig nok tiltroen til øvrigheten som ble beskyldt for å putte penger i egen lomme – og tidvis også med rette.

På toppen av det hele manglet midlene til å betale skatten med. I Norge, og da særlig på Vestlandet, inntraff flere nødsår i form av at både fiske og jordbruk slo feil. Uår og misvekst, samt flere allerede andre tyngende skatter, gjorde ekstraskattbyrden for stor å bære for folk flest. Det hjalp også lite at skatten ble inndrevet med ganske så hardhendt militær hjelp.

Protester i mars

De første protestene mot ekstraskatten kom i mars, da flere hundre «demonstranter» avkrevde stiftamtmann Ulrik Fredrik de Cicignon en uttalelse om hvordan alt det som foregikk rundt ekstraskatten i det hele tatt kunne være lovlig. Ifølge kildene, og da spesielt øyenvitneskildringene til stiftamtmann Cicignon og biskop Fredrik Arentz, var disse marsdemonstrasjonene omfattende. De varte over flere dager, og ei heller var det bare striler fra Nordhordland med. Med var også sunnhordlendingene, og det samme var deler av den likeså fattige bybefolkningen: Disse siste overrant ifølge Cicignon boligen hans daglig av misnøye ovenfor ekstraskatten. Da er det kanskje ikke så rart at alle innbyggerne i Søndre Bergenhus Amt fikk samme «lønn for strevet», nemlig en umiddelbar stopp i all militær innkreving av ekstraskatten.

Opprøret i april

Selve opprøret som fant sted i april, var langt større enn marsansamlingene. Den direkte foranledningen til opprøret var trusselen om å gjenoppta den militære skatteinnkrevingen dersom ikke nok penger kom inn ved sommertinget. Fra den 17. og utover natten til 18. april ankom en stor delegasjon bønder til Bergen.

At bøndene møtte mannsterke opp, er det ingen tvil om. Hvor mannsterke de egentlig var, er imidlertid diskutabelt. Antagelig var de mellom tusen og to tusen mann. Bøndene var heller ikke noen homogen masse: Vi vet fra kildene at det var bønder både fra Sunnhordland og Nordhordland med i opprøret, ja selv inne i stiftamtmannens eget hus. Dog oppførte sunnhordlendingene seg, i alle fall hvis vi skal tro Cicignons egne opptegnelser, ikke fullt så voldsomt som bøndene fra Nordhordland.

Men heller ikke nå var bøndene alene i sitt forsøk på problemløsing. De fikk nemlig støtte av en annen og enda større gruppe «demonstranter», nemlig byboerne selv, og da spesielt de av den lavere stand, «pøbelen», som også slet under dårlige tider. Disse var også flere enn bøndene, antagelig over et par tusen. Til sammen kan altså så mange som en 4-5000 demonstranter ha deltatt i det opprøret som satte Bergen by i unntakstilstand over mange dager. Til sammen virket denne massen såpass truende på øvrigheten at de alle fikk tilbud om tilbakebetaling av ekstraskattpengene. Det er kanskje ikke så rart da, at Cicignon i reskriptet av 13. mai som ble lest opp fra alle prekestoler vestpå anklaget hele allmuen i Søndre Bergenhus Amt for opptøyene i Bergen by.

Strilekrig ...

At hendelsesforløpet i Bergen av ettertiden har blitt omtalt som en ren strilebegivenhet, er – i alle fall dersom vi går til kildene – lite dekkende for det som skjedde i Bergen by våren 1765. Både bybefolkningen og langt flere bønder enn bare strilene var med.

De viktigste øyenvitneskildringene som modifiserer tidligere betraktninger over Strilekrigen befinner seg faktisk ved Statsarkivet i Bergen. Dette gjelder Stiftamtmann Cicignons beskrivelser av opprøret. Rent konkret utgjør dette Stiftamtmannen i Bergen, Kopibok for landet, 25/1 1760-15/7 1766, nr. 85, og Stiftamtmannen i Bergen, Kopibok, 21/8 1764-18/7 1766, nr. 87. Også brevet biskop Arentz skrev om opprøret til datidens kirkedepartement befinner seg ved Statsarkivet, nemlig i Bjørgvin biskop, Kopibok 8, 1763-1767. Rentekammerets skrivelser er digitaliserte.

Spesialsamlingene ved Universitetet i Bergen huser derimot selve kommisjonsrapporten som ble forfattet av undersøkelseskommisjonen etter opprøret; dette har fått navnet Ms 78.

Arkivverket har også publisert en nettutstilling om ekstraskatten.

Arkivverket har også digitalisert listen over hvem som fikk ekstraskatten utbetalt etter opptøyene.

Det ble også laget en stor nettutstilling over Strilekrigen i 2015, 250 år etter opprøret.

Bergensposten kom også med et eget temanummer om Strilekrigen i 2015 (nr. 2).

Blogginnlegget er skrevet av religionshistoriker og rådgiver Gina Dahl ved Statsarkivet i Bergen

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar


You haven't completed the steps for your Hosted Newsroom

You haven't entered a correct link to your helper.html file for your Hosted Newsroom. Go to Publish and complete the steps.