Skip to main content

Binders – arkivenes tunge bør

Nyhet   •   aug 19, 2015 09:35 CEST

En binders alene veier nesten ingen ting, men er det mange nok, veier de flere tonn. Det liker ikke arkivarene. 

Følg bindersuka i Riksarkivet på Facebook

En som vet hva han snakker om når det gjelder binders, er arkivar Leif Thingsrud i Riksarkivet (bildet under). Han har ordnet store arkiver og plukket ut binders til den store gullmedalje.

En halvkilo per hyllemeter

–  Da jeg ordnet Finansrådmannens arkiv i Oslo kommune hadde jeg en eske som jeg puttet bindersene i. Det vil si, jeg samla bare på de bindersene som kunne brukes. De rustne kastet jeg. Da jeg var ferdig med jobben, skulle jeg løfte opp eska. Den var tung, jeg anslår ca. 30 kilo.

image


Leif anslår at hver hyllemeter uordnet arkiv (der bindersene ikke er tatt bort) inneholder i snitt en halv kilo binders. I Riksarkivet finnes det 150 000 hyllemeter arkiv. Mye er ordnet etter beste skjønn. Arkivforskriften fastslår at binders skal fjernes i alle arkiver som avleveres til Riksarkivet. 

– Men arkivforskriften er ikke eldre enn 16 år. Arkiver som har kommet inn før den tida, er nok langt mer ”ruskete” med tanke på binders, sier Leif.

Les også: Hvor norsk er bindersen?

Bindersens glansdager

Seksjonsleder Stian Norli (bildet under), som tar hånd om avleveringene til Riksarkivet, sier at perioden 1920–1990 var bindersens ”glansdager”.

–  Før 1910 var ikke bindersen særlig etablert som hjelpemiddel i arkivene, man brukte alt annet, som hyssing, klips, splittbinders og til og med vanlige knappenåler for å holde arkene sammen. Fra 1910-1920 kom bindersen for fullt inn i arkivene. Men på 1990-tallet bedret det seg, og med den nye arkivforskriften ble arkivene mer eller mindre bindersfrie, sier Stian.

image

Hvor mange arkiver som stammer fra årene 1920–1990, er vanskelig å fastslå. Men det er veldig mye, og det er altså her de fleste bindersene befinner seg. Stian nevner blant annet at de opererer med en såkalt ordningsrestanse på 15 000 hyllemeter fra denne perioden. En halv kilo binders per meter skulle bare i dette materialet tilsvare 7,5 tonn.

Les også: Binders fra arkivene 

Skitupp-arkiver

Men hva er det ved denne bindersen arkivarene ikke liker?

– Selv om bindersene er små, bidrar de til å ta mye plass. Derfor må de fjernes. Du får jo ”skitupp-arkivene”, sier Leif. Bunkene med ark blir veldig tjukke i ett hjørne, da er det begrenset hvor mye papir en får i hver boks. Og så er det sånn at under normale luftforhold så vil binders lett begynne å ruste. Og rust, det er jernoksid, og det etser papiret.

image

Leif viser oss et grelt eksempel på hvordan rust har spist seg inn i papiret og gjort det sprøtt og smuldrete. Sakene fra noen av politikamrene i Landssvikarkivet er blant de verste ”bindersarkivene”.

– På de ulike politikamrene har de vært glade i binders. Her plukker jeg stadig ut mange binders, kanskje så mye som en kaffekopp per eske, og når de da i tillegg er rustne, da blir det et veldig udelikat materiale du leverer ut på lesesalen, avslutter Leif.

Mer rustskade: Anmeldelse om bruk av falsk 50-markseddel i Kristiansand 1940


Tekst og foto: Bård Alsvik/Riksarkivet.



Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy