Skip to main content

​Den norske Overhoffretten på Akershus 350 år

Nyhet   •  jan 28, 2017 11:07 CET

Rettssaken i Overhoffretten i 1673 mot de tre trolldomsanklagede kvinnene. EA-2884 Overhoffretten 1667-1797, Aa Avsiktsprotokoll 10 (1673)

Den 28. januar 1667 trådte Overhoffretten sammen for første gang, etter å ha blitt opprettet i mars året før. Overhoffretten var med det den høyeste domstolen i Norge, mens Høyesterett i København var øverste rettsinstans i Danmark-Norge.

Både sivile saker og straffesaker kunne ankes inn fra lagtingene og rådstuerettene, men straffesakene ble prioritert når Overhoffretten kom sammen på Akershus festning én gang i året. Fra Overhoffretten var det kun saker som gjaldt en viss verdi eller liv og ære som kunne ankes til Høyesterett.

Kirsten Møm, Ingvild Knudsdatter og Ragnild Nordset fra Rendalen var blant dem som måtte møte i Overhoffretten. De var i 1671 blitt dømt til døden for trolldom hos både sorenskriveren og lagmannsretten etter beskyldninger om reiser til Blåkollen fra Kirstens tolv år gamle datter. I avsiktsprotokollen fra Overhoffretten kan vi lese at «denne vnge W-myndige Wngefehr - 12 Aars Gammell pige, Karen Knudzdaatter, hafuer Saa omstendtlig och bestandig, disse - 3 quindfolch beskyldett, […] for at hafue Weret paa Blaa Kulden».

To av kvinnene hadde først tilstått, men trakk senere tilståelsene, da de hevdet at de kun hadde tilstått fordi de ble truet med tortur.

Men allerede på denne tiden, omtrent tjue år før den siste heksehenrettelsen i Norge, hadde høyere rettsinstanser begynt å tvile på prosessføring og dommer i trolldomssaker. At de tre kvinnene ble frifunnet i Overhoffretten i 1673, er et eksempel på dette. Saken endte likevel i Høyesterett i København et år senere, men også her ble kvinnene frifunnet. De fikk dessuten 300 riksdaler i skadebot og sakskostnader, en kostnad som primært skulle dekkes av lagmannen og sorenskriveren som hadde dømt dem i første omgang. Sorenskriveren ble senere dømt for hard embetsførsel og trusler mot kvinner og barn.

Det er bevart et fyldig arkiv etter Overhoffretten i Riksarkivet, og de som ønsker kan komme på lesesalen og bla seg gjennom flere spennende saker. Mer informasjon om og katalog til arkivet finnes på Arkivportalen

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar