Skip to main content

​Riksarkivet fyller 200 år i 2017

Nyhet   •   apr 03, 2017 14:44 CEST

6. juni i år feirer Riksarkivet 200-årsdag. I forbindelse med jubileet blir det en rekke aktiviteter. Blant annet gir Posten Norge ut et eget frimerke, og vi inviterer til åpent hus med bursdagsfeiring i Riksarkivbygingen i Oslo.

Den første bestemmelsen om Riksarkivet i den nye norske staten etter 1814 kom 6. juni 1817. Da bestemte den norske regjeringen at en del av Departementsgården i Christiania skulle benyttes til arkivformål. Arkivet skulle bestå av to deler. Det første var de delene av det gamle arkivet på Akershus slott som gjaldt hele landet. Det andre var protokoller og dokumenter fra den nye norske sentraladministrasjonen, i den grad de var bevaringsverdige.

Dette er bakgrunnen for at vi i år skal feire 200 år med riksarkiv, selv om den norske statsmakten har hatt arkiver rundt seg så lenge vi har hatt skriftlige dokumenter.

Slik blir feiringen

Riksarkivet planlegger flere ulike jubileumsarrangementer frem mot sommeren:

Allerede fredag 21. april kl. 10.00 lanserer Posten Norge et eget frimerke i anledning Riksarkivets 200-årsjubileum. Frimerket blir avduket under et åpent arrangement i Riksarkivbygingen. Samtidig presenterer vi en dagsutstillingen Norske brev – fra det eldste til det nyeste – med utvalgte dokumenter fra Riksarkivet.

I midten av mai kommer boken Arkivet. En beretning om det norske riksarkivet 1817-2017 av historiker Åsmund Svendsen ut på Press forlag, i samarbeid med Riksarkivet. Boken plasserer Riksarkivet inn i det norske samfunnet, og spør hva institusjonen har vært gjennom 200 år.

Åpent hus i Riksarkivet

Flest aktiviteter vil imidlertid finne sted i selve ”bursdagsuken” – uke 23:

Tirsdag 6. juni arrangeres jubileumskonferanse i Gamle Logen og etterfulgt av festmiddag på Akershus slott. Begge deler er for spesielt inviterte.

To dager senere, torsdag 8. juni, inviterer Riksarkivet alle og enhver til å delta på åpen bursdagsfeiring i Riksarkivbygningen ved Sognsvann i Oslo. Det blir pølser, is og ballonger - men aller viktigst: Denne dagen fyller vi huset med aktiviteter for deg som er interessert i arkiv og historie. Vi byr på foredrag, omvisninger, slektshjelp og åpen lesesal - blant annet. Mer detaljert program kommer senere. Arrangementet vil være gratis.

Bakgrunn: Hvordan kan vi si at Riksarkivet fyller 200 år?

Arkiver har statsmakten hatt rundt seg siden skriftligheten, og det fantes arkiver på Akershus slott helt fra middelalderen. Tidlig på 1700-tallet gikk det under betegnelsen «Det Nordske Archiv», senere i samme hundreår het det også «Rigsarchivet». Problemet var at Norge ikke var et eget rike, men en del av den danske kongens enevelde, sentralstyrt derfra, og arkivet til denne staten befant seg i København.

Akershus slott med arkivet. Arkivreferanse: NRA_KBK-XVIII-1_2å. Oppbevares i Riksarkivet.


Den første bestemmelsen om Riksarkivet i den nye norske staten etter 1814 kom den 6. juni 1817. Da bestemte den norske regjeringen at en del av Departementsgården i Christiania skulle benyttes til arkivformål. Arkivet skulle bestå av to deler. Det første var de delene av det gamle arkivet på Akershus som gjaldt hele landet, det andre var protokoller og dokumenter fra den nye norske sentraladministrasjonen, i den grad de var bevaringsverdige.

Det var i sannhet en beskjeden begynnelse. Et lokale ble stilt til disposisjon, ikke et arkivlokale. Det hadde vært brukt som militært depot og måtte innredes til formålet. Regjeringen var usikker på hvor mye arbeid det kunne være med dette arkivet, staten var ung og fattig og økonomien var i uorden. Det kom ikke på tale å utnevne en Archivarius. Nei, det fikk holde med den dugelige ekspedisjonssekretæren i Marinedepartementet, Johan Henrik Rye, som kunne gjøre arbeidet på si. Han skulle få «Erstatning for sin anvendte Flid», hvor mye skulle bestemmes nærmere, heter det i regjeringens resolusjon.

Den utløsende årsaken til at regjeringen ville flytte arkivene fra Akershus til Departementsgården var ikke bare at forholdene på Akershus var under enhver kritikk, det hadde de vært lenge. Nytt i 1817 var at noen soldater hadde sett sitt snitt til å stjele protokoller og selge papiret på byen. Lite av arkivene på Akershus ble, når det kom til stykket, flyttet, fordi lokalene i Departementsgården viste seg uegnet. Akershus slott fortsatte å være rikets arkivdepot helt frem til 1866, da Riksarkivet kunne flytte inn i Stortingsbygningen.

I tillegg til arkivene som lå på Akershus, måtte Rye også ta hånd om de arkivene som kom fra Danmark på begynnelsen av 1820-årene. Det ble fort for mye for ham, andre krefter tok over, men ingen ble fulltids ansatt som bestyrer for Riksarkivet før Henrik Wergeland ble utnevnt til vår første riksarkivar i 1840.

Det er med andre ord den spede begynnelsen til Norges riksarkiv vi feirer 6. juni 2017. 

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar