Skip to main content

​Riksarkivet har gått gjennom 10 000 landssviksaker i 2015

Nyhet   •   des 21, 2015 14:35 CET

Åpningen av Landssvikarkivet er blitt møtt med stor interesse. Siden arkivet ble åpnet for allmennheten i januar 2015 har Riksarkivet gjennomgått 10 000 individuelle landssviksaker og satt ny rekord i antall brukerhenvendelser.

Riksarkivet mottar vanligvis rundt 6000 skriftlige forespørsler i året. I 2015 endte tallet på 10 000, som er ny rekord. Den kraftige økningen skyldes at Landssvikarkivet ble fritt tilgjengelig for innsyn fra 1. januar 2015. Til sammen 10 000 individuelle landssviksaker har blitt gjennomgått og restriksjonsvurdert i løpet av året.

– Selv om ni av ti saker vi går gjennom er uproblematiske, må vi i hver enkelt sak, i hver enkelt mappe, lese gjennom dokumentene for å sikre oss at personsensitivt materiale ikke slipper ut. Denne typen opplysninger kan ligge hvor som helst. Vi må gjøre denne jobben, selv om det tar svært mye tid, sier Erland Pettersen, underdirektør ved Seksjon for brukertjenester i Riksarkivet.

Innholdet i landssviksakene: Mange tynne mapper, få tykke

Rekord i antall lesesalsgjester

Interessen for Landssvikarkivet har også ført til rekord i antall lesesalsgjester. Over 7000 personer har i løpet av året besøkt Riksarkivets lesesal. Dette er det høyeste antallet siden 2008.

– Vi har ved flere anledninger sett at det er samlet tre generasjoner på lesesalen. Besteforeldre, foreldre og barn sitter tett sammen og leser landssvikmappen til et nært familiemedlem. Det har vært helt spesielt og gjort stort inntrykk på oss, forteller Pettersen.

Den typiske landssvikforespørselen kommer fra et familiemedlem som vil vite hva som skjedde med bestefar under krigen. I den grad de som henvender seg til Riksarkivet gir noen begrunnelse, skriver de at dette ikke ble snakket om, og nå vil de gjerne vite hele sannheten.

Blir mange overrasket over svarene de får?

– Det er nok folk som har blitt overrasket, ja. Det er for eksempel personer som har sagt til familien sin at de ble bøtelagt under krigen, men så viser det seg at de kjempet på Østfronten. Det kan også være motsatt: Folk har trodd at en person har gjort fæle ting, men landssvikmappen forteller at vedkommende kun har betalt medlemskap til Nasjonal Samling og ingenting mer, forteller Pettersen.

25 landssviksaker blir digitalisert

Det jobbes nå med å digitalisere 25 av de mest kjente og brukte landssviksakene. Disse sakene skal vise bredden i tiltalepunktene, og de er også vesentlige kilder til å forstå krigen i Norge. Blant annet vil følgende saker bli tilgjengelig digitalt:

  • Norsk Hydro (Oslo H 5588) (økonomisk landssvik)
  • Ole Wehus (Kristiansand D Anr. 390/45) (torturist)
  • Albert Viljam Hagelin (Oslo D 846) (NS-topp)
  • Knut Rød (Oslo D 4094) (Statspolitiet)

Les mer om Landssvikarkivet i arkivmagasinet nr 2/15 og 3/09

Fakta om Landssvikarkivet:

I Landssvikarkivet i Riksarkivet er det samlet 90 000 landssviksaker og 350 krigsforbrytersaker. Materialet utgjør ca. 1200 hyllemeter og er en samling av rettsdokumenter fra alle landets politikamre. Sakene gjelder politietterforskning og rettsforfølgelse av nordmenn som var mistenkt for å ha støttet okkupasjonsmakten i perioden 1940–1945. Om lag 20 000 personer fikk dom. I underkant av 29 000 fikk straffereaksjon i form av forelegg (det vil si uten noen domstolsbehandling). Vel 43 000 saker, altså opp mot halvparten, ble henlagt uten straffereaksjon. Landssvikoppgjøret omfattet mer enn 90 000 nordmenn, mange allerede døde, blant annet et betydelig antall falne frontkjempere. Landssvikarkivet ble fritt tilgjengelig for innsyn fra 1. januar 2015.

Se også ofte stilte spørsmål om Landssvikarkivet

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar