Skip to main content

Spennende pressearkiv digitalisert

Nyhet   •   nov 01, 2016 17:16 CET

Eksempel på stempling av artikler. Fra Kvartalsrapporter om virksomheten, 1960-1968/Tekstreklameutvalget/Riksarkivet.

«Hvis den norske presse vil se en bedring i sin økonomi må det bli slutt på tekstreklamen», konstaterte avisbransjen for 83 år siden. 10 protokoller fra arkivet etter Tekstreklameutvalget er digitalisert og lagt ut i Digitalarkivet. Her kan du følge "Den røde hånd" i kampen mot tekstreklamen i avisene fra 1933 til 1968.

”Som alle vet kjemper den norske presse for tiden med store økonomiske vanskeligheter. Annonsemengden synker fra år til år og dermed avisenes inntekter. Dette skyldes naturligvis delvis den almindelige depresjon som gjør at forretningsfolk er nødt til å innskrenke sitt reklamebudgett. Men dessverre er årsaken også for en ikke uvesentlig del å finne hos pressen selv, idet den overhåndtagende tekstreklame gjør at annonsørene i stor utstrekning finner å kunne spare sine penger. Hvis den norske presse vil se en bedring i sin økonomi må det bli slutt på tekstreklamen.” Uttalelse fra Norsk Presseforbund / Oslo-avisenes Forening / Oslo Redaktørforening / Norsk Bladeierforening, 6. mars 1933 (Tekstreklameutvalget, Møtereferat 1933-1938).

I 1933 opprettet Oslo-avisenes felles tilsynsutvalg og Oslo Redaktørforening et eget tekstreklameutvalg. Dette utvalget hadde en kontrollør som gikk gjennom avisene og merket artikler som brøt med bestemmelsene i Tekstreklameplakaten med et eget stempel, ”Den røde hånd”. De merkede artiklene ble sendt redaktør og forretningsfører i de aktuelle avisene til orientering.

En opptelling etter tre års drift viste at stempelet var brukt 258 ganger i 1933, 158 ganger i 1934 og 132 ganger i 1935 (Erichsen 1960:189). Avisforsker Sigurd Høst har uttalt at mens ”røde hånd”-systemet kan sammenlignes med politiets utdeling av fartsbøter, minner PFU-behandlingen mer om ankesaker til Høyesterett. Saksbehandlingen var rask, enkel og effektiv.

Du kan nå bla i de 10 protokollene fra arkivet etter Tekstreklameutvalget i Digitalarkivet

Mange pressearkiver i Riksarkivet

Arkivet etter Tekstreklameutvalget finnes i Riksarkivet, sammen med rundt 85 andre pressearkiver fordelt på 300 hyllemeter. Pressens sentrale organisasjoner som Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag med flere er representert, sammen med materiale fra en rekke avisbedrifter og personer.

Størsteparten av Riksarkivets bestand av pressearkiver er blitt avlevert fra den nå nedlagte stiftelsen Norsk Pressemuseum, senere Norsk Pressehistorisk Arkiv. I dag heter foreningen Norsk Mediehistorisk Forening, og jobber for at arkiver etter mediebedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertiden i egnet arkivinstitusjon eller av pressen selv. Som et ledd i dette arbeidet utgir foreningen i samarbeid med Privatarkivseksjonen i Riksarkivet i 2016 en veiledning i arbeidet med bevaring av pressens arkiver. Arkivene fra mediebedriftene og pressens organisasjoner er viktige for historieforskning og forskning i vid forstand.

Alle pressearkivene, med noen få unntak, er ordnet og katalogisert og tilgjengelig for bruk på Riksarkivets lesesal.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar