Skip to main content

Tar vare på festivalarkiv

Nyhet   •   sep 16, 2016 10:42 CEST

Riddu Riđđu-fesivalen 2011 (foto: Ørjan Bertelsen).

Det arrangeres mange festivaler rundt om i Norge som gjenspeiler et vidt spekter av lokale initiativ og engasjement. Men bevares og dokumenteres sporene etter festivalene for fremtiden? Og hvorfor er det viktig? Vi har snakket med Statsarkivet i Tromsø, som tar vare på urfolksfestivalen Riddu Riđđus mangfoldige arkiv.

Eksistensen av noen festivaler peker seg ut som mer viktig enn andre å kunne dokumentere. En slik festival er Riddu Riđđu Festivála.

– Festivalen er en internasjonal urfolksfestival som siden 1991 har arbeidet for å fremme samisk- og verdens urfolks kunst og kultur. Festivalen har høstet stor anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt, og har blitt symbolet på revitalisert, sjøsamisk kultur. Gjennom et særlig fokus på urfolk i nordområdet har festivalen gjennom folk-til-folk samarbeid bygget seg et unikt urfolksnettverk i nord. Festivalen har status som nasjonal knutepunktfestival, og er en viktig kunst- og kulturaktør i Nord-Norge, forteller statsarkivar Solbjørg Fossheim ved Statsarkivet i Tromsø.

I 2008 innledet derfor statsarkivet et samarbeid med festivalen, som etter hvert hadde vokst seg stor, med flere faste ansatte og årlige statlige bidrag som sikret kontinuiteten.

Festivalens arkiv hadde også vokst seg betydelig. Papirarkivet alene hadde vokst slik at det utgjorde titalls hyllemeter, mens en rekke film- og lydopptak etter hvert befant seg på ukurante medium og på ingen måte sikret for ettertiden. Det ble derfor inngått en avtale om avlevering av arkivet til Riddu Riđđu til Statsarkivet i Tromsø.

Festivalen har til nå foretatt to avleveringer, i 2011 og 2014 (i alt 12 + 10 hyllemeter). Planen er å ta inn materiale med 2-3 års intervaller.

Krevende å ta vare på lyd og video

Å sikre arkivet etter en moderne festival innebærer langt mer enn å ta vare på de dokumentene som finnes i papirform. Det er behov for å bevare både foto, video, lydopptak, plakater, festivalprogram, og ulike eksempler på marchandise som t-skjorter.

– Arkivfaglig er dette en svært krevende, men også en spennende og utfordrende oppgave. En omfattende digitalisering inngår som nødvendig del av prosjektet. Det legges stor vekt på å integrere de ulike delene i arkivet, slik at fremfinning skal gå lett, på kryss av ulike lagringsformater. Det er også lagt vekt på å dokumentere festivalens utvikling og styring. Særlig spennende er det med dokumentasjon fra oppstartsfasen, spesielt med en festival som Riddu Riđđu Festivála, forteller Fossheim.

52 timer film og flere lydopptak har blitt digitalisert, og festivalens arkiv er grovsortert. Statsarkivet har underveis gitt råd om arkivdanning og dokumentasjonsstrategier.

Tilgjengelig med Lo-Cloud

Et nytt og spennende prosjekt er et samarbeid om å gjøre film, foto, musikk og dokumenter fra festivalens arkiv tilgjengelig på Lo-Cloud-nettverket.

LoCloud er et prosjekt for tilgjengeliggjøring av lokal kulturarv på nettet, og har som mål å utforske potensialet i sky-tjenester for å hjelpe små og mellomstore organisasjoner til å gjøre sitt innhold tilgjengelig på nett via kulturarvportalen Europeana.

– Dette vil gjøre materialet tilgjengelig for alle med tilgang til Internett. Denne teknologien er forhåpentligvis noe også andre urfolksfestivaler kan benytte seg av i fremtiden. Statsarkivet leverte inn en del materiale og metadata til LoCloud-prosjektet i begynnelsen av året, og skal sannsynligvis i gang videre med arbeidet i løpet av høsten, forklarer statsarkivaren.

Kan kontakte Arkivverket

– Erfaringer fra andre festivaler viser at det dessverre er svært lite dokumentasjon bevart fra den enkelte festival, sier Fossheim. Hun mener det må være naturlig at andre festivaler som også ønsker å sikre arkivene sine for ettertiden tar kontakt med Arkivverket for å diskutere en mulig avlevering av festival-dokumentasjon. 

For Riddu Riđđu Festivála er det viktig å ta vare på dokumentasjonen som viser idealismen som har gjort festivalen mulig, til tross for motbør innimellom.

– Arkivene viser historien til festivalen, hvordan den har vokst seg frem fra en grillfest tidlig på 90-tallet til å bli en internasjonal urfolksfestival 25 år senere. Etterhvert som festivalen vokste seg større, ble jo også arkivmaterialet større. Alle ansatte og stab har vært opptatt av å ta vare på minner, både de gode og de litt mindre gode, alt fra små notater til avisoppslag, for å kunne dokumentere festivalens historie for fremtidige generasjoner, forteller festivalsjef Karoline Trollvik.

Etterhvert trengtes det et system for å lagre arkivmaterialet, og det vokste frem et behov for å ha et system for lett å finne tilbake til ting fra arkivet.

– Vi er derfor svært takknemlige for det gode samarbeidet vi har med Statsarkivet i Tromsø. Er det noe vi trenger fra arkivet, kontakter vi bare dem, og får raskt tilgang til det vi trenger, det er fantastisk!

Det er flere andre arkivinstitusjoner i Norge foruten Arkivverket som tar vare på arkiver etter festivaler. En av disse er Hordaland Fylkesarkiv, som i vår fikk arkivutviklingsmidler til å sikre og ta vare på arkivet etter Vossajazz. 

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar