Veidekke ASA

Byggenæringen må stå samlet

Blogginnlegg   •   nov 17, 2011 14:19 CET

Velger Byggenæringen behovet for egenmarkering fremfor betydningen av å stå samlet, så vil dette kunne få store og alvorlige konsekvenser for næringens rammebetingelser.

Perspektivene om en næring i fortsatt vekst med behov for betydelig kompetanse i en verden hvor konjunkturene fortsatt vil svinge, tilsier ikke en fragmentering av næringens viktige fellessaker, snarere det motsatte.

Denne kronikken står også på trykk i Byggeindustrien .

Under den forrige store konjunkturnedgangen da byggenæringen opplevde at deler av markedet ble halvert og vi mistet mer enn 100 000 arbeidstakere, var vi i manges øyne en næring som fremsto fragmentert uten klare budskap og med tilstrekkelig tyngde. På den politiske agendaen ble vi helt fraværende.

Med etableringen av BNL og et godt og konstruktivt samarbeid med de øvrige organisasjonene i næringen klarte vi å fremstå samlet. Når næringen ble så tydelig fokusert på under finanskrisen i 2008, så er dette konsekvensen av at vi denne gangen evnet å fremstå med en stemme. Selv nå under høstens finansuro trekkes byggenæringen frem som et av få steder hvor myndighetene vil satse hvis uroen fortsetter. Den som er i tvil om betydningen av en samlet næring når det gjelder politisk gjennomslag bør se til våre naboland, som ikke har evnet å stable tilsvarende tyngde bak næringens viktigste organisasjon.

BNL med alle bransjeorganisasjonene er en kompetent organisasjon som har betydd mye for næringens utvikling. Grunnlaget for dette er medvirkning og støtte fra medlemmene i BNL´s arbeid, som tillitsvalgte, gjennom utvalg og på mange andre måter. Men det skyldes også at medlemmene gjennom sine kontingenter har gitt BNL det økonomiske og ressursmessige grunnlaget for å drive sitt arbeid. Det er kun gjennom kontinuerlig arbeid og innsats innen de ulike fagområder at BNL kan opprettholde og videreutvikle en ledende posisjon som representant for næringen.

I en så stor og sammensatt organisasjon som det BNL utgjør, er det ikke unaturlig at det fra tid til annen fremføres kritiske synspunkter. Konstruktiv kritikk skal vi lytte til og ta alvorlig og det gjelder i høy grad også de synspunkter Byggmesterforbundet nylig har kommet med. Jeg har stor forståelse for situasjonen til Byggmesterforbundets medlemmer og de nye utfordringer de står overfor. Når de tar til orde for en sterkere bransjeorganisasjon og videreutvikling av lokalforeningsstrukturen skal vi lytte til det. Jeg registrerer imidlertid at flere av bransjeforeningene, også de som allerede har forlatt BNL, argumenterer med blant annet behovet for egenmarkering. Dette er sikkert viktig for bransjestoltheten, men dersom man i den situasjonen næringen nå befinner seg i, velger behovet for egenmarkering fremfor betydningen av å stå samlet, så vil dette kunne få store og alvorlige konsekvenser for næringens rammebetingelser.

Jeg håper bransjeforeningene ser betydningen og viktigheten av å stå tilsluttet et sterkt BNL. Å forene ambisjonene til de mange bransjeforeningene i BNL har alltid vært en utfordring, men jeg mener at dette er noe vi i betydelig grad har lykkes med. Tretti års sammenhengende virke i denne næringen har gitt meg stor respekt for dem som arbeider i den, uavhengig av hvilken funksjon den enkelte ivaretar. Men jeg har også lært at vi må stå sammen for å bli hørt.

Fremtidens utfordringer krever mer av et samlet engasjement, ikke mindre. Derfor mener jeg at det er et feilspor når det fremføres forslag om et redusert BNL som svar på innspillene fra Byggmesterforbundet. I et intervju i siste nummer av Byggeindustrien lufter BNL´s styreleder tankene på en slankere administrasjon i BNL og til gjengjeld mer prosjektrettet arbeid. Jeg er klar over at dette kun er foreløpige tanker, men jeg vil advare mot en slik utvikling. Kvaliteten, engasjementet og troverdigheten forutsetter kontinuerlig innsats av kompetente og motiverte medarbeidere i en godt drevet og ledet organisasjon.

Vi er i en vekstnæring. Bare de siste tretti årene har volumet innen bygg og anlegg økt med nærmere 60 % i faste priser. Alt tilsier at vi fortsatt vil vokse. Det holder å nevne den demografiske utviklignen, mijøutfordringene , for ikke å snakke om det store offentlige etterslepet. Vi vil også fremover måtte leve med konjunktursvingninger. Det er i dette fremtidsbildet vi trenger gode og forutsigbare rammebetingelser og at vi gjennom samlet innsats klarer å håndtere den største utfordringen: Behovet og tilgangen på kompetanse.

Vi er nå som næring plassert på kartet på en helt annen måte enn før, og vi blir lyttet til. Dette er en posisjon vi kan opprettholde også fremover. Men det forutsetter en fortsatt bred oppslutning om organisasjonen. En splittet næring er en svakere næring. Særlig gjelder det de næringspolitiske spørsmålene. La oss alle fokusere på fremtiden i et utenifra og inn perspektiv, og ikke bli navlebeskuende.

Dette må ikke oppfattes som argumenter mot å tenke forandring og fornyelse i BNL. Tvert om er det en forutsetning for å opprettholde en kreativ og fremtidsrettet organisajon. Prosjektrettede aktiviteter med andre interessenter i næringen som eksempel, kan sikkert være et godt supplement til BNLs arbeid.

Personlig hadde jeg håpet at vi kunne opprette en felles organisasjon som samler alle i vår næring og som ivaretar de viktige næringspolitiske oppgavene kombinert med mange sterke bransjeorganisasjoner som arbeider med sine spesifikke øvrige områder. Veien å gå er ikke å svekke de organisasjonene vi har.