Veidekke ASA

Dagen derpå. Hva nå, LO?

Blogginnlegg   •   jan 08, 2010 14:43 CET

Så var NHO-konferansen et tilbakelagt stadium og jeg er i dag på vei til rådsmøte med både næringsminister Giske og finansminister Johnsen. Det mangler ikke på temaer å ta tak, og vi har nok alle med oss mye av inspirasjonen fra gårsdagen. Selv har jeg gjort meg noen flere refleksjoner om medeierskap, verdiskaping og sykelønn.

På konferansen fortalte jeg at Veidekkes medeierskapsholdning er fundamentert i to viktige forhold. Det ene er spørsmålet om incitamenter: incitamenter som innebærer at du får et direkte økonomisk utbytte av å gjøre en ekstra innsats for Veidekke. Det andre er byggingen av en bedriftskultur: troen på at det å eie en bit av sin egen arbeidsplass skaper en større interesse for Veidekke, at det gir en mer grunnleggende forståelse av hvordan Veidekke fungerer, for hvordan man skaper en solid bedrift som trygger arbeidsplasser og for hvordan eiere tenker. Dette bidrar videre til at medarbeidere møter hverandre på nye arenaer. Når jeg møter mine medarbeidere vet jeg at vi har mer å snakke om sammen enn mange andre bedriftsledere har, og de vet at jeg føler en ekstra forpliktelse til å kunne levere det de forventer.

Dette stopper ikke her. For oss har dette blitt en total arbeidsform. Vi snakker ikke om inkludering i Veidekke. Alle kan bli inkludert i sin egen arbeidsplass. I Veidekke snakker vi om involvering. Involvering innebærer et kontinuerlig engasjement. Det er dette som gir resultater. Økonomiske i form av gode resultater i våre prosjekter og arbeidsmiljømessige i form av høy trivsel på jobben. Dersom vi gjennom vår måte å jobbe på greier å opprettholde dette engasjementet, tror jeg også vi vil se det på utviklingen i sykefraværet. Du kan for øvrig lese mitt innlegg fra november om det vi kaller involverende planlegging her (i Byggeindustrien).

For engasjement, langsiktig og inderlig engasjement, er et hovedpunkt. Det mangler ikke på gode eksempler på bedrifter og offentlige institusjoner som har kunnet vise til betydelig lavere sykefravær etter at de har tatt tak og forsøkt nye metoder. Enten de ligger under paraplyen av forsøk med 6-timersdag, andre arbeidstidsordninger, gledessprederkurs eller hva det måtte være. Felles for de alle er at de greier å skape engasjement i hele bedriften for prosjektet. Dessverre ser vi at de i det lange løp ikke greier å levere lavere sykefravær. Derfor vinner de heller ikke frem på bred front. Det viser seg at engasjementet er vanskelig å vedlikeholde. Derfor har jeg tro på Veidekke-metoden. Ikke inkludering, men involvering der man selv må være med å bidra. Kanskje burde vi også slutte å snakke om inkluderende arbeidsliv, og heller fokusere på involverende arbeidsliv? Du kan for øvrig se seansen fra NHO2010 med Roar Flåthen og meg her:

http://www.terjes-tanker.no/article38709.ece

Som du ser, ser jeg på dette som en helhetlig pakke, der medeierskapet, også i form av aksjer i egen bedrift, er en viktig del av det hele. Det var også ett av SSB-forsker Erling Røed Larsens avsluttende poenger på årkonferansen. Det håper jeg at flere etter hvert ser. Du kan se Røed Larsens innlegg her.

Det var ikke uventet LO-leder Roar Flåthen ikke var avvisende på NHOs årskonferanse til at medeierskap er viktig. Men ser LO hele bildet? Jeg skulle ønske at LO ble med på laget som en aktiv medspiller også her. Det tror jeg arbeidstagerne vil tjene på i det lange løp.