Eiendomsmeg.no

​Det store oppdraget

Blogginnlegg   •   nov 07, 2016 14:48 CET

Det store oppdraget 

PLING! Sa det fra mailboksen, og hodet mitt rykker til som om jeg skulle vært en av Pavlovs hunder. Det var en e-post fra en anbudstjeneste med forespørsel om gratis verdivurdering. Om du ikke visste det, så er det en av de tingene vi eiendomsmeglere gjør i jakten etter nye oppdrag. Vi kommer hjem til deg, gratis og håper at du liker oss så godt at vi får lov å hjelpe deg å selge bolig. Det vi også vet er at når det henvendelsen kommer må du være kjapp, for mailen går ut til veldig mange samtidig!

Ukjent område
Jeg fikk avtalt å komme hjem til kunden, men skjønte at jeg ikke var den eneste, de skulle i alle fall ha besøk av tre til! Når du er relativt fersk i gamet som meg, og jobber over et ganske stort geografisk område er de fleste nabolag litt nye og ukjente, og dette var ikke noe unntak. Befaringen var avtalt noen dager frem i tid, og om jeg var noe ukjent nå skulle jeg i alle fall ikke være det når jeg møtte opp! Tiden i forkant ble brukt på å google seg opp på området, finkjemme kart, kjøre turer i nærområdet og gjøre grundig research på sammenlignbare boliger og nylige salgspriser.

Det første møtet
Det er alltid like spennende, hva som møter deg både av bolig og mennesker. Når dagen endelig var kommet og jeg skulle gjennomgå huset møtte jeg et fantastisk fascinerende ektepar som hadde bodd lenge i en sjelfull og flott villaeiendom. Det viste seg raskt at verdivurderingen var for en grunn. De ville gjerne kjøpe seg noe mindre og enklere. Lysten på oppdraget vokste i takt med den hyggelige befaringen, og etter 3 timer med gjennomgang av både avtaleutkast og bolig ble vi enige. De ville gjerne bruke meg til å selge boligen sin! Jeg må innrømme at det var vanskelig å skjule gleden min når avtalen var signert, og når jeg kom ut i bilen kunne jeg slippe jubelen løs! YESSSSSSS! De ville ha meg! Lille meg! Store boligen! Og i konkurranse med 3 andre! Det var julaften og bursdag på samme dag.

Tålmodighet anyone?
Som du kanskje skjønner, så skulle ikke boligen ut på markedet med en gang. Som det ofte er så ønsker man å finne en ny bolig før man selger sin egen, for å unngå risikoen for å bli sittende uten. Og etter å ha bodd lenge i en bolig man er veldig glad i, så kan det være vanskelig å gi slipp på det man har og finne en ny drømmebolig. Jeg brukte mye tid på kveldene på jakt etter den perfekte leiligheten for ekteparet, og slik holdt vi kontakten på telefon gjennom hele 6 måneder før….

Endelig
Telefonen ringte. Nå var ny leilighet kjøpt og kundene lurte på om jeg var klar for å sette i gang med å hjelpe de med salgsprosessen på deres bolig. Om jeg var? Jeg satte i gang hjulene umiddelbart. Her må det selges mens gresset er grønt! En eldre villaeiendom kan ha sine utfordringer, med nedgravde oljetanker, uleselige servitutter og mange kvadratmeter med bygningsmasse, men det synes jeg bare er gøy og lærerikt. Raskt var vi ute med annonser og visninger, og flere interessenter meldte seg. Etter hvert som det nærmet seg visning og budrunde kjente jeg litt på at jeg syntes det var litt synd. Når boligen var solgt var det jo liksom over, ny prosess, ny bolig. Men vemodet gikk raskt over til spenning og fokus, for nå var dagen her.

Sannhetens time
Alt du gjør i en prosess med et boligsalg ledes inn til et mål, et sluttsignal, målstreken om du vil. Budrunden. Alle timene vi har lagt ned i forkant gjør vi for at budrunden skal gå best mulig. Presentasjon og markedsføring skal treffe målgruppen. Alle potensielle interessenter skal ha fått sett boligen gjennom annonsering og visning, alle skal ha fått svar på det de måtte være usikre på, alle skal ha fått på plass finansiering. De som tror en datamaskin eller algoritme kan erstatte meg, de må tro om igjen! Jeg hadde hatt god kontakt med interessentene på forkant, noe jeg var glad for, det ble nemlig mange telefoner på budrundedagen. Budrunden startet tregt, med interessenter som var sparsomme på informasjonen. Det hadde kommet noen lave bud i forveien, og etter hvert som klokka nærmet seg utløpet av akseptfristen lå vi fortsatt langt under prisantydning. Jeg trodde det ikke, men et snev av usikkerhet bredde seg kanskje likevel. Blir det ikke salg i dag? Må vi kjøre en runde til? Men 5 minutter før 12 brakte det løst! Flere bud kom inn samtidig, også flere på samme beløp. 9.1. Men så stoppet det opp. Før det braket løst igjen! 9.4 – 9.6 og derfra gikk det raskt, og plutselig var vi over prisantydning. Til slutt var vi godt over 10 millioner, en magisk grense, og noe vi hadde satt som målsetning for hva vi skulle klare å oppnå.

Ettertanke
Selger aksepterte det høyeste budet, og var veldig fornøyd med min innsats. Det var selvfølgelig en god følelse, men ingen jubel. Jeg var i modus, det var fortsatt jobb å gjøre, telefoner, mail og SMS haglet inn og det var oppgaver som skulle utføres. Det var ikke før jeg kom hjem om kvelden jeg innså hvor stort dette var for meg.

Dette var mitt største, og viktigste salg så langt. Og alt hadde gått slik jeg hadde planlagt, og med godt utfall. Det var en fantastisk følelse som la seg over meg den kvelden.
Det som sitter mest igjen er følelsen av ydmykhet. Over det å kunne få lov å gjøre dette. Å få lov å ta del i en så viktig del av menneskers liv, og forvalte det kjæreste de eier. Og ikke minst ydmyk ovenfor den tilliten kundene viser meg. Og ikke minst hver dag få lov å gå på jobb og gjøre noe jeg syns er så fantastisk gøy? Men jeg følte også stolthet over min egen innsats. Jeg vet med meg selv at jeg gjorde en god jobb både i salgsprosessen og budrunden. Og ikke minst er jeg stolt over at det var nettopp jeg som fikk oppdraget!
Jeg gleder meg til mange slike salg i årene som kommer, og er klar for å jakte etter nye oppdrag, men uansett hvor mange det blir kommer denne boligen og disse kundene til å ha brent seg fast både i hodet og hjertet mitt for alltid!