Eiendomsmeg.no

Eiendomsmegler og alenemor

Blogginnlegg   •   okt 03, 2016 09:30 CEST

Eiendomsmegler og alenemor

Eiendomsmegler og alenemor, er det mulig å kombinere? Dette er et spørsmål jeg får ofte fra både kunder og venner. Så ofte at jeg gjerne vil fortelle litt om min hverdag etter at jeg fikk jobb som eiendomsmeglerfullmektig i Notar.

Jeg skal ikke påstå at det har vært bare lett, men da jeg solgte min første leilighet rett etter at jeg begynte å jobbe i Notar i august i fjor, visste jeg at jeg hadde gjort det rette. Det var et kjempekick! Følelsen var så intens og full av adrenalin at det nesten var utmattende. Nå går det mer av seg selv, men det kicket kommer alltid til å være der. Eiendomsmegling er avhengighetsskapende.

Omsorgsyrke

Jeg begynte å jobbe som 15-åring og har alltid vært opptatt av å jobbe hardt. Da jeg gikk på videregående på barne- og ungdomsarbeiderlinjen jobbet jeg fullt ved siden av. Drømmen om å bli eiendomsmegler dukket opp på ungdomsskolen, men på det tidspunktet gjorde både geografi og økonomi det umulig for meg å ta et slikt valg.

Grunnen til at jeg da valgte å gå mot et omsorgsyrke var fordi jeg alltid har hatt et ønske om å hjelpe mennesker. Etter en stund i omsorgssektoren følte jeg likevel at noe manglet. Og drømmen som alltid lå der, det jeg virkelig ville, å bli eiendomsmegler forfulgte meg.

Drømmer og fremtidsvisjoner

Grunnen til at det er eiendomsmegler jeg alltid har drømt om å bli, er først og fremst vinnerinstinktet. Jeg ønsket dessuten å lære mer om juss og økonomi. Men samtidig var det å jobbe med mennesker fortsatt viktig for meg.

En av grunnene til at jeg også i voksenlivet ikke turte å fortelle om karrieredrømmen min til noen, var nok at de økonomiske konsekvensene var så store, at det kunne virke urealistisk. Utdannelsen er dyr (om du ikke har mulighet til å flytte til Bø, Sogndal eller Bodø), og i tillegg var jeg i full jobb, som jeg måtte si opp, for å klare å gjennomføre studiet. Jeg er vant til å stå på, og klare meg selv, men med hus- og billån fra før og kun lånekassen å ty til, kunne det føles som et luftslott.

Til slutt kom jeg likevel frem til at jeg har den sammensetningen av menneskelige egenskaper som skulle til for å klare det. En god eiendomsmegler må ha en kombinasjon av råskap, ydmykhet og omstillingsevne og evne til å jobbe knallhardt. Alt dette kjente jeg meg igjen i. Jeg skyldte meg selv å satse alt. Jeg måtte prøve.

Illustrasjonsbilde: Eiendomsmeglere og alenemor

Tilbake til skolebenken

For å gjøre det ekstra vanskelig bestemte jeg meg for å begynne på meglerutdanningen samtidig som datteren min begynte i førsteklasse på barneskolen. Jeg er alenemor og snakket mye med henne i forkant av første skoledag. Vi snakket om forventninger, arbeidsoppgaver, klassekamerater, målrettet jobbing og hvor viktig det er å ha en ordentlig utdannelse.

Jeg vil at datteren min skal våge å drømme stort! Og da kan vel ikke mor være dårligere? Det var disse samtalene som til slutt gjorde at jeg selv bestemte meg for å ta meglerutdanningen. Jo mer jeg snakket med henne, jo mer fristet ble jeg til å begynne og studere selv.

Etter at jeg kom i jobb har jeg lært at en eiendomsmegler som vil lykkes også må være strukturert og disiplinert. Min livssituasjon gjorde dette ekstremt viktig allerede i studiet, og det er minst like viktig nå. Gjennom våre tre års skolegang har vi lært oss at hardt arbeid lønner seg, og at man av og til må sette det sosiale livet til side. Men også at vi må ta vare på den fritiden vi har sammen godt, med lek og latter som kilde til ny energi.

Drømmejobben

Etter endt studie kapret jeg jobb hos den arbeidsgiveren jeg hadde som førstevalg. Et firma som var outsider, litt som meg, med folk som har jobbet hardt for å være der de er. De skulle ikke ansette noen, men jeg klarte å overbevise de om å satse på meg. Er det et kick som slår budrunde og salg, så er det å få jobben du drømmer om!

Folk som spør hvordan jeg klarer å kombinere karriere med å være alenemor, har rett i en ting. Jeg jobber mer enn jeg ville gjort i en A4-jobb. Mye mer.

Men jeg har en fleksibel jobb. Når jeg henter datteren min på skolen og kjører henne på dansetrening, kan jeg dra på eiendomsbefaring i mellomtiden. Når hun legger seg, kan jeg fortsette å jobbe.

Vi har funnet et system som fungerer. Hun gjør aldri leksene alene. Vi sitter sammen og jobber. Jeg sender mailer og forbereder neste arbeidsdag. Om morgenen drar vi alltid sammen. Hun på skolen og jeg på jobb. For meg er dette den perfekte kombinasjonen av struktur i hverdagen med datteren min, og en drømmejobb der jeg får brukt meg selv.

Datteren min sier til alle hun møter som skal selge hjemmet sitt at de må ringe meg. «Mamma er nemlig eiendomsmegler!», sier hun. Det betyr veldig mye for meg at hun er stolt av meg. Og dette er bare begynnelsen. Det er nå det virkelig begynner!