Norsk Landbrukssamvirke

Framtidsbonden er lønnsom og bærekraftig

Blogginnlegg   •   feb 19, 2016 10:39 CET

I denne ukas Brennpunkt får vi inntrykk av at bærekraft og lønnsomhet ikke kan gå hånd i hanske, men det kan det. Og det må det, mener Norsk Landbrukssamvirke.

Økt verdiskapinger er mulig
Verdiskapingen i de grønne næringene kan vokse fra 250 til 750 milliarder til 2040. Det viser anslag fra Nortura og Nibio. Det er slike økonomiske muligheter som burde engasjere norske politikere i 2016. Med oljealderen på hell, må norsk økonomi utnytte de muligheter som ligger i økt verdiskaping fra jord, skog og hav. Den kommende jordbruksmeldingen fra regjeringen Solberg er en ypperlig anledning til å løfte frem den den norske bonden. Da kan det endelig bli fart i det mye omtalte grønne skiftet.

Hva skal Norge leve av etter oljen?
Spørsmålet har vært debattert i mange år. ”Alle” er enige om at svaret er bioøkonomi. Landets fremste forskere utpeker i det tverrfaglige Bioverdi- prosjektet at landbruk, havbruk, helse og industri som de bærende næringene i et grønt skifte.

I Norge bør vi la oss inspirere til å utforme politikk som fungerer for norsk landbruk med utgangspunkt i våre egne muligheter og fortrinn. Vi har store grønne muligheter innenfor bioøkonomien.

Målet bør være at landbruket og bonden spiller en nøkkelrolle i omstillingen av norsk økonomi. Norge har gode forutsetninger til å bli i verdensledende på produksjon av høyverdiprodukter som fôringredienser, biomaterialer og biokjemikaler i tillegg til mat.

Hva er Norges muligheter?
Dagens fiskeoppdrettseventyr er et ektefødt barn av norsk landbruksforskning. Nå forsker vi på om fremtidens husdyrfôr kan dyrkes i havet og i skogen. Dersom vi kan erstatte soya med norsk produsert protein , vil det være et globalt tilsvar på en mer bærekraftig matproduksjon. Norge har begrenset dyrkbart areal, men vi har store skogsområder og en lang kystlinje. Derfor må vi ut i skogen og ned i havet der biomassen er.

Alt ligger til rette for at teknologi og naturressurser i samspill kan og bør bli den viktigste vekstfaktoren for norsk økonomi, arbeidsplasser og velferd de neste tiårene.

Egg er ikke bare mat

Det eksporteres norske husdyrgener fordi vi har gjort noe riktig i norsk landbruk. Det høykompetente norske avlsmiljøet utvider stadig vekk sin kundekrets langt utenfor Norges grenser. Norske Dagros har blitt til vesker som selges hver og en for tusenvis av kroner.
Norske kuskinn er ettertraktet og blir brukt i merkevarer fra Prada, Cartier og Hugo Boss. Råstoff fra norske egg brukes allerede i graviditetstester og om få år kan eggehinnen brukes for å få sår til å gro.

Norsk svinesæd ut i verden
Norsk husdyravl er internasjonalt anerkjent. Det norske selskapet Topigs Norsvin eksporterer 8 millioner doser svinesæd til produsenter over hele verden. Verden har fått øynene opp for de unike kvalitetene ved norsk landbruk.

Den bondeeide matindustrien har klokkertro på verdiskapingspotensialet i biomasse, og har derfor realisert forretningsmuligheter i bioøkonomien lenge før grønn omstilling ble en politisk ambisjon.Landbruk og matindustri i Norge er allerede teknologi- og forskningsdrevet. For å løse fremtidens utfordringer må politikken fremme mer forskning og innovasjon slik at vi kan skape verdier av naturressurser på stadig nye og spennende måter.

Norsk landbruk er bærekraftig – det er fortrinn som kan videreutvikles

Brennpunkt har satt et prisverdig søkelys på utviklingen i norsk jordbruk. Det er inspirerende å se hvordan sveitserne har tatt grep for å utnytte sine arealressurser. Vi benytter oss også av arealressursene, men vi er også stolte av å si at det vi trenger av importert soya er GMO fri og kanskje verdens mest bærekraftige.

Den kommende jordbruksmeldingen er en gylden anledning til å stake ut kursen for fremtidsjordbruket. Når verdiskapingen kan tredobles, samtidig som forbrukerne sikres på nok, trygg og sunn mat, er det ikke en kardinal feil at det ikke utnyttes?

Sveits har lyktes med sin jordbrukspolitikk. Det kan Norge lære av. Ikke ved å kopiere, men ved å utnytte de norske fortrinn og moderne muligheter.