Plan Norge

Frigjøring krever utdanning

Blogginnlegg   •   aug 10, 2012 15:39 CEST

Frigjøring krever utdanning

Plans generalsekretær Helen Bjørnøy og leder i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Erik Schreiner Evans svarer utviklingsminister Heikki Holmås om norsk utdanningsbistand i Klassekampen 10.august.

I sitt innlegg i Klassekampen 3. august forsøker utviklingsminister Heikki Holmås å dekke over tallenes krystallklare tale: Nemlig at Norge både i 2010 og 2011 brukte mindre i kroner og øre på bistand til utdanning enn i 2005, da de rødgrønne tok over. Dette til tross for at bistandsbudsjettet i samme periode har økt med nærmere 10 milliarder.

Holmås har rett i at antall barn i verden som går på skole har økt raskt de siste årene. Det understreker imidlertid kun et uforståelig paradoks i regjeringens bistandspolitikk: Regjeringen kutter i et område der vi vet at bistanden leverer gode resultater.

Fortsatt står imidlertid 61 millioner barn uten skolegang, og som Holmås selv nevner er kvaliteten på undervisningen ofte svært dårlig. I dag er det 43 elever per lærer i Afrika Sør for Sahara. Under slike forhold sier det seg selv at det er vanskelig å lære. I et land som Ghana, der 8 av 10 går på skole, kan bare 19 % av guttene og 12 % av jentene lese en enkel setning i 5. klasse.

Vi ser også at høyere utdanning ikke kan vise til samme positive utvikling som grunnskole. UNESCO estimerer at kun 7 % tar høyere utdanning i Afrika sør for Sahara, og tallet har steget svake 2 % på ti år. Hvis Holmås har et fokus på innhold og kvaliteten i utdanningen, vil han se hvor uløselig den er knyttet til høyere utdanning gjennom f. eks god lærerutdanning. Det er bra at Holmås har som mål for utviklingspolitikken at «fattige land skal blir bedre i stand til å styre selv». Men det er svært vanskelig å se for seg bedre lokal styring av områder som skatt, energi og miljø uten en ny generasjon med tilstrekkelig utdannede unge mennesker.

Utdanningsbistanden skal selvsagt ha som mål å bygge opp myndighetens evne til selv å ivareta egne innbyggeres rett til utdanning. Det er heldigvis riktig som Holmås skriver at afrikanske land bruker stadig mer av egne budsjetter på utdanning. Snarere enn et argument for at bistand ikke lenger er nødvendig, er dette imidlertid et eksempel på manglende samsvar mellom donorenes og mottakernes prioriteringer. Rekordlave 5,5 prosent av norsk bistand går nå til utdanning. Til sammenligning går i gjennomsnitt 18,9 prosent av statsbudsjettene til utdanning i Afrika sør for Sahara.

SAIH og Plan Norge er glade for at utviklingsministeren i Stortingets spørretime 30. mai varslet at «det er behov for å vurdere hvordan vi kan satse mer på utdanning fram mot budsjettet for 2013». Vi forventer at statsbudsjettet for neste år inneholder både en økning i bevilgningene og en konkret plan for opptrapping av andelen av bistanden som går til kvalitetsutdanning.