H. Lundbeck AS

Mer enn gode råd og stengetider

Blogginnlegg   •   feb 22, 2013 11:59 CET

Ifølge internasjonale undersøkelser får bare én av tjuefem pasienter med alkoholavhengighet i Norge et anstendig tilbud i helsevesenet. Om dette tallet er i nærheten av å være korrekt, er dette ikke noe mindre enn en helsemessig skandale. Allikevel er norske politikere rørende enige om at vi er verdensmestre i alkoholpolitikk. Begrunnelsen er at vi i Norge er drivende dyktige til å gjennomføre kombinasjonen av holdningskampanjer, restriksjoner og avgifter.

Gode holdninger, høye priser og begrensede åpningstider kan forhindre mange av de skadelige effektene av alkohol. Dette arbeidet er både riktig og viktig. Men hva tilbyr vi de som allikevel har fått alvorlige problemer? De aller fleste møtene med helsevesenet skjer på fastlegens kontor. I dag har legene høyt arbeidspress, dårlige verktøy for å avdekke alkoholproblemer, og ingen faste takster som gjør det enkelt for legen å starte behandling. Samtidig er det uavklart om legene skal forsøke å starte enkle tiltak mot alkoholproblemene, eller om denne hjelpen skal tilbys i spesialisthelsetjenesten på sykehusene. Det finnes nemlig heller ingen offisielle behandlingsretningslinjer som hjelper pasienter og leger til å finne frem til den beste behandlingen. Det hjelper lite at de fleste leger er oppriktig engasjert i pasientenes beste, når rammebetingelsene for å gjøre en god jobb er så til de grader elendige.

I Norge finnes det opptil 300.000 mennesker eller flere som har et svært høyt alkoholbruk. Et forsiktigere anslag er at om lag 100.000 mennesker i Norge oppfyller diagnosen «alkoholavhengig», en medisinsk diagnose som også innebærer at det finnes medisinsk hjelp. Uten god hjelp vil noen få av disse pasientene allikevel redde seg ved egen viljestyrke, andre vil finne hjelp andre steder som i private institusjoner, mens de fleste vil leve et liv med fornedrelse, ødelagte relasjoner og gjentatte nederlag. Denne katastrofen viser også hva vi har å tjene på bedre behandling. Kan vi tenke oss hvilke enorme verdier i kan skape både for enkeltpersoner og samfunnet hvis vi kan gi bedre hjelp til mennesker med alkoholavhengighet? Hva vil dette bety for ektefeller, barn og venner? Ifølge norske tall kan vi spare en årlig sum på 20 milliarder kroner og skape enorme personlige og sosiale gevinster hvis vi kunne unngå skadelig alkoholbruk.

Alkoholavhengighet og skadelig alkoholbruk rammer mange flere mennesker enn vi liker å tro. Mange mennesker med alvorlige alkoholproblemer er i en vanlig jobb, bor i et vanlig hus og har både partner og barn. I det siste har uttrykket «passiv drikking» også dukket opp som et begrep i alkoholdiskusjonene. Det kan være lett å latterliggjøre et begrep som «passiv drikking», men den egentlige meningen bak begrepet er ingenting å le av: Avhengighet til alkohol får alvorlige konsekvenser for mange flere enn de som løfter flasken til munnen. 

Stortinget behandler nå den endelige versjonen av en ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk i Norge. I utgangspunktet var dette en melding som enda en gang fokuserte på det vi gjør veldig bra innen forebygging og regulering, og hoppet elegant over ambisjoner om bedre behandling. På sin vei gjennom Helse- og omsorgskomiteen ble det derimot gjort noen viktige endringer. Alle partiene i komiteen har nå bedt Stortinget om å vurdere en fast behandlingstariff og tydelige behandlingsretningslinjer for alkoholavhengighet. Dette er et lite tillegg i en komplisert og omfattende melding, men et svært viktig gjennombrudd for de mange som lider under eget eller andre menneskers alkoholbruk.

Når alle partiene i Helse- og omsorgskomiteen står bak dette ønsket, er det også grunn til å håpe på at Stortinget vil sørge for at arbeidet med behandlingstakster og retningslinjer blir en realitet. Helse og omsorg kan bli et av de viktigste temaene i den kommende valgkampen. Da er det betryggende å se at ønsket om bedre behandling av alkoholavhengighet er et bredt forankret ønske, og ikke et tema som risikerer å bli offer for politisk maktkamp og tautrekking. Samtidig er det viktig at våre stortingspolitikere ikke slår seg til ro med formuleringene i rusmeldingen, men også husker dette viktige temaet i den kommende stortingsmeldingen om folkehelse.

Mange vil være kritiske til at vi i legemiddelindustrien skal be om mer behandling. Men dette spørsmålet handler om mye mer enn bare flere piller. I Lundbeck har vi forsket på og utviklet legemidler mot sykdommer i sentralnervesystemet i mange år. Vi har lært at god behandling ofte er sammensatt, og at legemidler ofte bare er et av mange verktøy. Vi har også lært at psykiske sykdommer og avhengighet fortsatt er tabubelagt. Og nettopp tabuene er kanskje det største hinderet for god behandling av alkoholavhengighet. Internasjonale studier er tydelige på at den første enkle samtalen med fastlegen og en enkel oppfølging, kan være en svært effektiv start på behandling av skadelig alkoholbruk og avhengighet. Med store tabuer knyttet til alkohol og avhengighet, vil det fortsatt være opp til den dyktige fastlegen å stille det forløsende spørsmålet: Hvor mye drikker du?