Norsk Landbrukssamvirke

Rekordlave priser truer meierisektoren i Norge

Blogginnlegg   •   feb 16, 2016 08:40 CET

Melkeprisen i New Zealand, EU og USA er rekordlav og på vei videre nedover. Verdens melkebønder sliter voldsomt. Det forventes ingen bedring i år. Også norske bønder og melkeindustrien her hjemme vil merke effektene.

Det produseres alt for mye melk i forhold til det som etterspørres globalt. Kina har økt melkeproduksjonen for å gjøre seg mindre avhengig av import. EU, som er blant de største produsentene og eksportørene, har økt produksjonen med to prosent i 2015.

Dette er dobbelt så mye som Europakommisjonen forventet. EU-bønder sliter i tillegg med at Russland har stoppet all import fra EU. De andre store produsentlandene - USA, New Zealand og Australia – har opprettholdt et høyt produksjonsnivå.

Samtidig har etterspørselsveksten sviktet som følge av lavere økonomisk vekst i store deler av verden.

Ingen bedring i 2016

Verdens melkebønder håper på rask markedsbalanse og høyere priser.

Det er imidlertid lite som peker mot snarlig bedring. Produksjonen ser ut til å forbli høy i 2016, og det er tvilsomt om etterspørselen vil ta seg nevneverdig opp.

Lagrene med meieriprodukter bygger seg opp. Prisene har sunket ytterligere siden nyttår. Dette har fått New Zealands meierikonsern, Fonterra, til å nedskalere fremtidig melkepris i sine prognoser.

Meierigiganter

Fonterra er i likhet med TINE et samvirkeforetak som er eid og styrt av melkebønder.

Fonterra er imidlertid en gigant som foredler 20 milliarder liter melk årlig, omtrent 15 ganger så mye som TINE, og eksporterer meieriprodukter til alle verdenshjørner.

Fonterra, det europeiske Arla, og et knippe andre enorme konserner dekker vesentlige deler av verdens meierimarkeder.

Når Fonterra forventer vedvarende lave melkepriser, er det mye som taler for at prisene vil forbli lave også i Europa, USA og andre deler av verden.

Melkebønder i Europa må gi opp

Inntektene til melkebøndene i EU dekker ikke kostnadene. Svenske bønder får nå langt under tre kroner literen for melka de selger.

Det er for tiden stort oppstyr i EU om problemene. Myndighetene i Frankrike krever politiske strakstiltak.

Europakommisjonen, med president Junker i spissen, står imidlertid fast på at markedet må tilpasse seg situasjonen. Det er derfor mye som tyder på at mange melkebønder i Europa vil gi seg og at utviklingen mot færre og trolig større melkebruk vil skyte fart.

Norske bønder er delvis skjermet

Norsk melkepris bestemmes ikke av prisene på verdensmarkedet. Prisen fastsettes i jordbruksoppgjøret.

Norske bønder er derfor skånet for de enorme økonomiske problemene som nå rammer europeiske kollegaer. Gapet i pris mellom Norge og Danmark, Sverige, resten av Europa og verden for øvrig byr imidlertid på vesentlige utfordringer for meierinæringa også i Norge.

Skremmende importvekst

Importen av meieriprodukter, særlig fra EU, har eksplodert de siste årene.

Osteimporten er mer enn firedoblet siden år 2000. Importen av yoghurt er tidoblet på ti år. Mye ost importeres tollfritt innenfor kvoter som er bestemt i handelsavtaler.

Men stadig mer ost og yoghurt importeres med full toll.

Valutagevinsten er oppspist

Tollsatsene er ikke nok til å utligne prisforskjellene mellom norske og utenlandske varer.

Når prisene i EU og resten av verden stuper, så forsterkes denne effekten. Prisfallet på melkeprodukter har vært så stor at det har spist opp de positive effektene av en styrket kroneverdi.

Store og varige konsekvenser i Norge

Dersom EU-landbruket tilpasser seg et lavere prisnivå gjennom strukturrasjonalisering og effektivisering vil det kunne få store og varige konsekvenser her hjemme.

Dette er bekymringsverdig for norske bønder og for norsk matindustri.

Det bør også i høyeste grad bekymre norske politikere i regjering og på Stortinget, som har som mål om å øke norsk matproduksjon.

Kronikk skrevet av Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke.