Skip to main content

LAVUTSLIPPSSONER KAN LØSE DÅRLIG OSLO-LUFT

Nyhet   •   okt 14, 2016 10:57 CEST

​​​​​Kartet viser hvilke områder som vil ha størst reduksjonen i NO2-konsentrasjonen i løpet av et år.

I dag ble konseptvalgutredningen "Lavutslippssoner i Oslo" publisert. Den er et av stegene mot å bedre luftsituasjonen i Oslo, som for et år siden ble domfelt av EFTA for å være for dårlig.

Utredningen er laget av COWI på oppdrag fra Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel, i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU).

I utredningen anbefaler Bymiljøetaten i Oslo kommune at hele Oslo blir en såkalt lavutslippssone, skriver NRK fredag 14.10.2016. Konseptet som gir størst reduksjon i NO2-utslipp og dermed størst helsemessig gevinst, innebærer at tunge kjøretøy som ikke tilfredsstiller Euro 6-krav, samt alle lette dieselbiler, må betale en avgift for å kjøre innenfor bygrensen.

– I dag er det cirka 200 000 mennesker i Oslo som er utsatt for utfordringen med den dårlige luftkvaliteten. Ved å velge det konseptet for lavutslippssoner som vi har kommet frem til, går det nesten ned til null i 2022, sier prosjektleder for utredningen, Tom Henry Knudsen i Bymiljøetaten til NRK.

Norge er luftversting

I oktober i fjor ble Norge dømt i EFTA-domstolen, for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Norge fikk dommen etter ikke å ha fulgt opp med en forpliktende plan til ESA (EØS-avtalens overvåkingsorgan) for å forbedre situasjonen.

Luftkvaliteten i flere norske byer er for dårlig, og de høyeste tillatte grensene for utslipp brytes i lange perioder hvert år, særlig på vinteren. Oslo er en av verstingene i landet på overskridelser av grenseverdiene.

– Utredningen viser at trafikantbetaling er svært virkningsfullt for å påvirke luftkvaliteten. Ved å gjøre det dyrere å bruke de kjøretøyene som forurenser mest, blir de som brukes mest solgt ut av Oslo-regionen, mens de øvrige brukes mindre. Dette vil gi en rask forbedring av luftkvaliteten i byen. Det kan alle glede seg over, men særlig barn, gamle og folk med luftveislidelser, sier Bernt Sverre Mehammer, fagansvarlig for analysene COWI har gjort i oppdraget.

Vil redusere helserisiko

Luftforurensning er et storbyproblem som kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjerte-karsystemet. Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering også kan bidra til utvikling av sykdom. Dette skrives i konseptvalgutredningen som ble utgitt i dag.

Etterlyser teknologisk utvikling

Stein B. Olsen, avdelingsleder for Vann og miljø i COWI, mener at informasjonen om luftsituasjonen i Norge kunne ha blitt bedret av større teknologisk utvikling på luftmålingsfeltet.
– I dag står det store og kostbare målestasjoner for luftkvalitet rundt om i norske byer og ved høytrafikkerte veger. Kostnadene begrenser sterkt hvor mange stasjoner som kan etableres, og dermed blir også faktagrunnlaget begrenset. Man vet dermed langt ifra nok om hva beboerne i byene utsettes for av dårlig luft, sier Olsen.

Han sier at det kan ha en betydelig helsegevinst dersom dagens måleutstyr kunne forbedres, og etterlyser innovasjon.

– Mange dør årlig eller får kraftig redusert livskvalitet som følge av dårlig luftkvalitet. Luft griper inn i alt – i hele byutviklingskjeden – og det er viktig å være visjonære for å drive fagmiljøet og den teknologiske utviklingen fremover. Vi er nå i startfasen av et samarbeid ledet av NILU, hvor vi skal forsøke å løse nettopp disse utfordringene, sier Olsen.