Derfor er strømprisen rekordlav

Strømprisen i Sør-Norge var i 2015 på sitt laveste nivå på 15 år. Alt tyder på at strøm vil være billig i mange år fremover.18 øre per kilowattime ble fasiten for gjennomsnittlig engrospris (eks. mva) i 2015. Strømprisen falt dermed hele fem øre fra året før. Årsaken er varmt og vått vær, mer fornybar kraftproduksjon og fall i kullkraftprisen.

Vinteren 2014 var historisk mild, og årets vinter fortsatte i samme spor. Det kontinuerlige fraværet av vinter resulterte i et overraskende stort fall i engrosprisen på strøm. Store snømengder i fjellet bidro til å holde strømprisen nede. For selv om fyllingsgraden i de norske magasinene var på et normalt nivå i vårmånedene, måtte vannkraftprodusentene rydde plass til vannet som ville komme når snøen smeltet.

I mars offentliggjorde Kina planer om å redusere sitt forbruk av kull. Den nye politikken fra Kina overrasket markedet og resulterte umiddelbart i lavere kullpriser. Kull er en mye brukt kraftproduksjonskilde i Europa og i direkte konkurranse med strøm.

Negative priser
Midt i april opplevde vi negative priser i et helt døgn i Tyskland. Negative priser betyr at forbrukeren får betalt for å bruke strøm. Årsaken til de negative prisene var stor vindkraftproduksjon i kombinasjon med at de gamle kullkraftverkene ikke ble skrudd av.

Mai måned ble annerledes. Varmen uteble og i fjellet var det fortsatt skiføre. Prisnedgangen på strøm kom som følge av mer regn og snø enn normalt. I mai måned ble deg også satt rekorder innen fornybarproduksjon i Tyskland, som gir lave priser også i Norge.

Redusert forbruk og høy produksjon av strøm i Sverige i juni, fikk engrosprisen på strøm til å stupe til det laveste nivået siden 2002.

Dårlig sommervær
Sommerværet ble aldri det helt store, men trøsten får være at det ble sommerens strømregning heller ikke. Selv om mange av oss hadde full effekt på terrassevarmerne, ble det totale strømforbruket likevel lavt. Snøsmelting skapte produksjonspress i juli, og samtidig fordampet det mindre vann enn normalt som følge av det kjølige været. I fjellet regnet det dessuten nesten annenhver dag, så årets sommer bød virkelig på tøffe konkurranseforhold for vannkraftprodusentene.

Gjennomsnittlig engrospris (eks. mva) i Kristiansand steg fra 8 øre per kilowattime i juli til 10,5 øre i august. Prisen var likevel godt under halvparten av det den pleier å være på denne årstiden. Energi- og råvarepriser fikk også en knekk som følge av børskrakk i Asia. Når børsen i Kina faller, faller alle andre børser og råvareprisene falt enda brattere enn tidligere

Historisk lave priser
Ekstremværet «Petra» presset strømprisene ned til historisk lave nivåer for september.
«Petra» førte ikke bare til flom i deler av landet, men la også igjen store vannmengder som ble brukt til å produsere kraft. I et marked som fortsatt var preget av en sterk tilbudsside, bidro «Petra» til å presse prisene ytterligere.

I oktober måned økte strømprisen kraftig. Høstferien bød på knallvær, som fortsatte uken etter. De fine dagene var kun avbrutt av spredte byger. I slikt vær er kraftproduksjon fra vindmøller nesten fraværende, og nattemperaturene falt til nivåer som får strømforbruket til å øke. Prisbildet ble også preget av beslutninger rundt svensk kjernekraft. Svenskene har bestemt seg for å fase ut fire av totalt 10 kjernekraftanlegg (blokker) innen 2020. Strømprisene forventes å være så lave at det ikke vil være lønnsomt å produsere med disse enhetene.

November var full av regn og vind, og mildere enn vanlig. Derfor ble strømprisen lavere enn forventet. Strømprisene er også under press på grunn av svake priser på andre energiformer som olje, gass og kull. Overføringskabler nordover mot Finland, østover mot Sverige og Øst-Europa og sørover mot Tyskland og Nederland, gjør at strømprisene i nabolandene påvirker vår egen strømpris. Her hjemme fikk påvirket også politisk enighet om statsbudsjettet strømprisen, med blant annet økning i forbruksavgiften fra 1. januar 2016.

Veldig billig – veldig lenge
Klimaet påvirker i stor grad strømprisene, men også andre faktorer er med på å trekke ned de langsiktige prisforventningene i strømmarkedet. Subsidiering av fornybar kraft har gjort Sverige til Norden største vindkraftprodusent. Danmark bygger også mye ny vindkraft, og Norge øker kapasiteten innen vannkraft.

Fra Finland venter vi inn ny kjernekraft, mens i Tyskland bygges det subsidiert vind- og solkraftproduksjon. I det store bildet har dette resultert i et overskudd av kraft i hele Nord-Europa.

Selv kullkraft er blitt billigere i Europa. Det er ikke bare oljeprisen som har falt mye det siste året, men også kull- og gassprisen har falt på grunn av lavere økonomisk utvikling og større tilbud enn etterspørsel etter energi i Europa. Også prisen for å slippe ut CO2 holder seg lav siden det er overskudd av utslippsrettigheter i Europa. Lavere strømpriser i Europa er med å trekke ned strømprisene her hjemme.