Skip to main content

Den frittstående rådgivningsbransjen svarer DNB

Pressemelding   •   feb 22, 2017 07:30 CET

Vi har med interesse fulgt DNs oppslag om fond og spareprodukter den siste tiden, og vi bet oss særlig merke i at sjefen for Norges største bank gikk ut og ba kundene bytte fond hvis de er så misfornøyde.

Innlegget er signert Christian Kallevig Arnesen og Eirik Furuseth, partnere i Finansco Rådgivning AS.

Forbrukerrådets fagdirektør finans, Jorge Jensen, mener Bjerke undervurderer hvor vanskelig det er å velge riktig fond.

– Her er det ikke noen manual man kan slå opp i. Fondskunder velger det de får anbefalt, og måten det blir presentert på, gjør at de ofte velger feil fond, sier han til DN

Det ble også kjent at halvparten av pengene som spares i norske aksjefond, er plassert i tre av de dårligste fondene. Det desidert største fondet for småsparere i Norge er DNB Norge, hvor 112.000 kunder har plassert totalt 7,5 milliarder kroner. Dette underbygger jo bare Jorge Jensens kommentar.

Frittstående investeringsrådgivere

For oss som i mange år har vært en del av investeringsrådgivningsbransjen, og ikke minst som representanter for frittstående investeringsrådgivere, er dette en god anledning til å komme på banen og forklare litt om alternativene som «ikke-profesjonelle» investorer (eller «folk flest» om man vil) har til å velge spareprodukter på egenhånd.

Det har de senere årene vært en rivende positiv utvikling i kvaliteten blant investeringsrådgivere og på tjenesten investeringsrådgivning. Det er flere årsaker til dette, men den viktigste årsaken finner vi i den nå meget strenge reguleringen, og det omfattende profesjonsansvaret en profesjonell investeringsrådgiver må etterleve.

Det er rådgivers ansvar å gi egnede investeringsråd

Det er rådgiverens profesjonsansvar at kunden fullt ut forstår hva han eller hun investerer i, nærmere bestemt får investeringsråd om å investere i. Og minst like viktig; det er rådgiverens profesjonsansvar at investeringene som foreslås er egnet og hensiktsmessige for den enkelte kundes formål. Det er blant annet disse bestemmelsene som gjør at vi nå ser at rådgivingsselskapene som har anbefalt å kjøpe kraftig belånte kopiaksjer (CFD’er) blir fratatt lisensen/konsesjonen. Med dette som bakgrunn er det vår spådom at også selskaper som selger «aksjekupongbevis», «autocalls» og warrants kommer til å få problemer fremover.

Profesjonelle investorer kjøper ikke «lottokuponger»

Etter vår vurdering er det ekstremt vanskelig å forstå hvilke kunder disse alternativene skulle være egnet og hensiktsmessige for. De profesjonelle investorene kjøper ikke finansielle lottokuponger, mens reguleringen – i hvert fall etter vår vurdering – gjør at profesjonelle investeringsrådgivere i praksis ikke kan anbefale produkter med negativ avkastningsforventning.

I tillegg til strengere regulering har også Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere «AFR» bidratt til å heve bransjestandarden, og forhåpentligvis øke forståelsen for vår profesjon. Dessverre ser vi fortsatt at det er for få som sjekker om sin rådgiver er autorisert.

Bør DNBs kunder forvente at banken anbefaler bedre spareprodukter?

Siden bankenes investeringsrådgivere er underlagt samme profesjonsansvar som oss som jobber i de frittstående miljøene, er det vanskelig å ikke gjøre seg opp noen betraktninger rundt Rune Bjerkes utspill i DN. Burde ikke kundene som har valgt å motta tjenesten investeringsrådgivning fra DNB kunne forvente at banken selv tok kontakt for å bytte ut spareprodukter som ikke fungerer? Investeringsrådgivere er etter gjeldende regelverk pliktige til å velge det beste tilgjengelige alternativet. Ut fra Bjerkes uttalelser står det tilbake et inntrykk av at DNB-kundene enten ikke mottar investeringsrådgivning fra banken, eller så virker ikke investeringsrådgiveren som han/hun skal.

Hvis ikke det å få investeringsrådgivning betyr at spareproduktene og investeringene blir fulgt opp, hva betyr det da?

Å velge investeringsrådgivning skal være å velge trygghet!

Her kan man lese om hva investeringsrådgivning betyr hos en frittstående utfordrer til de store bankene.

Finanscos seks bud for trygg og god investeringsrådgivning:

  1. Rådgiveren bør ikke motta penger fra andre enn kunden direkte, og du bør handle på nettopris.
    Hvis rådgiveren mottar returprovisjoner som beholdes er det ikke du som er oppdragsgiver, men produsent/forvalter av spareproduktet du får anbefalt. Det er da nærliggende å kalle det du får for produktsalg og ikke rådgivning.
  2. Rådgiveren bør i minst mulig grad ta betalt for transaksjoner.
    Hvis rådgiverens incentiv er at du skal gjøre transaksjoner blir transaksjonshyppigheten for høy.
  3. Rådene må være individuelt tilpasset deg og din økonomi. For å oppnå dette må det gjøres en grundig kartlegging av din økonomiske situasjon, risikotoleranse tidshorisont og ditt kunnskapsnivå før det gis investeringsråd.
  4. Rådgiveren bør være tjent med det kunden er tjent med.
    Siden både verden og din situasjon er i stadig endring bør dette gjenspeiles i dine investeringer. Dette sikres best om rådgiveren har sin (økonomiske) motivasjon knyttet til oppfølgingen av dine investeringer.
  5. Det bør også foreligge en plan for uttak fra investeringene.
    Det bør ikke bare være en plan for hvordan du skal investere midlene, det bør også foreligge en plan for realisasjon – en uttaksplan.
  6. Aldri invester i noe du ikke forstår fullt ut.
    Styr unna derivatprodukter, med mindre du har svært gode matematiske ferdigheter. Det er stort sett alltid bedre å kjøpe de underliggende verdipapirene enn å kjøpe finansielle veddemål på hvordan de skal utvikle seg.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar