Verdens matvaredag: - Behov for et skifte i verdens matsystem

- Familielandbruket har alltid vært en sikkerhet, både nasjonalt og globalt. Behovet for mat på eget ressursgrunnlag vil øke i årene fremover, sier assisterende generalsekretær Rune Arctander i FN-sambandet. 

Den 16. oktober er Verdens matvaredag. FN har valgt å gjøre 2014 til FNs internasjonale år for familielandbruket.

Stor bruk for de små

Selv om de er små leverer familielandbruket over 70 % av den maten vi spiser, på verdensbasis. Noe av hemmeligheten er at de greier å nyttiggjøre seg av små arealenheter hvor maskineri verken er ønskelig eller effektivt.

Familielandbruk er gårdsenheter, ofte små, som er tuftet på familiemedlemmers arbeidskraft. 500 av verdens 570 millioner gårdsbruk drives som familiebedrifter, og 4 av 10 mennesker i verden har dette som sin hovedinntektskilde.

Verdens sultne lever av å produsere mat

Av de om lag 800 millionene som sulter i verden er mange familiebønder. Klimaendringene vil ramme disse menneskene hardest. Uforutsigbare regntider og voldsom tørke kan ødelegge livsvilkårene deres. Det er derfor helt avgjørende med en satsning på familielandbruket verden over.

Behov for et skifte i verdens matsystem

På samme måte som man i 1975, med FNs kvinneår, stod for et skifte i måten man tenkte om kvinner og likestilling er det nå behov for et skifte i verdens matsystem:

- Familiebøndene benytter billige og klimavennlige metoder som beskytter jordsmonnet, lagrer klimagasser i jorda og tar vare på økosystemet rundt dem. Familielandbruket er arbeids- og kunnskapsintensivt, men kan gi gode inntekter, samtidig som det gir motstandskraft mot klimaendringer og trygghet mot avlingssvikt. Fattige familiebønder kan raskt utvikle sitt produksjonspotensial, oppsummerer Arctander. 

Familielandbruk handler om forebygging

Verdens matvareprogram (WFP) sørger for mat til de internt fordrevne i Irak, i det borgerkrigsrammede Syria, i Den sentralafrikanske republikk, til ofrene for krigen i Gaza, for å nevne noen av de 75 operasjonene WFP bidrar til i dag.

Verdens helseorganisasjon (WHO) er blitt kritisert for å ha vært for sent ute i møte med Ebolautbruddet i Vest-Afrika.

- Det er viktig at FN nå tar i bruk hele verktøykassen sin, sier Arctander. Han mener FN-systemet har den ekspertisen som skal til, både på nødhjelp, kriseberedskap, helsekompetanse, informasjonskampanjer, matprogrammer og forebyggende arbeid. Arbeidet mot en matkrise i kjølvannet av ebola må påbegynnes nå. Her er det også nødvendig å tenke lenger enn bare matforsendelser. En langsiktig strategi som styrker lokalsamfunnene og nasjonal matsikkerhet må på plass.

Det er FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) som står for markeringen av Verdens matvaredag. 

Illustrasjonsfoto: FAO.