Skip to main content

Gjør gull av stordata

Nyhet   •  jul 03, 2015 10:49 CEST

Bredbånds-, forsikrings og dagligvarebransjen ser mulighetene for å gjøre gull av stordata.

Oslo: Dagligvarehandlene har begynt å ta i bruk stordata for å finne butikkplasseringene som gir den et størst mulig kundegrunnlag uten å kannibalisere på andre egne butikker. Det gjøres ved å mate kartene med befolkningsdata fra SSB.

I kartet kan du selv se eksempler på hvordan stordata brukes allerede i dag.

Men dagligvarekjedene kan også bruke data til å avgjøre hvilken butikktype de skal velge når de har funnet riktig sted.

Takket være demografidata fra SSB kan dagligvarekjedene vite det gjennomsnittlige utdannings- og inntektsnivået i området de skal etablere seg. Om de ønsker, kan de koble på Kjøretøyregisteret og få vite hvilke biler beboerne i området eier. På toppen kan de legge data fra kundekort. Til syvende og sist kan utdanningsnivået til naboen din være en liten brikke som er med på å avgjøre om det blir Kiwi eller Meny på hjørnet.

Dataene skal ikke kunne identifisere enkeltpersoner og er begrenset til snittall i grunnkretser på et større antall mennesker eller i rutenett på 100 ganger 100 meter.

Men stordata kan brukes til mye, mye mer enn å plassere butikker. For eksempel vet nå bredbånds­leverandører nøyaktig hva det koster å grave i akkurat din plen.

– Det er mye lettere å kunne selge noe til noen når du kan gi en pris på minuttet. Du får kunden når han er giret, sier Patrick Braseth (29), som selger fiber på vegne av Broadnet.

Etterhvert skal hele Norge bygges ut med fiber. Det avgjørende er å finne de mest lukrative områdene først.

– Vi har 110.000 bedrifter i Norge. I dag er det kanskje 20.000 som har fiber. Kampen om disse er beintøff, det sier seg selv, sier Thomas Amundsen, som er salgsansvarlig i Broadnet.

Knallhard konkurranse

– Før kunne det ta 14 dager til tre uker før kunden fikk beskjed om hva det kostet å grave fiber. Vi er i et konkurrerende marked, hvor lokale aktører kan gi en pris på en dag eller to, sier Amundsen.

Men takket være informasjon fra en rekke ulike databaser sydd sammen i ett kart, kan man nå beregne prisen bare ved å taste inn adressen.

Bredbåndsbransjen er en av flere næringer som nå ser mulighetene for å grave gull i stordata og skaffe seg konkurransefortrinn.

Dette er stordata

Stordata, eller big data, kan være et litt ullent moteord. I bunn og grunn handler det om at stadig mer informasjon nå er digitalisert. Dermed blir informasjonen mer søkbar, enklere å sammenføye med annen informasjon og mulig å behandle med datakraft som langt overgår menneskets.

Ordskiftet om stordata har i stor grad handlet om hvordan selskaper nå samler inn ny informasjon om oss på nettet, for eksempel gjennom kjøp i nettbutikker eller digitalabonnement på aviser. Men stordata kan like gjerne handle om å utnytte digitalisering av informasjonen som har eksistert i årevis.

Bruker smarte kart

Broadnet tar utgangspunkt i Kartverkets felles database. Deretter berikes kartene (tilføres nye data).

Egne kundedatabaser, kommunenes graveregler, Riksantikvarens liste over kulturminner – alt kan puttes inn i det samme kartet og gi selskapet et komplett bilde av faktorene som avgjør hva det vil koste å grave fiberkabler hjem til deg.

Gjennom regnskapsdatabaser kan selskapet få vite hvor mange som jobber på de forskjellige bedriftsadressene når de skal selge firmapakker.

Takket være Norges Geologiske Undersøkelsers laserskanning av hele det norske terrenget kan de kjenne berggrunnen på samme adresse.

Må ta forbehold

– Det er bare fantasien som setter en stopper for hvordan vi kan ta dette i bruk, sier Thomas Amundsen i Broadnet.

En algoritme brukes for å regne seg frem til den billigste veien å grave fiberkabelen.

– Vi kan i teorien prise opp ethvert bygg i hele Norge. Og vi kan gi prisen på direkten i stedet for å vente dager på pristilbud, sier Amundsen.

– Er det noe modellen ikke tar høyde for?

– Ja, det finnes usikkerhetsmomenter. Det kan for eksempel være at vi rett og slett ikke får lov til å grave av kommunen. Vi gir kostnadsberegningen med et forbehold. Vi kan heller ikke vite nøyaktig hvor det kan ligge en stein i plenen din, men må belage oss på uttrykk som fjell i dagen, sier Thomas Amundsen.

Stordata gull verdt

Kart som de Broadnet bruker, har i årevis blitt brukt av store statlige selskaper og etater som Statnett, Avinor og Kystverket. Men nå ser en rekke kommersielle selskaper mulighetene i stordata. Det gjør at stordata er blitt en lukrativ bransje.

Geodata, som leverer Broadnets løsninger, omsatte ifjor for 218 millioner – en økning på over 80 millioner på fem år. Selskapet leverer – i tillegg til Broadnet – «smarte kart» til bredbåndsleverandører som Telenor og Lyse, dagligvarekjeden Coop, mediehuset Amedia og forsikringsselskapet If.

– Vi har historisk sett hatt mye kunder innenfor det offentlige, som bruker kartene til å drive forvaltning og vedlikehold. Veksten nå skjer i privat næringsliv med kunder som skal utvikle forretninger med disse dataene, sier administrerende direktør Geir Hansen i Geodata.

I kartet kan du selv se eksempler på hvordan stordata brukes allerede i dag.¨

Les artikkelen i DN

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar