Skip to main content

Nei til unødvendig plastemballasje! Men hva er unødvendig?

Blogginnlegg   •   okt 05, 2016 14:08 CEST

Hva er verst - plastemballasjen eller all maten du kaster?

Du har kanskje nylig blitt invitert av en felles Facebook-venn om å signere et opprop mot unødvendig plastemballasje? Mer enn 50 000 har til nå signert kampanjen på underskrift.no. Vi heier selvfølgelig på miljøengasjementet, men er dette egentlig bra for miljøet?

Vi er helt enig i at «unødvendig plastemballasje» er noe vi kan klare oss uten. Men herfra sporer dessverre dette oppropet av – og konsekvensen av forslaget er faktisk direkte miljøfiendtlig.

Matsvinn er det største problemet
Det finnes mange eksempler på unødvendig plastemballasje, men det er ikke i frukt- og grønnsaksdisken du finner disse. Stikkordet er matsvinn. Emballasje spiller en vesentlig rolle for å begrense matsvinn. I Norge kaster vi hvert år over 350 000 tonn mat som burde vært spist, og mer enn 230 000 tonn av dette skjer hos forbrukere. 25 prosent av dette er frukt og grønnsaker. Denne sløsingen utgjør verdier for ufattelige 20 milliarder kroner. Til dette knytter det seg også store miljøbelastninger og etiske dilemma.

Plast er en liten del av miljøregnskapet
For å starte med miljøaspektet: Fem ganger så mye energi går i snitt med til å produsere maten, som til emballasjen. Når folk oppgir grunn til at de kaster mat er en viktig årsak feil eller mangelfull emballering. Dette gir maten skader og kortere holdbarhet. Det betyr at mer mat med mindre eller uten emballasje også fører til at vi kaster enda mye mer mat enn vi gjør i dag.

Plast tar vare på maten
Ta to typiske eksempler – agurken og salathodet. De er gjerne pakket i plast, og noen ergrer seg over det. Hvorfor er det slik at frukt og grønt pakkes i plast?

Både agurken og salathodet består av 96-97 prosent vann, og plasten rundt den gjør at den bevarer fuktigheten, og dermed holdbarheten. I tillegg beskytter plasten mot støt- og trykkskader under transport – og i butikk. Tenk på at grønnsakene i de fleste tilfeller har en ganske lang reise bak seg før de havner på kjøkkenbenken din. På samme måte som du har opplevd at agurken framskynder tomatenes råtningsprosess når de ligger på samme fat, vil heller ikke butikkene og grossistene at frukt og grønnsaker skal ha direkte kontakt mellom seg. Et tredje eksempel; Bama kan rapportere om hele 75 prosent mindre svinn på druer etter at de begynte å pakke dem i plast.

Er du en klemmer?
Vi unner så mange som mulig anledningen til å handle uemballert og kortreist mat. I vårt langstrakte land er dette likevel de færreste forunt. For dem som har denne anledningen hviler det også et viktig ansvar for å redusere matsvinnet. Det går ut på å også velge de varene som er spisemoden for å unngå svinn i butikken, og samtidig unngå å klemme på frukt og grønnsaker i jakten på de beste varene. På den måten kan du i hvert fall sørge for at butikkens svinn fra uemballerte produkter ikke overstiger de plastemballerte produktene.

Om årsaken til at du ergrer deg over plastemballasje rundt frukt og grønnsaker er basert på engasjement for miljø og klima, er altså ergrelsen og irritasjonen helt unødvendig. Noe ekstra avfall i form av mer plastemballasje er bedre for miljøet og med på å forebygge matsvinn. Sørg for å kildesortere plastemballasjen. Da holder du plasten i kretsløpet og sørger for at så mye som mulig av den blir til nye produkter.

Kommentarer (2)

    Hei, Veldig bra at noen står opp for emballasjens primærfunksjon og ikke bare ser på all den feilinfomasjon som er ute og går om emballasje og emballering. Riktig emballasje bevarer verdier for milliarder av kroner hvert år. Det er den beste måten å bevarer matvareresurser på og redusere svin gjennom heler vare kjeden. Stå på. Her må flere på banen

    - Per Chr.Olander - 07-02-2017 19:52 CET

    Mener at fokuset her er feil-det bør ikke handle om enten eller. Selv om plastemballasje kan forhindre at noe mat kastes, så kan det likegodt bety at det produseres, tilbys og at konsumenter kjøper for mye mat. Tviler på at det ble kastet så veldig mye mat før plastemballasjen tok helt av.
    Grunnen til at det er et internasjonalt økende fokus på plastemballasje er at konsekvensene av forurensningen til havet er så enorm. Grunnen til at plast må ut av markede er at det daglig- i følge FN- dumpes 17000 tonn søppel i havet hver eneste dag!

    Folk flest er neppe klar over hvilken krise dette utgjør. Når plasten deles opp i mindre biter og blir til mikroplast  (påvirket av solas uv- stråler), så kan det tas opp av plankton, og forurense hele næringskjeden. Undersøkelser utført av Universitetet i Gøteborg viser at områder i Østersjøen har opp til 3 ganger mer mikroplast enn plankton og enkelte områder i Stillehavet kan ha opp til 6 ganger mer mikroplast.

    En annen alvorlig konsekvens av forurensningene er at mikroplast har evne til å binde seg til andre vannavstøtende giftstoffer som finnes i havet. Konferansen Norsk Biologiforenings 2014 handlet bl.a. om dette problemet.
    Mikroplast kan binde seg til andre giftstoffer som innsekt- og plantevernmidler, Ftalater, bromberte flammehemmere osv. Gjennom 100 år er slike giftstoffer vasket ut i havet og kan binde seg til mikroplast som igjen tas opp i næringskjeden.

    Det kan virke som om vi ikke har tid til å oppdra hele verden til å kaste/resirkulere plast på en ansvarlig måte.

    - Eivind Wittemann - 07-02-2017 22:48 CET

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy