Skip to main content

Ren plastemballasje forenkler gjenvinningen

Pressemelding   •   jul 19, 2013 10:21 CEST

En av ti nordmenn leverer ofte skitten plastemballasje til gjenvinning. Dette viser en Ipsos MMI-måling fra juni. Samtidig viser samme måling at stadig flere konsumenter nå rengjør plastemballasjen før den havner i plastdunken. Hele 38 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at de aldri kaster skitten plast – en oppgang på fire prosentpoeng siden desember.

Hvert år kaster hver nordmann i gjennomsnitt over 15 kilo plastemballasje. Omlag 1/3 av dette blir kildesortert hjemme, som gir drøyt fem kilo materialgjenvunnet plast per hode. Totalt utgjør dette på landsbasis nærmere 30 000 tonn innsamlet plast årlig – det vil si plast som får et nytt liv som nye plastprodukter etter at den er levert i returordningen for plastemballasje. Selv om stadig flere er blitt bevisste på at plastemballasje kan- og bør gjenvinnes, og de fleste kommunene i Norge nå har tilbud om plastinnsamlinger for innbyggerne, er mange ikke klar over at plasten bør være så ren som mulig før den leveres til gjenvinning.

Plastemballasjen som samles inn transporteres først til mottaksanlegg i Sverige og Tyskland hvor den sorteres etter forskjellige plasttyper. før Disse selges videre og bearbeides før de gjenvundne plasttypene kan brukes til å lage nye produkter.

- Skitten plast byr på problemer i alle ledd i verdikjeden, og spesielt for de medarbeidere som behandler emballasjen underveis i prosessen, forteller kvalitetssjef i Grønt Punkt Norge, Helge Mobråthen.

Han påpeker at det aller meste av plastemballasjen som er hjemme hos forbruker er ren og klar til gjenvinning når den er tom.

- Problemet er når plastemballasje som for eksempel inneholder matrester, blandes sammen med ren plastemballasje. Dette skaper problemer i den videre prosessen og hele eller deler av forsendelsen blir forurenset. I verste fall kan slik plast bli stanset av tollmyndigheter.

Seniorer er flinkest

Samtidig som mange kildesorterere i dag er blitt mer bevisste på at plastemballasjen bør være så ren som mulig før den havner i plastdunken, er det den eldre generasjonen som ifølge undersøkelsen utmerker seg spesielt godt på området. Hele 77 prosent av de over 60 svarte at de sjeldent, eller aldri leverer skitten plastemballasje til gjenvinning, mens rundt halvparten av de spurte i alderne 15 til 39 svarte det samme. Blant de spurte i den yngre gruppen oppga mer enn hver tiende deltager at de ofte leverer plastemballasje som er skitten – mer enn dobbelt så mange som blant de eldre.

Lite som må til

Mobråthen forteller at små anstrengelser i hverdagen holder for at plastemballasjen blir ren nok for gjenvinning. Dette spiller også en rolle når plastemballasjen skal transporteres til gjenvinningsanlegg i Sverige og Tyskland. Emballasje som fraktes ut av Norge skal være en ren, fornybar råvare. Er plasten forurenset kan det derimot oppstå problemer rundt eksporttillatelse og ved kontroller på anleggene. Skitten plast kan også føre til fratrekk i betalingen til kommunen.

- Det kreves ikke mye arbeid for å få plasten ren. Skitten plastemballasje skylles med kaldt vann, og kan kanskje dras over med en oppvaskbørste, dersom det er nødvendig. Dersom plasten er for skitten for at en enkel rengjøring er mulig, bør den kastes i restavfallet. Uren plast fører også med seg ekstravekt, som igjen gjør transport og behandling unødvendig kostbar, samt at det utgjør en unødvendig belastning for miljøet.

Fakta om plastemballasje:

For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi miljøet for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet. I 2012 ble det levert inn 29 300 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. 80 prosent av dette ble utsortert til videre materialgjenvinning Ved utgangen av 2012 kunne nærmere 90 prosent av den norske befolkningen levere inn plasten sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.

Hva kan gjenvinnes?

I innsamlingsordningen skal du levere ren plastemballasje, for eksempel tomme sjampoflasker, kaffeposer, potetgullposer, ostepakker, rømmebegre, vaskemiddelflasker og bæreposer. * Mesteparten av emballasjen som er i husholdningene er helt ren når den er tom. Skitten plastemballasje skylles i kaldt vann og gjerne et tak med oppvaskbørsten.

Det gjelder å bruke sunn fornuft:

Er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, så gjør den bedre nytte i restavfallet.

Kontaktperson: Grønt Punkt Norge, kvalitetssjef Helge Mobråthen, mobil 90129313

Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar