Skip to main content

Unge dårligst på kildesortering

Pressemelding   •   des 09, 2013 10:30 CET

GJENVINNER MINST: En ny undersøkelse fra MMI viser at unge fra 15–24 år slurver med kildesorteringen. Flinkest med drikkekartonger er de i aldersgruppen 25–39 år.

En ny undersøkelse gjennomført at Ipsos MMI på vegne av Grønt Punkt Norge viser at unge er vesentlig dårligere til å kildesortere enn de som er eldre. Hver nordmann kvitter seg med 150 drikkekartonger og 10 kilo annen kartong i løpet av ett år. Til sammen sørger vi for at 400 millioner drikkekartonger og 23 tonn annen kartong blir gjenvunnet. Men ikke alle bidrar like mye til gjenvinningskretsløpet. I aldersgruppen 15–24 år er det bare 57 prosent som sorterer, mot 77 prosent i aldersgruppen 25–39 år. Også når det gjelder sortering av plast, metall og glass, ligger de yngste nederst på listen over hvor mange som kildesorterer.

– Vi visste at de unge dessverre var de slappeste til å kildesortere, men ble litt overrasket over at forskjellen på aldersgruppene er såpass stor. Hvis de 15 prosent av befolkningen, som ungdommene representerer, hadde kildesortert like mye som de andre aldersgruppene, så ville dette vært ca. 2 millioner flere kartonger som kunne ha blitt til pizzaesker, avispapir eller bølgepapp. Det er synd at vi ikke får dette inn i kretsløpet, sier administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine. Selskapet drifter blant annet innsamlingen av drikke- og emballasjekartong og plastemballasje.

Synliggjør slurving

Forsker ved Handelshøyskolen BI, Caroline Dale Ditlev-Simonsen, mener noe av forklaringen handler om synlighet. – De færreste i denne aldersgruppen har egen bolig og deler dermed avfallsløsning med andre om de har flyttet hjemmefra. Med en felles søppelkonteiner er det få som ser om du kildesorterer eller ikke. Tiltak som gjør det mer synlig hvem som sorterer og hvem som ikke gjør det vil nok øke sorteringsgraden.

Arnstein Vestre, nestleder i Natur og Ungdom, tror motivasjonen for kildesortering blant unge også handler om informasjon.

– Vi må vise at kildesortering nytter og fortelle hva avfallet blir til. I tillegg må kommunene tilrettelegge for at kildesortering blir så enkelt som mulig. For dem som bor hjemme er det ofte naturlig at de voksne i husstanden tar ansvar for kildesortering, men alle må ta sin skjerv og bidra til et bedre miljø, oppfordrer han.

Ditlev-Simonsen har tidligere gjennomført en studie om gapet mellom liv og lære i miljøvern. Hun tror ikke det er mangel på informasjon som er årsaken til at unge ikke kildesorterer.

– De er i en fase i livet der andre behov kommer først. De må ordne opp for seg selv, før de begynner å løfte blikket. Det er lett å unnskylde med at som enkeltindivid kaster man så lite at effekten er marginal om man sorterer eller ei. Det handler om økonomi og ressurser – jo enklere og billigere, desto bedre.

Fornuftig ressursutnyttelse

De aller fleste kommuner i landet har nå godt etablerte og tilgjengelige ordninger som gjør at vi alle kan sortere ut og levere både kartonger og plastemballasje til gjenvinning. Jaana Røine håper nå at de unge i enda større grad tar sin del av miljøansvaret.

– Det er viktig at særlig vi, som tilhører den delen av verden med et høyt forbruk også tar ansvar for å gjenbruke ressursene så mange ganger som mulig, avslutter hun.

Bildetekst:

1) GJENVINNER MINST: En ny undersøkelse fra MMI viser at unge fra 15–24 år slurver med kildesorteringen. Flinkest med drikkekartonger er de i aldersgruppen 25–39 år.

2) NABOEN SER DEG: Caroline Dale Ditlev-Simonsen, forsker ved Handelshøyskolen BI, mener det har oppdragende effekt om naboen kan se hva du kildesorterer.

Kontaktpersoner:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad, mobil 950 63 805

* Handelshøyskolen BI, seniorforsker Caroline Dale Ditlev-Simonsen, mobil 907 87 737


Faktabokser:


Fakta om kartonger:

  • I Norge bruker vi omlag to millioner drikkekartonger og 130 tonn emballasjekartong hver dag.
  • Drikkekartonger er laget av jomfrulig fiber, det vil si at det er første gang disse er i omløp og kan gjenvinnes både seks og sju ganger.
  • Når vi kildesorterer reduseres mengden restavfall. Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke.
  • Hvis du brenner kartonger gir de lite varme, mye aske, svært forurensende røyk og økt fare for pipebrann.

Fakta om plastemballasje:

  • For hver kilo plastemballasje som leveres til gjenvinning sparer vi miljøet for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp sammenliknet med om plasten skulle blitt energiutnyttet.
  • I 2012 ble det levert inn 29 300 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. 80 prosent av dette ble utsortert til materialgjenvinning
  • I dag kan nærmere 90 prosent av den norske befolkningen levere plastemballasjen sin til gjenvinning gjennom kommunale ordninger.

Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av returordningene for plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong på vegne av Plastretur AS og Norsk Returkartong AS.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar