Et språk for alle følelser

Grønne tanker – glade barn hjelper barnehagebarn med å takle egne følelser, og gir dem et språk til å uttrykke dem. Læringsverktøyet bevisstgjør samtidig de voksne om deres egen kommunikasjon i møtet med barn.

Grønne tanker – glade barn er et læringsverktøy laget for bruk i barnehagen. Målgruppen er barn i alderen fire til syv, år, i tillegg til barnehagepersonalet og andre som jobber med barn. Selvhjelpsmateriellet består av barneboken Sint og glad i barnehagen, en flipover som kan brukes i samlingsstunden, en veileder for barnehagepersonell og fagfolk i hjelpetjenestene og to sett med «tenkebamsene» Grønn og Rød.

Barnepsykologspesialist Solfrid Raknes har utviklet opplegget. Siden utgivelsen i 2014 har Raknes holdt mer enn 100 kurs om Grønne tanker – glade barn for barnehager, helsestasjoner, barnepsykologer og helsesøstre.

– Det som skiller dette fra annet pedagogisk materiell, er at barna får konkret veiledning i hvordan de kan bruke tankene for å endre følelsene. Teknikkene er hentet fra kognitiv terapi. Det innovative er å gjøre grunnprinsippene fra den kognitive modellen tilgjengelige for barn i barnehagealder og de voksne rundt, sier Raknes.

Redde barn

Raknes er tilknyttet Universitetet i Bergen og skriver for tiden en doktorgradsavhandling om engstelige unge. Interessen for barn og unge har vært der lenge, og hun har tidligere skrevet selvhjelpslitteratur for denne målgruppen. Det er gleden ved å kunne hjelpe de unge til forandring som motiverer henne.

– Følelser er noe vi har med oss hele tiden, og følelsesord er noe av det første vi kan lære oss. Noen kan bli kjemperedde fra de er helt små, og det kan i verste fall gå utover livskvaliteten, sier Raknes.

Hos små barn kan hjertebank, sovevansker og vondt i magen være symptomer på redsel.

– Å være redd er bra i en situasjon som faktisk er farlig. Men hvis barnets redselsreaksjoner skrur seg på i situasjoner som ikke er farlige, holder det ikke å forstå at situasjonen er ufarlig. Barnet trenger også stødig hjelp for ikke å leve ut det de automatiske tankene sier at han skal gjøre, for eksempel stivne eller trekke seg unna, sier Raknes.

Hun legger til at ikke alle følelser har like høy status, og at ikke alle følelser er like greie å tolerere. Som eksempel trekker hun fram redsel, sinne, sjalusi og misunnelse.

– Hvis vi skal endre på uønskede følelser, må vi først akseptere at de finnes. Det forutsetter at vi har et språk for å kunne snakke om de følelsene vi faktisk har, og det får barna hjelp med gjennom dette opplegget. I neste omgang kan barna reflektere over om de for eksempel trenger å være redde, eller om de kan velge å være modigere, sier Raknes.

Grønn hjelper

I Grønne tanker – glade barn defineres tanker som røde og grønne. En rød tanke kan for eksempel være at en jente tror hun ikke får være med i leken, eller at hun er redd for at ingen kommer til å like henne.

Den røde bamsen blir da et symbol på tanker som lurer barnet. Med hjelp fra den grønne bamsen kan barna og de voksne lete etter grønne tanker, som er mer hjelpsomme. Hva kan jenta gjøre for å være litt modigere?

– De barnehagene som har tatt dette i bruk, har kommet med gode tilbakemeldinger. Jeg har hørt mange rørende historier, om barn som blir mer oppmerksomme – ikke bare på hva de selv føler, men også på hvordan andre har det. Barna blir rett og slett mer empatiske, sier Raknes.

I tillegg til Grønne tanker – glade barn har Raknes bidratt til å utvikle mobilappen Glade maur, med barnehagebarn som målgruppe. Appen er gratis og tilgjengelig for alle. I tillegg finnes det et eget rom for det psykopedagogiske læringsmateriellet i Gyldendals digitale læringsunivers Salaby. 

Tekst: Irina Lee

Intervjuet var første gang publisert i Vit nr. 1-2016.