Fredagsbrev: Nødvendige politiske prioriteringer skal gi fagfolkene trygghet

Etterspørselen etter helsetjenester er større enn det samfunnet på sikt kan bære. Neste års prioriteringsmelding må handle om hvordan vi kan redusere variasjon og forbruk av helsetjenester, skriver adm.direktør Lars Vorland i denne ukens fredagsbrev.

En av tre almenleger mener at pasientene alt i alt mottar for mye legehjelp når hele helsetjenesten ses under ett.

Det viser resultatene fra Commonwealth Fund sin spørreundersøkelse der almenleger er bedt om å vurdere ulike sider ved helsetjenesten.

Dette samsvarer godt med tidligere resultater fra lignende undersøkelser. Studier av fastlegers henvisninger til sykehus viser også stor variasjon uten at det kan forklares med forskjell i sykelighet i befolkningen. Noe kan forklares med variasjon i skjønn, men det kan ikke begrunne alt.

Stor variasjon i forbruk

Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har i sitt helseatlas vist at det er store variasjoner i forbruk av ulike faglige inngrep, uten at det kan forklares med forskjell i sykelighet.

SKDE har også vist store variasjoner i barns forbruk av sykehustjenester eksempelvis når det gjelder astma, uten at det kan forklares av ulikheter i sykelighet. Det barnemedisinske fagmiljøet i Norge tar nå på en konstruktiv måte fatt i problemstillingen.

De som trenger mest av ressursene

Et siste poeng, der vi ikke har så mye data om variasjon, er hvilken innsats som settes inn for de som bruker helsetjenesten mest. De ti prosent mest ressurskrevende pasienter bruker 66 prosent av ressursene. Hvor stor variasjon det er i hvem som får tilbud om respiratorbehandling eller andre avanserte tilbud vet vi lite om.

Leder ved SKDE Trine Magnus påpeker at større innsats må rettes inn mot å forbedre tilbudet til denne gruppen. Det vil gi både kvalitetsheving og bedre ressursbruk.

Offentlig finansiert forbruk må flate ut

Neste år skal regjeringen legge fram en ny prioriteringsmelding. Det er ikke lett i verdens rikeste land. Viljen og evnen til å si nei har vi ingen god historie på. Meldingen må inneholde grep som vil flate ut forbruket av ressurser i helsetjenesten og gjøre det lettere for fagfolk å prioritere.

Fagfolkene skal føle seg trygge på at det politiske lederskap står bak de prioriteringene som gjøres.

Tåler vi at helsetjenesten blir en vare?

Framskrivingsprosjektet som ble laget som innspill til Nasjonal helseplan, viser en stor vekst i etterspørsel etter helsetjenester og fagfolk i årene fremover.

Det blir en utfordring å lage gode kriterier for prioritering, slik at ressursene kommer de som trenger dem mest til gode. Samtidig må vi redusere uønsket variasjon i bruk av helsetjenester og forbruk av ressurser. Dette vil kreve et nært samspill med fagmiljøene.

Det er et åpent spørsmål om vår økonomi tåler at helsetjenestene blir som en annen vare du kan "kjøpe” på det offentliges regning. Det er utviklingstrekk som tyder på at vi går i den retning.

Tjenester som vi skal kunne få for våre skattepenger, må skje på prioriterte områder.

God helg.

Lars Vorland
administrerende direktør
Helse Nord RHF