Dugnad – nyttig og frivillig

Våren er dugnadstid i mange sameier og borettslag. Men hva med dem som ikke har anledning eller lyst til å delta?

Det kan være både praktisk, hyggelig og ikke minst økonomisk lønnsomt at beboerne sammen tar seg av dette arbeidet, men verken i boligaksjeselskaper, borettslag eller i sameier har beboerne noen arbeidsplikt.
-Beboerne kan ikke ilegges gebyr som straff for ikke å delta på dugnad, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Ingen arbeidsplikt
Det betyr likevel ikke at det ikke kan besluttes at arbeid skal utføres. Dersom arbeidet settes bort, vil utgiftene måtte dekkes av fellesskapet. I stedet for å sette arbeidet bort, kan det vedtas at de som ønsker å være med å utføre arbeidet kan slippe å betale sin del av kostnadene.
- Forutsetningen må være at det dreier seg om enkelt arbeid vanlige folk kan utføre. Arbeid som krever spesialkompetanse skal overlates til noen som kan det. Det må også settes en realistisk pris på det totale arbeidet som utføres. På den måten sikrer man at de som skal betale ikke belastes med mer enn sin andel av verdien av det arbeidet som er utført, sier advokat Magnussen.

Fordelingsnøkkel
Fellesutgifter skal alltid fordeles etter en bestemt nøkkel. Dette gjelder også for utgiftene til arbeidet som utføres på dugnad. I mange lag og sameier er det vanlig å ilegge alle som ikke stiller på dugnad en 'bot' på for eksempel 500 kroner. Riktig fremgangsmåte vil være å fastsette en realistisk pris på hele jobben, fordele den på beboerne etter den vanlige nøkkelen, og la dem som jobber slippe å betale.
- Dette kan virke unødig tungvint, men vi ser ofte at de faste gebyrene oppfattes som for høye. En fordeling på lik linje med andre felleskostnader vil være riktig, både overfor de som deltar på dugnaden og for de som ikke deltar, avslutter advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.