Skip to main content

Passive og tunge – men evig unge?

Blogginnlegg   •   okt 22, 2012 13:44 CEST

Ivar Martinsen, konserndirektør hos If Skadeforsikring

En stillesittende og tyngre befolkning representerer et økende problem. Bør vi skattlegge fett og sukker? Bør samfunnet stille krav til trening og forebyggende helsearbeid? Hvor mye, og hvor lenge, skal vi arbeide? Dette er blant dilemmaene Ifs Ivar Martinsen tar opp i et innlegg i Dagens Medisin.

Her kan dere lese originalinnlegget i Dagens Medisin.

«MIDDELALDEREN er utsatt», skrev VG nylig med bakgrunnen i en britisk undersøkelse. Vi kan skrive under på konklusjonen og vise til en ny, norsk undersøkelse. Den viser at folk blir eldre mye senere enn før – i alle fall hvis vi skal feste lit til hva folk selv mener.

Samtidig står den nordiske velferdsmodellen overfor store utfordringer. En aldrende befolkning skal ha pensjoner, helsetjenester og god omsorg. Den gjennomsnittlige levealderen øker, og medisinske fremskritt gjør at vi kan kurere flere syke og forlenge livet for mange mennesker.

FORVENTNINGENE. Krav og forventninger til offentlige tjenester øker også. Morgendagens eldre vil ikke akseptere manglende omsorg. De forventer god behandling, med valgfrihet og trygghet. Men hvem skal arbeide lengre og betale for alt dette? Mange vil si at regnestykket rundt disse forholdene ikke går opp.

Vi ser også en utvikling der ungdom og aktiv livsstil blir sett på som et ideal. Det som en gang var en normal livssyklus – barn, voksen, gammel – er byttet til barn, tenåringer, ungdom, unge voksne, ungdommelig, i sin beste alder, og en gang senere, kanskje – gamle. Den aktive pensjonisten har blitt et begrep.

INGEN VIL BLI GAMLE. Trenden ser omtrent lik ut i alle de nordiske landene. Vi er alle eldre, men ingen ønsker å bli gamle. Vi har spurt folk i Norge, Sverige, Finland og Danmark om «ved hvilken alder blir man gammel?». Svarene er like fra land til land og havner på mellom 69 og 74 år.

I undersøkelsen stilte vi spørsmål til et representativt utvalg i alderen 18–74 år. En 18-åring mener selvsagt man blir gammel langt tidligere enn en 60-åring mener. At snittet likevel ender så høyt opp som i 70-årsalderen, viser at de fleste mener at «gammel» er noe man blir senere, ikke nå.

Det vi ser, er et paradoks. Den aldrende befolkningen i de nordiske landene ser ikke på seg selv som gamle. Hvorfor er det slik? Ønsker vi ikke å se den harde virkeligheten i øynene, eller betyr det at fremtidens eldre er forskjellige fra dagens eldre, med andre krav og forutsetninger?

DE NYE BEHOVENE. Den 13. september i år ble Ifs Helseforum arrangert. Der diskuterte eksperter, politikere og forsikringsselskaper hva dette betyr for samfunnet. Hvilke nye behov oppstår når flere og flere blir eldre?

Tidligere helseminister Gunnar Hernes (71), professor og forsker ved Fafo, har uttalt følgende: – Det året jeg ble født, kunne ikke folk forvente å oppleve at de skulle bli 70 år. Siden da har den gjennomsnittlige levealderen økt med to–tre måneder hvert år. Vi lever stadig lengre, og mange er i god form. Men den største utfordringen for vårt samfunn er at vi spiser feil og rører oss for lite.

Hvor går grensen mellom samfunnets ansvar og det individuelle ansvaret? Livsviktige operasjoner eller skjønnhetsoperasjoner? Hvem skal betale for stadig mer sofistikerte medisiner og stadig dyrere medisinsk teknologi? Skal vi gjøre alt vi kan for alle?

VIKTIG DEBATT. En stillesittende befolkning representerer et økende problem. Fedmen øker. Bør vi skattlegge fett og sukker? Bør samfunnet stille krav til trening og forebyggende helsearbeid? Er det samfunnets eller den enkeltes ansvar?

Hvor mye og hvor lenge skal vi arbeide? Til 67 år, 75 år – eller enda lengre? Eller skal vi jobbe mindre for å ta vare på eldre i familien?

Disse fremtidsutfordringene må tas alvorlig. Vi må diskutere de økonomiske problemene og mulighetene vi har. Å lukke øynene og bare håpe på det beste, kan i verste fall føre til at den nordiske modellen vi kjenner i dag, faller fra hverandre.

Ivar Martinsen, konserndirektør hos If Skadeforsikring

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar