Skip to main content

Ti myter om lyn og torden

Pressemelding   •   aug 21, 2013 09:55 CEST

Høyt antall lyn i Norge i juli og august

Tordenvær er i emning når varm, fuktig luft stiger fra oppvarmet bakke. Mens noen myter
om lyn er sanne, er andre mer tvilsomme.

Ikke alle antakelser om lyn og torden holder vann. Den sanneste av dem er at fjernsyn, frysere og datamaskiner har veldig usikre måneder foran seg.

– Tordenvær skader heldigvis få mennesker i Norge, men elektronikken lider voldsomt. Hvert år lager lynnedslag skader for mange millioner kroner. Tallet er økende fordi vi skaffer oss stadig mer
elektronikk, sier Emma Elisabeth Vennesland, assisterende informasjonsdirektør
i If Skadeforsikring.  

I 2012 var det for privatmarkedet 5967 skader som følge av lynnedslag ifølge statistikk fra Finans Norge. Til sammen kostet de forsikringsselskapene 97 millioner kroner.

Hver tredje nordmann har fått elektrisk utstyr ødelagt av lyn og torden, viser en undersøkelse fra If. Nær halvparten hadde fått ødelagt modemet til PC-en.

I et normalår registreres litt over 100 000 sky-til-bakke-lyn i Norge. Cirka 45 000 av dem skjer i juli,
cirka 18 000 i august.

Med samlete ben

Lyn tar svært sjelden liv her i landet. Siden 1996 er det registrert kun tre dødsfall. Det lave tallet er likevel ikke egnet til å berolige hvis man blir overrasket av et voldsomt tordenvær.

– I åpent lende er det viktig å gjøre seg så liten som mulig. Og du bør ha bena samlet. Hvis lynet slår ned i nærheten, vil strømmen som sprer seg i bakken gi spenningsforskjellen i to føtter som
står spredt. Benene vil da være en kortslutning av kretsen og gir en strømgjennomgang i kroppen, sier forsker Frank Dahlslett i Sintef Energi. 

Myten om ikke å søke ly under et tre, er sann.

– Lynnedslag slår helst ned i ting som rager i landskapet. Da er det bedre å bli våt. Faktisk kan det være en fordel. Hvis ulykken skulle være ute, kan et lynnedslag følge fukten utenpå deg i stedet for gå gjennom kroppen, og da kan du få mye mindre skader, sier Dahlslett.

En paraply i tordenvær er like lite anbefalt som en golfkølle i lufta eller fiskestang i været.

Vanskelig avstand

Avstanden til tordenværet kan anslås ved telle sekunder mellom lysglimt og smell. Lyden beveger seg med en hastighet på 333 meter i sekundet, og tre sekunder betyr at tordenværet er én kilometer
unna, seks sekunder betyr to kilometer og så videre.

– Du bør ikke gamble for mye på avstander hvis du ønsker å holde elektronisk utstyr intakt. Et nedslag i en kraftledning kan gi overspenning i nettet en kilometer unna. Hvor stort skadepotensialet er, avhenger av hvor godt jordet det elektriske anlegget ditt er og om du har lynvern som tåler støyten, sier risikosjef Arild Juell-Andersen i If Skadeforsikring.

For å unngå at overspenning ødelegger elektrisk utstyr, anbefales et overspenningsvern i sikringsskapet i tillegg til et finvern montert i nett- og strømuttak.

– Det tryggeste er å trekke ut kontakten, men hvis du ikke har fått gjort det, kan du kan spare mange penger på å ha utstyret tilkoblet pluggbare lynvern. Velg da et FG-godkjent vern. De er beregnet for norske forhold, i motsetning til mange av de billigste typene, sier Juell-Andersen.

Trekk ut internettkabelen i veggen også. Mange modem har tatt kvelden fordi eieren husket å dra ut pluggen til strømmen, men glemte nettkabelen.

Dukk for kulelyn?

Det finnes mange dramatiske fortellinger om hvordan kulelyn har kommet inn i hus. Men kulelyn er ikke vitenskapelig anerkjent som fenomen, da man ikke har klart å gjenskape det i laboratorium.

– Jeg har vært på mange konferanser om tordenvær i min yrkeskarriere, og kulelyn har bare så vidt vært nevnt. Fenomenet er veldig dårlig dokumentert, og det til tross for at så å si alle nå har gått
rundt med videokamera på telefonen i flere år, sier Frank Dahlslett i Sintef.

Ti myter om lyn:

1. "Det er farlig å svømme i vann." Ja, kom deg opp av vannet. Vann leder elektrisitet.
Strømmen som treffer vannflata har 30 000-40 000 ampere som fordeler seg ut over.

2. "Det er tryggere i bilen enn i huset." Tja. Karosseriet i bilen fungerer som et metallbur som
gjør at strømmen går utenpå i stedet for gjennom. Men huset gir sannsynligvis samme ’’bur-effekt’’.

3. "Det er farlig å ta et bad i badekaret." Ja, overspenningen som følger av et lynnedslag vil følge vannledningen i huset. Igjen, vann leder elektrisitet.

4. "Det er farlig å se på tv i tordenvær." Nei, ikke for mennesker så lenge du ser tv på normal titteavstand. Men fjernsynet lever en usikker tilværelse.

5. "Det er farlig å snakke i telefonen." Ikke når du snakker i mobilen, men du frarådes å bruke fasttelefon i tordenvær. Overspenningen fra et nedslag kan nå ut i ledningen til røret du holder i.

6. "Det bør ikke stå under et tre." Stemmer. Lynnedslag søker høye punkter.

7. "Det er farlig å spille golf." Ja, av samme årsak som det er farlig å søke under et tre. I fjor ble tre tyske kvinner drept da lynet slo ned i et skur på en golfbane. Husk at en golfkølle i lufta er strømførende.  

8. "Husk å dukke for kulelyn." Neppe. Kulelyn er ikke anerkjent som vitenskapelig fenomen på grunn av manglende dokumentasjon.

9. "Lyn slår oftere ned i menn." Ja, men det skyldes heller menns yrker enn at lynet går etter testosteron.

10. "Lynet slår aldri ned to ganger på samme sted." Sannsynligheten for å bli truffet to ganger
i løpet av ett og samme tordenvær, er svært, svært liten.

 (Kilder: SINTEF, If
Skadeforsikring og Danmarks Meteorologiske Institut)

Fakta om tordenvær:

¤ Tordenvær oppstår når bakken er blitt tilstrekkelig varm og fuktig, varm luft stiger opp.

¤ I høyere luftlag møter den kaldluft og danner ispartikler. Partiklene skaper statisk elektrisitet når de faller ned og møter bobler med raskt oppstigende luft. (Den vanligste forklaringen på hvordan
den elektriske spenningen oppstår.)

¤ Tordenskrallet kommer av at luften rundt lynet varmes hurtig opp og skaper sjokkbølger gjennom luften.

¤ I våre områder går de fleste lyn inne i en sky, eller mellom skyer. Bare en mindre andel slår ned.

¤ I Sør-Norge kan både 10 000 og 20 000 lynnedslag i døgnet regnes som normalt når værforholdene ligger til rette for det.

¤ Norge ligger i utkanten av tordenværutsatte områder. I land som Polen og Tyskland blir folk drept av
lynnedslag hvert år.

¤ Varmere og våtere klima fremover betyr at nordmenn må belage seg på noe mer lyn og torden.

Kontaktpersoner:

Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i If Skadeforsikring, tlf. tlf. 928 93 719

Arild Juell-Andersen, risikosjef i If Skadeforsikring, tlf. 934 03 561

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i
pressen. Denne artikkelen er skrevet for If Skadeforsikring.


Forsikringsselskapet If er Nordens ledende skadeforsikringsselskap med cirka 3,6 millioner kunder i Norden og Baltikum. Ifs premieinntekter var 40 milliarder svenske kroner i 2012. Det er 6 200 ansatte i konsernet. If er en del av finanskonsernet Sampo Plc. If tilbyr blant annet bilforsikringer, husforskringer, bedriftsforsikringer og personforsikringer.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar