Skip to main content

Kosmoramagjest: Dag Johan Haugerud

Nyhet   •   mai 02, 2014 09:00 CEST

Dag Johan Haugerud (f. 1964) kommer fra Mysen og er utdannet bibliotekar. Han har også studert både filmvitenskap, litteratur og teater, og han ble «tilfeldigvis» filmskaper da han leverte kortfilmen 16 levende klisjeer til Yngve Sæthers private 8mm-filmfestival en gang på nittitallet

Yngve Sæther var da ansatt på Cinemateket i Oslo, nå er han filmprodusent hos Motlys. Sammen har Sæther og Haugerud laget novellefilmen Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta(2005) og spillefilmen Som du ser meg (2012). Haugerud har også gitt ut romanene Noe med natur, Den som er veldig sterk, må også være veldig snill, Hva jeg betyr og Som du ser meg.

På Kosmorama 2014 viser Dag Johan Haugerud sin aller nyeste film, den 53 minutter lange Det er meg du vil ha. Filmen ble til på intiativ fra Norsk Dramatikkfestival i 2013, og skulle opprinnelig produseres som en enakter for teaterscenen. Slik ble det ikke, og i samtale med filmnettstedet Montages har Haugerud forklart:

«Jeg har laget en liten film sammen med skuespiller Andrea Bræin Hovig og fotograf Cecilie Semec. Det er en monolog som ble laget for Norsk dramatikkfestival, og egentlig skulle den settes opp scenisk som en enakter, men siden vi hadde altfor kort prøvetid, ble det til at vi filmet det i stedet. Det er snakk om et slags stunt som er laget på tre dager, og som er relativt begrenset filmatisk, i og med at den stort sett består av et menneske som snakker rett inn i kamera.

I 2012 kom Dag Johan Haugeruds spillefilmdebut Som du ser meg, en etterlengtet film som det knyttet seg store forventninger til, siden Haugerud har vært et navn å regne med i norsk film siden tidlig på 2000-tallet. Få ble skuffet, og av bransjekollegene ble filmen belønnet med hele fem Kanonpriser under fjorårets galla på Kosmorama.

Etter min egen mening er Som du ser meg en av de beste norske filmene det siste tiåret,og jeg skrev følgende i en spalte i Gatemagasinet Sorgenfri i mars 2013:

Utenfor ei gjennomsnittlig boligblokk i Oslo møtes tre kvinner som ikke kjenner hverandre, men som det skal vise seg har mer til felles enn at de er naboer (på storbymåten, altså uten å kjenne hverandre). Sykepleieren havner i en pinlig og misforstått arbeidskonflikt, skviset mellom den bistre avdelingslederen og studenten hun skal veilede. Den høyt ansette oversetteren må stå imot press fra en ung forlagsredaktør som både tester hennes faglige integritet og hennes sosiale komfortsone. Bistandsarbeideren, eller departementsfunksjonæren, og hennes mistilpassede mor må ta et viktig valg mellom penger eller stolthet når velstående slektninger vil «hjelpe» dem. De er alle deler av den samme historien, der hverdagsepisoder blir universelle problemstillinger og kampen mot uverdige motstandere blir de skyggestiltes kamp for et verdig liv.

Som du ser meg er rettmessig berømmet for sine mange og sterke kvinneroller, noe som er mangelvare i norsk film og konstant tema i debatten om film i Norge. Men selv om dette poenget både er riktig og viktig, er det til dels en avsporing i samtalen rundt en av de beste og mest originale norske filmene de siste årene, for Dag Johan Haugerud lager rett og slett bedre roller, uten kjønnsprefiks, enn sine konkurrenter og kolleger. Han skriver ut et sett karakterer som både er dypsindige og overflatiske, underlegne og standhaftige, gjenkjennelige og særegent unike. De er som oss alle, de er det vi må kalle ekte. Det er en lettere skitten realisme vi blir vitne til, sett gjennom Kim Hiorthøys kameralinse (filmformat: Super16mm), et rufsete visuelt uttrykk som rotfester filmen så vel i vår ekte hverdag som i kjærlige vink til den franske 60- og 70-tallsfilmen som Haugerud elsker.

Resten av intervjuet med Montages finnes her.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar