Skip to main content

​Her skal det bli spetakkel!

Nyhet   •   apr 08, 2016 14:27 CEST

På Grønset gård får Gammelfjøset fra 1871 nytt liv med midler fra Kulturminnefondet, for tredje gang. – Når vi er ferdig med istandsettingen skal det bli spetakkel her med spiseri, konserter, låvedans og spa, sier Helga Grønset Hjorthol, Sjefspoteten på gården.

Med seg på laget har hun Ængelskmainn og ektemann, Mark Adams, Kårkaillen og far, Eldar Hjorthol, i tillegg til en hærskare av dyktige håndverkere Gammelfjøset ikke kunne klart seg uten.

Slutt på gårdsdrift, hva nå?

Grønset gård ligger idyllisk til i bygda Staurset i Hemne kommune, rett ved fjorden.

- Vi tok over gården i 2010 og da var det en gård som har vært i familiens eie i hvert fall sju generasjoner siden 1700-tallet, forteller Helga.

Opprinnelig var det var en kapteingård, som etter hvert ble et vanlig gårdsbruk, men Helgas tippoldefar drev også med seilskuter i tillegg til den ordinære driften. I 2006 var det slutt på dyreholdet, og tankene rundt den videre driften hadde allerede begynt å spinne i Helgas hode.

- Det som er litt artig å tenke på, er at det vi har begynt på nå, er en videreføring av min farfars plan om skysstasjon.

For på Grønset turiststasjon skal det bli både overnatting, restaurant, kulturbegivenheter og spa.

Gammelfjøset fra 1871 sto til forfall i 2010, men da Sjefspoteten og Ængelskmainn bestemte seg for å gifte seg, var det ikke noe annet sted enn i det bygget låvedansen kunne foregå. På kort tid ble det lagt nytt gulv, og både bryllupet og låvedansen ble vellykket.

- Det var beviset på at alt er mulig. Når vi fikk til det, ble det klart for oss at vi kunne gjøre mye mer, sier ektemannen Mark.

Planleggingen for en omfattende istandsetting av Gammelfjøset ble igangsatt, og utålmodigheten begravde de på et hemmelig sted.

Takker Kulturminnefondet

Helga og Mark fikk god hjelp til søke Kulturminnefondet, og i 2014 kom det første gladbrevet om støtte til å bevare murer og søyler i konstruksjonen. Gleden var ikke mindre i 2015, da støtten kom til å stabilisere bygget samt å skifte ut den værutsatte vestveggen, og ved siste tildeling før påske i år, fikk de for tredje gang støtte. Denne gangen skal flere av smijernsvinduene og vinduslemmene tilbake til fordums prakt.

- Støtten fra Kulturminnefondet har betydd alt, absolutt alt. Uten Kulturminnefondet hadde kanskje bygningen rast ned, sier ekteparet.

Sist sommer huset Gammelfjøset kafé, med besøkende både fra den lille bygda og forbipasserende turister. Besøket ble over forventning for Sjefspoteten og Ængelskmainnen, og det står ikke på entusiasmen for den videre utviklingen av Grønset turiststasjon.

- Vi håper at de gamle byggene på gården, som Gammelfjøset, vil vekke minner hos folk, at både bygget i seg selv, møbler eller interiør gjør at folk blir litt nostalgiske. Vi skal ikke bli sittende fast i gamletida, vi skal ta det videre, men bygge på det som var før og lage nye minner med litt chili på toppen.

Flere prosjektet på gang i Sør-Trøndelag

Grønset gård er ikke det eneste kulturminnet i Sør-Trøndelag som får pleie etter Kulturminnefondets tildelinger i år. Rett før påske ble det klart hvilke prosjekter som får støtte, og prosjektene fra Sør-Trøndelag får til sammen 4,4 millioner kroner.

Fra Sør-Trøndelag kom det inn søknader med et søknadsbeløp på til sammen 12,9 millioner kroner, og disse prosjektene får støtte, i tillegg til Grønset turiststasjon:

  • Skifertak på Gjæsingen skole (Nyskolen) på Frøya, tilskudd: 198.000,-
  • Fjøs/stall/låve Hulvik på Hitra, tilskudd: 184.500,-
  • Notgavel båten Barmfjordsbruket på Hitra, tilskudd: 100.000,-
  • Torvgata 8, Bjørnli Haveby i Meldal, tilskudd: 240.000,-
  • Gamle Hovin - bakerovn, vinduer og dører i Melhus, tilskudd: 210.000,-
  • Dina Lie i Midtre Gauldal, tilskudd: 75.000,-
  • Vinduer på Bårdshaug Herregård i Orkdal, tilskudd: 180.000,-
  • Larsenstuggu på Røros, tilskudd: 165.000,-
  • Elvefasaden - Kjøpmannsgata 53-55 i Trondheim, tilskudd: 470.000,-
  • Fasaderehabilitering og vindusrestaurering i Mellomila 4A i Trondheim, tilskudd: 432.500,-
  • Lekestue/hagepaviljon i Steinberget i Trondheim, tilskudd: 100.000,-
  • Uthus på Nedre Jervan i Trondheim, tilskudd: 200.000,-
  • Vognskjulet på Saxenborg av Rønningen i Trondheim, tilskudd: 402.000,-
  • Vinduer i Steinberget 12 i Trondheim, tilskudd: 110.500,-

På tre år har søknadsmengden til Kulturminnefondet doblet seg, og innen fristen 1. november 2015 kom det inn 902 søknader om i alt 229 millioner kroner, fra hele landet. Nesten 80 millioner kroner deles ut til 451 prosjekter i 2016.

- Når det er så mange private eiere som vil sette i stand sine kulturminner, er det svært gledelig. De økte bevilgningene fra Stortinget betyr at vi kan hjelpe flere eiere i gang med sine prosjekter, sier en tilfreds Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Han vektlegger at Kulturminnefondet har prioritert prosjekter som gir grunnlag for næringsutvikling svært høyt.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er glad for midlene som deles ut til private eiere i år.

- Kulturminnefondet skal være et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Jeg er derfor veldig glad for at fondet for inneværende år kan fordele over 70 millioner i tilskudd. Dette er viktige bidrag for å forhindre at kulturminner går tapt, gir eiere en motivasjon for å sette i stand bygninger og innebærer i tillegg at rammebetingelsene for private eiere bedres, sier Klima og miljøminister Vidar Helgesen.

Den siste brukerundersøkelse til Kulturminnefondet viser at fire av fem prosjekt aldri ville blitt gjennomført uten støtten fra Kulturminnefondet. Helgesen mener at langt flere kulturminner blir reddet av frivilligheten, og setter stor pris på motiverte eiere som stiller opp for å redde en del av Norges kulturarv.

- Kulturminnefondet anslår at fondets midler har utløst innsats fra privatpersoner, næringsliv og andre på godt over to milliarder kroner i styrket verneinnsats. Dette viser hvor stor betydning den frivillige innsatsen har. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de frivillige som gjør en formidabel innstas for å ta vare på vår felles kulturarv, avslutter Helgesen.

FAKTA

Norsk kulturminnefond er et statlig forvaltningsorgan med formål om å styrke arbeidet med, og bevare verneverdige og fredete kulturminner, og er et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner. Kulturminnefondet skal bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer kan benyttes som grunnlag for framtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Siden oppstarten i 2003, har Kulturminnefondet delt ut nærmere 500 millioner kroner i tilskudd til bevaring av verneverdige kulturminner i Norge.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.