Skip to main content

Gode løsninger for en pusset sokkel

Pressemelding   •   okt 09, 2012 11:18 CEST

Av: Camilla Sandem Dhelie, Key Account Manger Cultural Heritage, Saint-Gobain Byggevarer AS/Weber

Sonen mellom luft og terreng er en utsatt detalj i all klima, også i norsk klima. Feil utforming medfører avflassing og i verste fall, fuktinntrenging. God drenering og korrekte produkter på sokkelen sørger for at grunnmuren holder seg tørr. Fuktinntrengning stoppes best utenfra med riktige tiltak.

Godt resultat krever tørr sokkel

Området hvor bygget møter bakken er utsatt for en rekke påkjenninger; mekanisk, tilsmussing, fukt og frost. Når en pusset overflate står i kontakt med rå og fuktige masser vil det suges opp fuktighet (kapillært oppsug), og med tid vil lagret vann medføre frostsprengning, saltutslag og opprissing. Dette vil gi ytterligere følgeskader med malingsavflassing (spesielt ved bruk av dampdiffusjonstette malinger), avskalling av puss, vanninntrenging, mose- og algevekst. Denne problemstillingen gjelder for nye og gamle sokler på både pusset mur, isolasjon og murte teglsteinssokler. Det kapillære oppsuget i murverk og puss skjer fra løsmassene inntil veggen, jord, gress, belegningsstein satt inntil veggen, store snømengder og tette asfalt-dekker. I tillegg kan en eldre teglsteins grunnmur trekke kapillært vann i fuger.

De viktige forutsetningene

Sintef Byggforsk har et godt utgangspunkt for en fuktsikker sokkel; Med disse som grunnlag kan man definere 6 forutsetninger: fall fra bygget, føre bort takvann, god og velfungerende drenering, benytt grunnmursplate, benytt kulting inntil veggen og tilstrekkelig tetthet mot nedbør rundt dører og vinduer.

Med disse forutsetningene har Weber det siste året vurdert ulike løsninger for en pusset sokkel basert på underlag av Leca, tegl og etterisolasjon. Resultatet er en anvisning med prinsippskisser hvor man skaper en godt definert sokkel som tar hensyn til utfordringene. Gjennomgående for disse er bruk av forutsetningene som over i tillegg til materialer som forhindrer kapillært oppsug av fukt.

Vel gjennomtenkte løsninger

På Leca innebærer dette at man bør benytte slemmemørtel opp et stykke på grunnmuren før man pusser med Fiberpuss. Dersom det skal benyttes puss ned mot bakken, for eksempel belegningsstein eller asfalt, er det en klar fordel dersom man benytter beslagsløsninger som beskytter grovpuss og sluttpuss.  All puss trekker vann og kan når tilstrekkelig uttørring er forhindret, få skader. Holder vi sokkelen tørr forhindres også skadene.

Anvisningen som er laget omtaler også puss ned i bakken samt puss på etterisolerte sokler. Forutsetningene her er at pussen beskyttes med egnet beslag. For eldre teglsteins-sokler spesielt i bygårder, er det ofte ønskelig å benytte originale, svake kalkmørtler. Disse er svært utsatte for frostskader- og man bør derfor tilstrebe bruk av frostsikre mørtler i kombinasjon med kapillærbrytende tiltak.

En velfungerende og sunn bygning krever tørre føtter, og med gode tiltak vil risikoen for skader minimeres betraktelig. Anvisningen, som er tilgjengelig på Webers hjemmesider gir generelle prinsipper, men vær allikevel oppmerksom på at lokale forhold kan gi økt belastning på visse bygningsdeler og bør derfor prosjekteres spesielt.

 

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar