Skip to main content

Kampen om jobbene tilspisses

Nyhet   •   feb 23, 2017 13:53 CET

Husholdningenes konsum er viktigst for utviklingen i økonomien og for sysselsettingen. Les hvorfor i den nyeste utgaven av Lindorffanalysen.

IMF sier at anslagene er spesielt usikre med de politiske omveltningene vi nå opplever, med Donald Trump som ny president i USA, høyreekstreme og euroskeptiske partiers frammarsj i Europa og britenes Brexit.

I eurosonen har lavere oljepriser hatt en positiv effekt på husholdningenes konsum. Effekten er i ferd med å slippe taket nå som oljeprisen er noe høyere. Både den franske og den italienske økonomien viser en svært svak utvikling, og landene har problemer med vedvarende høy ledighet. Tyskland opplever fortsatt vekst, og det er relativt sterk opp¬gang i Spania.

I Norge er de negative impulsene fra petroleumsindustrien på den øvrige økonomien dempet av svak kronekurs, lav rente og ekspansiv finanspolitikk. Men næringslivets investeringer har omtrent ikke bidratt til veksten i norsk økonomi de siste fem årene. Den ekspansive finanspolitikken virker først og fremst gjennom skattelettene som er gitt, men slike effekter er svake på kort sikt.

Husholdningenes konsum er viktigst for utviklingen i økonomien og for sysselsettingen. Den utgjør 40 prosent av den samlede etterspørselen i fastlandsøkonomien. Bidraget fra konsumet til den økonomiske veksten er nesten halvert i perioden 2011–2016 sammenlignet med perioden før finanskrisen. I fjor opplevde husholdningene en reell inntektsnedgang.

Konsekvensen har vært svært svak vekst i sysselsettingen, særlig i de bransjene som sysselsetter ungdom og ufaglærte. Varehandelen sysselsatte 374 000 personer i fjor. De utgjorde 14 prosent av samlet sysselsetting, og er en svært viktig arbeidsplass for mange som forsøker å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. Men antall sysselsatte i varehandelen er nå lavere enn i 2008. Da ble trenden med sterk sysselsettingsvekst i denne bransjen brutt.

Det er ikke bare svak etterspørsel som rammer denne delen av arbeidsmarkedet. Det preges også av digitalisering, automatisering og teknologiske innovasjoner. Dette er den såkalte fjerde industrielle revolusjonen og vil redusere behovet for arbeidskraft.

Konsekvensene i arbeidsmarkedet er tydelige. Figuren over viser andelen sysselsatte blant menn i 30-årene. Sysselsettingen er redusert med seks prosentpoeng de siste ti årene. Norsk næringsliv var i fjor i svak bedring, men det ble skapt få nye arbeidsplasser. Dette vil trolig også prege 2017.

- Roger Bjørnstad Sjeføkonom Samfunnsøkonomisk analyse

Vil du lese mer om hvordan det står til med nordmenns betalingsevne og tilstanden blant norske bedrifter? Last ned den nyeste utgaven av Lindorffanalysen her.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar