Skip to main content

Med mestringsfølelse kommer motivasjon

Nyhet   •   aug 02, 2016 13:30 CEST

Foto: Johannes A. Finne

Gjennom sitt mangeårige arbeid med språk- og taleteknologi, har Tone Finne erfart viktigheten av mestringsfølelse hos barn og trygghet i gode verktøy.

Av Tone Skredderbakken, journalist

Hun har blitt omtalt som en kapasitet på sitt felt og en forkjemper for bruk av digitale verktøy i skolen. Tone Finne har sett hva teknologien kan gjøre for både barn og voksne med lese- og skrivevansker, og i 2012 fikk hun Norsk Pedagogisk Dataforenings Hederspris for sitt arbeid. I dette ligger også erfaringer fra samarbeidet i Forum for lese- og skrivestøtte (FLSS), som fungerte fra 2004-2012. Deltagerne i Forumet hadde fokus på utvikling og bruk av teknologi for dyslektikere og andre med lese- og skrivevansker.

Tones hovedområde er språk- og taleteknologi som kompenserende hjelpemiddel ved lesing, skriving og i Alternativ kommunikasjon (ASK). Hennes bakgrunn er omfattende med logopedi og embedseksamen, og 22 års erfaring som spesialpedagog og logoped fra Bredtvedt Kompetansesenter (nå Statped Sør-Øst). I tillegg har hun jobbet over 20 år som lærer i Voss kommune samt vært leder i utvalget som etablerte Hjelpemiddelsentral i Hordaland Fylke, den første med egen Taleseksjon. Arbeidet i prosjektet «Teknikk og Funksjon» i sekretariatet til Rådet for Tekniske Tiltak for Funksjonshemmede (RTF), ga også grunnlag for et unikt nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. 

I samtale med Tone får man raskt forståelsen av hvor viktig det er å fokusere på læringsglede og motivasjon. Spesielt i dagens skole hvor det skal tilrettelegges for elever med mange ulike utgangspunkt. Hun har ikke sluppet pådriveren i seg og er fortsatt brennende engasjert, og oppdatert, i språkteknologien.

Nye arbeidsmetoder

Tone forklarer at da talesyntesene kom, der elevene fikk opplest tekster de ellers ikke forstod, ble dette et godt verktøy i spesialundervisning. Ulike stavekontrollprogram ga samtidig støtte til skriving. Men da teknologiutviklingen senere ga mulighet for lydstøtte på enkeltlydnivå, ble dette, sammen med talesyntesen som lydstøtte, et enda sterkere verktøy. Barn knekte lesekoden på en ny måte og det ble et gjennombrudd for nye arbeidsmetoder i skolen.

På en dysleksikonferanse i Stockholm i 2008 hørte hun Mona Wiklander presentere sine erfaringer med arbeidsformen Att skriva sig till läsning (ASL). Mona og en kollega lot alle elevene starte med å bruke PC med lydstøtte i den første lese-og skriveopplæringen, blyanten måtte vente og elevene skrev sin egen lesebok. Med bakgrunn i sine tidligere erfaringer fra klasserommet, mente Tone at STL+ ville bli en god arbeidsform for alle elever ved skolestart, også her i landet. 

Dermed ble det et nært samarbeid med Mona Wiklander, og Tone har hatt henne med på ulike samlinger og kurs her i Norge.Hennes nye håndbok vil være en god støtte for lærernes arbeid med STL+, mener hun. Tone koordinerte også Forum for lese- og skrivestøtte (FLSS) 2004-2012 de fire siste årene, hvor hun informerte om STL+. Arbeidsformen er nå etablert i mange skoler i flere av landets kommuner og er tatt med i «Språkløyper» nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016- 2019.

Tidlig innsats og trygghet for elever

Tone forteller at det er lydstøtten som er det unike verktøyet i STL+. Det faktum at brukeren både ser og hører samtidig gir en støtte som er veldig viktig. Hun har undervist på nesten alle klassetrinn og har sett mange elever som virkelig strevde med språket.

- I de tilfellene måtte man begynne helt på bunnen for at elevene først og fremst skulle bli trygg på bokstavkunnskap. Elevene kan jobbe mer selvstendig i eget tempo og for barn er dette viktig for mestringsfølelsen. Det er denne støtten man finner i STL+, forklarer hun.

Man må regne med 1-2 elever i hver klasse kommer til å ha språkvansker. Tone poengterer derfor viktigheten av at verktøyet blir gitt tidlig i skolen i tillegg til økt lærertetthet. Hun mener det vil bidra til å hjelpe elevene i mye større grad om det blir gjort tiltak i tidlig alder.

- Med STL+ erstattes blyanten i første omgang med et tastatur, så slipper eleven å tenke på hvordan bokstavene skal formes, samtidig som de skal finne ut hvilke bokstaver ordet består av. Opplæring i håndskrift kommer senere, som for eksempel på 2. trinn når rom- og retningssansen er på plass, sier hun.

Bruk av teknologi blir enda viktigere i fremtiden og Tone mener denne måten å jobbe på er med på å alminneliggjøre bruken av teknologi. Det er viktig at det blir mindre stigmatiserende for eldre elever som har PC fra Hjelpemiddelsentralen å ha det med seg på skolen. De uttaler ofte at de ikke klarer å konsentrere seg i timene på skolen, men når de sitter med STL+ klarer de det bedre på grunn av den direkte tilbakemeldingen og selvstendige jobbingen, forteller hun. 


STL+ i skolen

Organiseringen av STL+ i skolen avhenger mye av at det tilrettelegges for læringssamtaler når elevene jobber. Tone poengterer at det er de pedagogiske oppleggene i arbeidsformen som er essensielle, selv om teknologien har gitt enorme muligheter.

- STL+ handler om å skrive seg til språk- og kunnskap, ikke bare det å skrive seg til lesing, forklarer Tone.

Av erfaring snakker Tone om at mindre grupper i skrivetimene gjør det enklere for læreren å delta i prosessen, i tillegg til bedre konsentrasjon for elevene og mulighet for å diskutere tekstene sammen.

- Førsteklassingene er små og det vil være vanskelig i starten å klare alt selv, men med den pedagogiske rammen får de mer hjelp og et forhold til tekstene de jobber med, sier hun,

Tone påpeker også at plassering av datamaskiner i klasserommet er viktig slik at elevene ikke ser på hverandre eller blir ukonsentrerte samtidig som læreren kan gå bak og hjelpe de på en mer effektiv måte.

- Dialogen og samarbeidet når elevene jobber med STL+ er en styrke i språkutviklingen. Der læreren kommer tett på får han eller hun mer kjennskap til elevens ferdigheter. Og siden lærerne er tilstede i første fase av leselæringen er det enda viktigere med tidlig innsats, uttrykker Tone engasjert.

En arbeidsform for alle

Tone har lang erfaring med bruk av STL+ og har tidligere sammen med en kollega, skrevet en artikkel om temaet for Bedre Skole, senere brukt av Utdanningsforskning, hvor de påpeker at dette først og fremst er en arbeidsform fremfor en metode. Når lærerdialogene og felleskommunikasjonen fungerer i tillegg til elevens selvstendige jobbing blir det en god måte å arbeide med språk på. Med de rette rammene vil STL+ fungere godt for de som strever med språket, men også de som mestrer raskt vil få stimulans til å utnytte sine muligheter.

- Det er en arbeidsform for alle hvor de kan utfolde seg og jobbe på sitt eget nivå. Og med mestringsfølelsen kommer også motivasjonen, noe som ikke minst gjelder for guttene, uttrykker Tone engasjert.

I den norske skolen kan lærerne også tilpasse undervisningen etter ønsker og behov, såkalt metodefrihet. Men med STL+ kreves en strukturert ramme rundt opplegget. Tone mener derfor det betyr mye at lærerne er trygge på arbeidsformen. Samtidig er det også viktig med IKT- ansvarlige både i skolen og i kommunen som følger opp.

- Først og fremst må lærere våge å bruke teknologi. Det skjer mye språkutvikling uansett så det er viktig å være åpen for hvilke verktøy og hjelpemidler som finnes. Da skulle det vel passe bra for også mannlige lærere å våge å ta på seg kontaktlærerfunksjon for elever på 1. og 2. trinn? Her har Lærerutdanningsinstitusjonene en viktig oppgave, sierTone.

Motivasjon for å lære

Motivasjonsfaktoren er viktig for alle i leselæringen. I tillegg til samarbeidet mellom elev og lærer, er det nyttig om foreldrene også prøver STL+. Det kan gi dem en god innsikt i hvordan barna jobber med språklæringen, og man ser at fedrene til STL+ barn kommer oftere på foreldremøtene.Rektor, skoleledelse og lærere har også et ansvar for at skolen informer tilstrekkelig om læringsopplegget. Det viktige er at elevene får fremgang i språket og blir motivert til å utvikle seg videre.

- Helt fra første klasse vil motivasjonen for å lære å lese- og skrive være der naturlig. Og hvis barna føler de mestrer det vil motivasjonen for å jobbe videre også komme naturlig. Det er også viktig for selvfølelsen at de kan komme hjem og vise frem det de har gjort på skolen, avslutter Tone.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar