Skip to main content

«Skal vi lykkes må alle jobbe sammen»

Nyhet   •  sep 22, 2016 18:30 CEST

foto: Anne Marit Valle

Med bred erfaring innen forebygging, identifisering og oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, mener Anne Marit Valle det er på tide å gjøre skolehverdagen bedre. «For barn som har synsproblemer er det en selvfølge at de får briller. Derfor bør det være en selvfølge at de med lese- og skrivevansker får hjelpemidler», sier hun.

Av Tone Skredderbakken, journalist

Anne Marit Valle er professor ved Nord Universitet i Bodø. Hun jobber med forskning, undervisning og rekruttering av lærere i Nordland, samt med å utvikle prosjekter innen språk. Anne Marit har lang erfaring som lærer i hele grunnskoleløpet og jobbet mye med språkutvikling og forebygging i forhold til lese- og skrivevansker. Hun har holdt flere forelesninger i Norge, Sverige og Danmark, og skal være foredragsholder på Lingits fagseminarer i høst.

- Innen språkutvikling og forebygging har vi kommet mye lenger enn for noen år siden, men samtidig har vi mye arbeid igjen på tidlig tiltak og gi barna hjelpemidlene de trenger. For barn som har synsproblemer er det en selvfølge at de får briller. Derfor bør det være en selvfølge at de med lese- og skrivevansker også får hjelpemidler, sier hun.

Kontinuitet og tidlig innsats

Anne Marit mener det er viktig å jobbe for en kontinuerlig bevissthet rundt lese- og skrivevansker. Dette er grunnleggende viktig for barnas utvikling og læring. De elevene som sliter skal kunne utvikle seg i samsvar med de andre elevene.

- Jeg ser mange ganger at elever med lese- og skrivevansker også utvikler sosiale vansker og utagerende oppførsel. Men det betyr ikke at det er umulig å hjelpe dem. Kommer man inn på et tidlig tidspunkt med tilrettelegging så er mulighetene til å forebygge mye større, forteller hun.

Anne Marit mener at ved overganger mellom barnehage og skole, og mellom skoler, må man ha et bevisst forbyggende arbeid og legge til rette for bruk av programvare. Det er viktig at det er tilgjengelig og at elevene lærer å bruke det tidlig.

- Utfordringen er å holde kontinuitet i det. Hverdagen er travel og det er vanskelig å holde fokus. Da er det viktig at man evaluerer og iverksetter tiltak slik at man hele tiden er i utvikling, og at foreldre og skole samarbeider. Skal vi lykkes må alle jobbe sammen, sier hun.

I tillegg til kontinuitet og tidlig innsats mener hun at rutiner og strukturer skal legge til rette for forskningsbasert tilnærming. Man ønsker derfor at lærerne skal ha en slik tilnærming i arbeidsmetoden.

- Det er lett å opprettholde en kultur som allerede eksisterer, derfor bør man ha et kritisk blikk på enkelte tankemåter om man skal oppleve utvikling, forteller hun.

Foredragsholder på Lingits fagseminar

På Lingits fagseminar har Anne Marit snakket om forebygging, identifisering og oppfølging av elever med lese- og skrivevansker i skolehverdagen. Hun fokuserer på tosidigheten i sitt foredrag. Det vil si språkutvikling i forhold til hva man vet og hva man kan gjøre for å best tilrettelegge og ivareta den prosessen.

- Man må tenke på konsekvensene. Det handler først og fremst om elevene sin læring, ikke lærerens undervisning. Det er derfor viktig med fokus på relasjoner og betydning av dem for elevenes gode utvikling, da fremmer man læring og utvikling.

- Jeg har jobbet mye med praksis og forskning rundt språk og språkutvikling. Alle som jobber eller skal jobbe med barn på ulike nivå vil ha nytte av fagseminarene. Det angår alle, og man vil møte det både i barnehage og skole. Selv i videregående skole og høgskole vil det være meget viktig å ivareta overgangene, forteller Anne Marit.

Kommentarer (1)

    Det kan være nyttig å sammenligne med ordningene for blinde/svaksynte når vi snakker om dysleksi. Hvorfor er ikke lesesvake barn sikret de skolebøkene på lyd, som er laget for svaksynte? Tall for utlånet av lydbøker til den ordinære skolen viser et utlån på 1/10 av det reelle behovet. Årsaken er både gebyret på 160 pr bok, manglende kunnskap hos lærerne om bruken og at 95% av bøkene er laget på blindeformatet Daisy NCC (uten tekst, kun lyd). For de som kjemper seg videre til høyere utdanning, kommer neste motbør fra NLB. Der har bare blinde/svaksynte rett til produksjon av nye bøker, mens dyslektikere og andre må nøye seg med å låne det som allerede foreligger. Diskriminering av visse typer handicap synes å være en inngrodd vane i dette landet.

    - Hans-Chr. Holdt - 23-09-2016 10:45 CEST

Legg til kommentar

Kommentar