Skip to main content

Kabelgaten på Økern: Industritidens siste perle

News   •   Dec 10, 2015 11:03 CET

Kabelgaten på Økern har en helt unik karakter, preget av industribebyggelse som i sin tid ble utviklet av Standard Telefon- og Kabelfabrikk fra 1915 og utover. På det meste var det 4000 ansatte i selskapet, og fabrikkområdet utgjorde et slags minisamfunn med egen valuta og kleskode. STK hadde i tillegg til industrien også egen helsetjeneste, eget orkester, kor og idrettslag. En vesentlig del av bygningsarven etter industrivirksomheten ligger fremdeles intakt på området langs Kabelgaten. Det er lett å forstå at byantikvaren ser at her ligger det store kultur- og bygningshistoriske verdier som kan gå tapt dersom området ikke utvikles med omtanke og perspektiver. Anlegget er utviklet gjennom mange tiår av kjente norske arkitekter som Ove Bang, Birger Lambertz Nilssen, Trond Eliassen, Georg Eliassen og Erling Viksjø. På gatens sørside danner bebyggelsen en sammenhengende fasade på nærmere 400 meter – unik i Oslo-sammenheng – og et særdeles spennende utgangspunkt for videreutvikling av området. MAD arkitekter ble invitert til en arkitektkonkurranse av Oxer Eiendom for å lage en visjon for utviklingen av dette industriområdet langs Kabelgaten på Økern.

Industriarven

Bebyggelsen langs Kabelgaten er av stor bevaringsverdig verdi. Ikke kun for Økern og Haraldruds identitet, men også for Oslos historie. Her finner vi et område som var jordbruksareal, og senere blitt et fabrikksområde. Området bugner av identitet som det har tatt over 100 år å bygge opp. Vi ønsker å bygge videre på det som finnes, vi vil forankre det nye i det gamle, og skape en unik, troverdig og ekte stedskarakter. Å jobbe aktivt for å skape attraktive byrom som beriker omgivelsene er det som skiller vellykkede byutviklingsprosjekter fra mindre gode som baserer seg kun på å utnytte omgivelsens attraktivitet, og på sikt reduserer områdets kvalitet.

Det som kan bevares bør bevares og beholdes som det er; det som bygges nytt skal være godt plassert i nåtiden, et nå som estetisk og funksjonsmessig viser veien til fremtiden. By er mangfold, og mangfold skaper kontraster. Romlige og estetiske kontraster er bra så lenge de er et middel, og ikke målet. Målet er å skape mangfoldige, spennende byrom, gårdsrom og smett, som respekterer og tar hensyns til omgivelsen, som gir rom for fremtiden, men som bærer hukommelsen av bydelens industrielle historie.

Nærbyen

MAD har utviklet et konsept som er bygd på tre overordnete prinsipper:

  1. Bevaring og fortetting: vil skape en mangfoldig og attraktiv nærby og forsterke Kabelgatens karakter. Dette gjør vi ved å beholde den karakteristiske fasaden og skalaen mot gaten, og introdusere boliger, undervisning, servering og handel
  2. Park og friarealer: Vi vil endre bruken av Tårngata, og la den bli et rekreativt byrom midt i asfaltjungelen.
  3. Skape et bygulv for alle: vi vil fjerne p-plasser langs gater, skape unike gårdsrom i skjæringsflaten mellom gammelt og nytt som stedsskapende elementer/møteplasser

Nærbyen, eller den integrerte byen, er en by hvor funksjoner som næring og bolig spiller på lag. Det er en by hvor byrommene har klare identiteter og har sin tydelige plass i bybildet. Det er en by hvor det er rom for alle ved å tilby et variert tilbud.

Fremtidens byområder blir utviklet etter et prinsipp hvor man skal ha flest mulig funksjoner innen gangavstand. Dette legger opp til en funksjonsblanding i nærområdet som minsker behovet for å kjøre bil. Man bør kunne dekke sine grunnleggende behov innenfor en gangavstand på 500 m.

Da byen vokste med rekordfart utover i Groruddalen etter krigen har bilen fått veldig stor plass i området. Vi tror ikke at fremtidens byutvikling kan basere seg på en like høy prioritering av bilen, men at man må se på et mer sammensatt infrastrukturkonsept. De forskjellige trafikkformene må få samme prioritering, og aller helst høyest prioritering på kollektivt, gange og sykkel. Statens ambisjoner for utvikling av byer sier at all vekst skal tas med nettopp disse transportformene. Dette er bra for miljøet og opplevd kvalitet i nærområdene vil øke.

24/7-byen er kanskje et moteord, men det er samtidig også en viktig målsetning som vi er sikre på at kan nås på Haraldrud. Haraldrud ligger i dag strategisk plassert mellom utviklingsområdet på Ulven, nye store vyer for Økernsenteret, boligområdene i både nord og sør. Vi mener Haraldrud i fremtiden vil bli en viktig nærby, hvor det er lagt opp til småhandel, kafeer, restauranter, kontorer, lett industri, barnehager, utdanning og boliger. I sum oppnår vi da en nærby, et bysentrum, som vil ha aktiviteter hele døgnet. Området i dag er preget av å være monofunksjonelle områder, eller øyer, mellom tung infrastruktur. For å skape en by som vil være levende døgnet igjennom er det viktig med en balanse mellom funksjonene. Næringen som er der i dag skal beholdes i en eller annen forstand, men den trenger sin motvekt med boliger. Boliger er med på å skape sosial trygghet også etter at kontorer, forretninger og skolen lukker for dagen.

En nærby består av varierte plasser og byrom hvor innbyggerne og brukerne kan utfolde livet de liker å leve. I dette prosjektet har vi dyrket plassene, i tillegg til de langstrakte gaterommene Kabelgaten og Tårngata. Plassene har fått hver sin unike romlighet, utstrekning og identitet. Plassene og forbindelsene skaper en større sammenheng mellom Kabelgaten og Tårngata enn man finner i dag, og skaper rom og opplevelser man ikke finner andre steder i Oslo.

Bevaring

MAD anbefaler sterkt å beholde den karakteristiske fasaden mot gaten, men gi den flere åpninger og innganger. Strategien for bevaring av øvrig bygningsmasse vil avhenge av byggenes beskaffenhet, hvilken funksjon det skal ha, og hvilken betydning de har for områdets helhet og historie. Noen steder vil rehabilitering være den beste løsningen, da man oppgraderer bygget til dagens standard og samtidig beholder særpreget som kun tiden kan gi et bygg. Andre steder vil et infillprosjekt være best, da man kan jobbe med kontrasten mellom nytt og gammelt. Boliger kan med fordel plasseres ovenpå eksisterende bygg. Dette er med på å øke tettheten, og skape rolige boområder i høyden.

Kabelgaten er et av de siste bestående og autentiske bygningsmiljøer fra Oslos tid som industriby.MAD har med dette prosjektet tatt på alvor at det medfører et stort ansvar å forvalte kulturhistorien på en bærekraftig og ansvarlig måte.

Comments (0)

Add comment

Comment

Agree With Privacy Policy