Å legalisere dødshjelp i et sivilisert samfunn er en kapitulasjon

Hvis vi ikke har annet å tilby enn hjelp til å dø, krenker vi menneskeverdet og selve livet.

Tekst og foto: Liv Kjersti S. Thoresen, generalsekretær i Menneskeverd.

Nylig stemte det britiske parlamentet over et lovforslag om å innføre legeassistert selvmord i Storbritannia. Etter en lang og opphetet debatt, endte resultatet med 330 stemmer imot og 188 stemmer for.

Britiske leger var spesielt fornøyd med resultatet. Det er de som må bistå ved assisterte selvmord, og dermed blir ett menneskes rett til å dø, et annet menneskes plikt til å ta liv. Og leger er som kjent satt til å helbrede, lindre og trøste. Ikke å ta liv.

Liv Kjersti S. Thoresen

En høring foretatt avRoyal College of General Practitioners, viser at 77 prosent av allmennpraktiserende leger er imot aktiv dødshjelp. Motstanden er også sterk i interesseorganisasjoner for eldre og funksjonshemmede og alle religiøse grupper.

«Syke og døende fortjener bedre enn Oregons feilgrep»

En av dem som advarte de britiske parlamentsmedlemmene mot å si ja til lovforslaget, var den amerikanske legen, William L. Toffler fra Oregon. I den amerikanske delstaten har legeassistert selvmord vært tillatt siden 1997 og forkjempere for legaliseringen har brukt Oregon som foregangsmodell. Doktor Toffler kaller legaliseringen i sin egen delstat «en katastrofe».

«Legeassistert selvmord har vært ødeleggende for pasienter, det har senket kvaliteten på helsetjenester og gått på akkord med legeyrkets integritet. Syke og døende fortjener bedre enn Oregons feilgrep. De fortjener leger som støtter dem gjennom sykdomsperioden, og ikke bare tilbyr dem en snarvei ut av lidelsene. Er det å gjøre slutt på livet ved hjelp av sovepiller en mer verdig død enn det å dø naturlig?» spør han.

• Les også dette bidraget i eutanasidebatten: Anki Gerhardsen om NRK Brennpunkt: En gjennomsviktet rusmisbruker ble en rollemodell

I følge Oregons lov, kan en pasient be om en dødelig dose medisin kun hvis vedkommende har en uhelbredelig sykdom og mindre enn seks måneder igjen å leve. De samme kriteriene skulle gjelde i den britiske loven som nylig ble nedstemt i parlamentet. Doktor Toffler understreker imidlertid at det er «nesten umulig å forutsi sykdomsforløpet seks måneder frem i tid og mange pasienter som får en slik dødsdom lever fullverdige liv lenge utover seks måneder.»

Selv mistet han konen sin i fjor, etter 40 års ekteskap. De siste fem årene visste de at hun kom til å dø av kreftsykdommen. På ett tidspunkt sa legen at hun bare hadde mellom tre og ni måneder igjen å leve. Men hun levde fire ganger så lenge.

Dødshjelp er blitt normal prosedyre i Nederland

En annen som kom med sterke advarsler mot å stemme ja til det britiske lovforslaget, er den nederlandske legen Theo Boer, som tidligere var en ivrig eutanasi-forkjemper i sitt hjemland. Der ble aktiv dødshjelp legalisert i 2002.

«Ikke gjør den samme feilen som vi gjorde,» var hans tydelige budskap til britene. Tidligere hevdet han at legaliseringen av aktiv dødshjelp ville føre til et relativt lavt antall dødsfall. Nå mener han at aktiv dødshjelp har gått fra å være en siste utvei til en normal prosedyre.

«Å si ja til en slik lov er å leke med ilden,» sier han. I Nederland har eutanasi økt med om lag 15 prosent hvert år siden 2008 og 85 prosent av de som får hjelp til å dø er kreftpasienter.

Nedre aldersgrense 12 år

Når det gjelder kriteriene for hvem som innvilges eutanasi og legeassistert selvmord, sier loven ikke noe om «sykdom», men «lidelse». Det er ikke kun de uhelbredelig syke som innvilges dødshjelp, men også de som lider av ulike psykiske plager som depresjon eller er lam etter trafikkulykke. Nedre aldersgrensen er 12 år, men det har vært diskutert å legalisere dødshjelp til nyfødte.

I nabolandet Belgia har de legalisert eutanasi for barn i alle aldre med uhelbredelig sykdom. Doktor Boer tror ikke forkjemperne for aktiv dødshjelp vil gi seg før en dødelig pille er tilgjengelig for alle over 70 år som ønsker å dø. «Noen nedoverbakker er spesielt glatte,» sier han. Og han sier det ikke uten grunn.

Nylig fremmet Nederland et lovendringsforslag som gikk ut på å tilby dødshjelp til alle over 70 år. Selv om forslaget ble nedstemt, sier det mye om utglidningseffekten.

Frykten for å være en byrde

Det er nettopp faren for utglidning som er en av de mest tungtveiende grunnene til å si nei til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord. Forslaget om å tilby alle over 70 år å avslutte livet hvis de ønsker det, sender svært negative signaler til den eldste delen av befolkningen.

Folk over 70 har aldri vært friskere og mer aktive enn nå. Samtidig er noen av dem allerede i en sårbar posisjon, og samfunnet ville gjennom en slik lov overbevise dem indirekte om at deres liv ikke lenger er verdt å leve. At det beste for dem vil være å avslutte livet. Og at det også er det beste for omgivelsene.

Ifølge rapporten «Death With Dignity» fra helsedepartementet i staten Washington, oppga 61 prosent av de som valgte assistert selvmord at frykten for å være en byrde for andre var hovedårsaken til at de valgte å dø.

Livet har alltid en verdi og må beskyttes

Frykten for smerter er en annen grunn til at noen ønsker å avslutte livet, men ifølge en årlig rapport utført i Oregon, er det kun 24 prosent som oppgir fysiske smerter eller frykt for smerter som årsak til at de ønsker legeassistert selvmord.

Så er også moderne lindrende medisin nå blitt så avansert at smerter og annen fysisk lidelse som regel kan lindres ganske bra. Man har også mulighet til å legge pasienter i såkalt «lindrende sedering», eller dyp søvn, hvis annen smertelindring ikke er tilstrekkelig.

I stedet for å tilby dødshjelp, må vi tilby mennesker livshjelp. Ved hjelp av god behandling, pleie og omsorg, kan vi bekrefte menneskers verdighet i sårbare faser og ved livets slutt. Og der omsorg og smertelindring er en mangelvare, må det jobbes for å bedre kvaliteten og tilbudet.

Den viktigste grunnen til å si nei til aktiv dødshjelp, er at livet alltid har verdi og må beskyttes. Hvis vi ikke har annet å tilby enn hjelp til å dø, krenker vi menneskeverdet og selve livet.