Dødshjelp: Som man spør, får man svar

NOBAS – Norwegian Bioethics Attitude Survey er navnet på en ny norsk undersøkelse som skal måle nordmenns holdninger til ulike bioetiske problemstillinger. Både fosterdiagnostikk, abort, aktiv dødshjelp og assistert befruktning er temaene som er gjenstand for forskningsprosjektet som er drevet av forsker Morten Magelssen, professor Per Nordtvedt ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og professor Magne Supphellen ved Norges Handelshøyskole.

Formuleringens makt

I tillegg til å tallfeste nordmenns holdninger til bioetiske spørsmål, har forskerne ønsket å se om måten man formulerer spørsmål på er utslagsgivende for hvordan respondentene svarer. Derfor har man delt opp intervjuobjektene i to tilfeldige separate grupper. Disse gruppene fikk hver sine spørreskjemaer der noen av spørsmålene presenterte samme innhold på to ulike måter. Den ene gruppen fikk formuleringer som ”aktiv dødshjelp”, ”legeassistert selvmord”, mens den andre ble presentert et scenario med en alvorlig syk pasient med store lidelser med et påfølgende spørsmål om denne personen skulle ha rett på aktiv dødshjelp.

Funnene viser at språket og formuleringene preger resultatene. Når spørsmålene ble personlige og malte ut historien og lidelsen til en pasient, ble respondentene mer positive og sikre på at aktiv dødshjelp bør være tillatt.

– Dette bør mane til forsiktighet i fortolkning av holdningsundersøkelser – om aktiv dødshjelp spesielt, men også om bioetikk generelt. Vi vil hevde at forskere, journalister og politikere har vært for lite oppmerksomme på slike effekter, konkluderer rapporten.

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, synes dette er et interessant funn i seg selv med tanke på tidligere undersøkelser om aktiv dødshjelp som har fått kritikk for at spørsmålene ikke har vært oppklarende nok.

Liv Kjersti S. Thoresen, generalsekretær i Menneskeverd. Foto: Anders Kjøndal

– Når det gjelder spørsmålet om legeassistert selvmord bør tillates svarer 45 prosent at de er ”svært enig” i dette. Tidligere undersøkelser har vist ulike tall, men generelt er en stor del av befolkningen for praksisen. Undersøkelsen viser tydelig at vi ikke må være naive når vi tolker spørreundersøkelser. Hvordan spørsmålene er formulert, og hvilken sammenheng de kommer i, kan ha stor effekt på hvordan folk svarer. Der man har brukt positive ord om selvmord som for eksempel ”for å unngå store lidelser”, oppgir så mange som 53,2 prosent at de er ”svært enige”. Der ordet ”assistert selvmord” derimot brukes, er kun 37,5 prosent ”svært enige”, sier generalsekretæren.

Hun påpeker at selv om svarprosenten av de som er for aktiv dødshjelp er relativ høy – 73 prosent av de spurte sa seg svært eller litt enig i påstanden ”Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid”, må man ta høyde for at de som har sagt at de er ”litt enig” (35,6 prosent) er en gruppe som nødvendigvis ikke er overbevist om at aktiv dødshjelp er et tilbud som bør bli lovlig i Norge.

– Dette er et viktig poeng fordi er man overbevist om at dette ”helsetilbudet” er et gode for syke og døende pasienter, svarer man ”svært enig” og ikke ”litt enig”. At man krysser av i sistnevnte kategori signaliserer tydelig at man har noen betenkeligheter som gjør at man ikke er udelt positiv til en legalisering, sier Thoresen.