Skip to main content

Bruker data og kunstig intelligens for å bekjempe kreft

Blogginnlegg   •   feb 04, 2019 11:25 CET

Illustrasjonsfoto

Fabian Bolin var kun 28 år gammel da han fant ut at han hadde leukemi. Som en lovende skuespiller gjorde kreftdiagnosen at han plutselig mistet kontrollen over fremtiden, og han følte seg maktesløs. Han er ikke alene.

Hvert år oppdages anslagsvis 3,7 millioner nye tilfeller av kreft, og sykdommen forårsaker 1,9 millioner dødsfall i Europa årlig. Ifølge Verdens helseorganisasjon er en fjerdedel av verdens krefttilfeller registrert i Europa, til tross for en befolkning på bare en åttendedel av den globale befolkningen. Faktisk er kreft den nest største dødsårsaken over hele regionen bak hjerte- og karsykdommer.

Selv om Europa har noen av verdens beste og mest etablerte helsevesener, forblir kreft en stor utfordring. I dag bruker ledende helsepersonell og organisasjoner teknologi som kunstig intelligens (AI) til å engasjere og hjelpe pasienter, støtte legene og fremskynde forskning. Dette bringer oss et skritt nærmere håndtering og bekjempelse av sykdommen.

Gir pasienten kontrollen tilbake

Når Fabian først fikk diagnosen, reagerte han ved å føle seg maktesløs. Han begynte å dele erfaringene sine på sosiale medier. Responsen var overveldende, derfor ble han med på å lansere WarOnCancer, et sosialt nettverk for kreftpasienter og pårørende.

From left to right: Fabian Bolin (WarOnCancer), Mathias Ekman (Microsoft), Nora Bavey (UNITECH), and Sebastian Hermelin (WarOnCancer)”


I starten hadde plattformen 150 medlemmer i et bloggfellesskap, som representerte 40 typer kreft, og som avdekket at de fleste kreftpasienter har lav selvtillit og lider av depresjon. Med utgangspunkt i denne kartleggingen, har WarOnCancer inngått samarbeid med seks partnere fra den farmasøytiske industrien og en bredere livsvitenskapsindustri for å utvikle og teste ut en ny mobilapp som har som mål å bli et globalt sosialt nettverk for kreftpasienter.

Gjennom appen, som forventes å lanseres i løpet av 2019, vil medlemmene kunne dele relevante data som industrien kan bruke i forskningen deres. Gjennom skytjenesten Micorsoft Azure, kan WarOnCancer analysere disse dataene for å kartlegge feil og fordeler som ulike pasientgrupper kan oppleve, avhengig av hvor og hvordan de behandles.

– Under min behandling og interaksjon med spesialister, ble jeg overrasket da jeg fikk vite at nesten halvparten av alle studier i onkologi ofte blir forsinket fordi det er vanskelig å finne pasienter som oppfyller kriteriene som slike studier krever, fortalte Fabian. – Til tross for at de fleste pasienter er villig til å dele dataene sine til bruk i kliniske studier, er det mange som ikke vet at slike studier gjennomføres, eller de får ikke tilstrekkelig informasjon om hvordan dataene blir brukt. Dette avviket kan faktisk være forskjellen mellom det å finne en løsning som redder liv eller ikke.

– På lang sikt søker man å bygge en «matchmaking»-type tjeneste for kliniske studier og pasienter. Dette vil øke antall vellykkede kliniske studier, spisse den farmasøytiske FoU-prosessen, skreddersy behandling og medisiner for kreftpasienter og til slutt redde liv, sier Sebastian Hermelin, medgrunnlegger og leder av WarOnCancer's bransjepartnerskap.

Hjelper leger med tidlig deteksjon, økt presisjon og nøyaktighet

Fordelene ved å oppdage kreft i et tidlig stadium er åpenbare. Ikke bare resulterer det i en høyere overlevelsesrate, men det bidrar også til å minimere bivirkninger fra behandlingen. Selv om prosedyren kan variere fra land til land, så er det vanlige at man screener for brystkreft hos kvinner hvert andre år. Denne prosedyren inkluderer også mammografi for kvinner over en viss alder.

Effektiviteten av mammografi reduseres imidlertid dramatisk når man undersøker «tette» bryst med en høyere prosentandel av fibroglandulært vev. For å møte denne utfordringen bruker Veneto Institute of Oncology (IOV) et nytt verktøy for å vurdere brysttetthet fra Volpara, som har potensial til å hjelpe millioner av mennesker. Denne skybaserte metoden sprenger grensene for tradisjonell mammografi, og vurderer bilder av pasientenes brystvev ved å fokusere på tettheten.

– Ettersom både brystvev og lesjoner vises i hvitt på røntgenbilder, er det vanskelig å oppdage kreft hos kvinner med tette bryst. Videre har det blitt bevist at kvinner med tette bryst har større risiko for å utvikle brystkreft sammenlignet med kvinner med lav brysttetthet, sier Gisella Gennaro, medisinsk fysiker ved Det Venetianske Institutt for Onkologi. – Nå kan vi foreta en automatisk og objektiv vurdering av brysttetthet, og bruke dataene til å anslå risikoen for utviklingen av brystkreft, samt gi dem personlige bildeanalyser, for eksempel ved bruk av ultralyd når brysttettheten forhindrer deteksjon av kreft.

– Vi ville aldri vært i stand til å stille raske og nøyaktige analyser uten avansert bildeberegning. I løpet av de neste fem årene planlegger vi å undersøke mer enn 10 000 kvinner, øke kartleggingen av kreftdiagnoser, redusere tilfeller av intervallkreft og ha bærekraftige screeningkostnader. Det er virkelig et skritt fremover mot presisjonsmedisin, sier Francesca Caumo, direktør for brystradiologisk avdeling ved Det Venetianske Institutt for Onkologi.

Tilbake i Stockholm jobber Fabian og teamet hans utrettelig for å forbedre livene til alle som rammes av kreft. Det er nesten fire år siden han ble diagnostisert for første gang, og han har hatt en reise som ikke kan beskrives som noe mindre enn modig. Ved siden av førsteklasses behandling og støtte fra familie, har data også vist seg å være en skjult, hjelpende hånd.

Uansett om det er forskere, helsepersonell eller pasienter – sammen med skyteknologi og kunstig intelligens har menneskets kamp mot kreft aldri vært tøffere.

For mer informasjon om hvordan data og kunstig intelligens hjelper helsepersonell, forskere og pasienter, se her

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.