Forsvarsdepartementet Norge

22. juli-redegjørelse for Stortinget 10. november 2011 – forsvarsministerens innlegg

Nyhet   •   nov 14, 2011 10:46 CET

Sjekkes mot fremføring

Felles pressemelding fra Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet

Justisminister Knut Storbergets redegjørelse for Stortinget

1. Innledning

President,
I det følgende vil jeg redegjøre for relevante sider ved forsvarssektorens rolle og ansvar knyttet til samfunnssikkerhet, om Forsvarets ressurser til støtte for sivile myndigheter og om hjemmelsgrunnlaget for slik støtte. Deretter vil jeg gi en fremstilling av forsvarssektorens håndtering den 22. juli og de påfølgende dagene. Enkelte spørsmål har fått stor offentlig oppmerksomhet. De vil jeg belyse særskilt. Jeg vil også redegjøre for strakstiltak som er iverksatt etter terroranslagene 22. juli. Regjeringen vil legge frem ny langtidsplan for Forsvaret til våren.  Sivil-militært samarbeid vil være en viktig del av denne planen.  Noen problemstillinger vil nok måtte avvente 22.juli-kommisjonens rapport.   

2. Forsvarets oppgave knyttet til samfunnssikkerhet og terrorberedskap

President,
Forsvaret har som en av sine oppgaver å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerheten og andre sentrale samfunnsoppgaver ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og terroranslag. Den kapasitet Forsvaret har til å løse sine primæroppgaver, kan på anmodning stilles til rådighet for politiet når det er behov for bistand. 

Samtidig er det viktig å minne om at Forsvarets hovedoppgave er å hevde Norges suverenitet og forsvare oss mot ytre angrep. Følgelig har Forsvaret også primæransvar for å håndtere terroranslag som konstateres å være et væpnet angrep i henhold til FN-paktens artikkel 51.

3. Nærmere om hjemmelsgrunnlaget for Forsvarets støtte til politiet

President,
Politiet og Forsvaret er statens to sentrale maktmidler. Sammen må politiet og Forsvaret tilrettelegge for at deres virkemidler til enhver tid, og på en mest mulig effektiv, samfunnsøkonomisk og legitim måte kan møte de utfordringer vi står overfor.

Det er samtidig viktig å understreke at enkelte prinsipielle og formelle forhold må ivaretas. De kan etter omstendighetene faktisk hindre at den ene etaten bistår den andre. Forsvarets bistand til politiet må som hovedregel ha et hjemmelsgrunnlag i formell lov. Dette følger av Grunnlovens § 99 annet ledd, som bestemmer at ”Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, […]”. 

Etter sedvane er grunnlovsbestemmelsen tolket slik at bistand til terrorbekjempelse faller utenfor det alminnelige forbudet. Bistand i form av logistikk og administrativ støtte, eller bistand i forbindelse med ulykker og naturkatastrofer, faller også utenfor bestemmelsens saklige ramme om militær makt.

Når det gjelder ettersøking, pågripelse og lignende tiltak overfor farlige personer, kan det vises til lang og etablert praksis for bistand fra Forsvaret, og at grunnlovsforbudet var myntet på helt andre situasjoner. Dette medfører at også slik bistand er ansett å falle utenfor bestemmelsens rekkevidde.

Bistand til enkelte andre former for kriminalitetsbekjempelse krever imidlertid klar lovhjemmel. “Menstad-slaget” i 1931 står fortsatt i manges bevissthet som en viktig historisk hendelse som satte bruk av såkalt “militært ordensvern” i nasjonale konflikter i fokus.  Enheter fra hæren og marinen ble mobilisert, men ble ikke satt inn som maktmiddel i arbeidskonflikten den gang. Grunnlovsbestemmelsen har også vært gjenstand for fokus i nyere tid, blant annet i forbindelse med demonstrasjonene i Stilla mot utbygging av Alta-vassdraget på begynnelsen av 1980-tallet.

President,
På noen områder er det i dag etablert et særskilt lovgrunnlag for militær bistand, blant annet gjennom tolloven, kystvaktloven og politiloven. For eksempel åpner politiloven for at den militære Grensevakten kan bistå politiet med grenseoppsyn på den norsk-russiske landegrense.

Innenfor disse prinsipielle og overordnede rammer er samarbeidet mellom politiet og Forsvaret viktig for å kunne møte dagens og morgendagens trusler. Ansvarsforholdene er klargjort de senere år.

President,
Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet er regulert gjennom bistandsinstruksen, fastsatt ved kongelig resolusjon i 2003. Instruksen forvaltes av Forsvarsdepartementet. I instruksen skilles det mellom ulike former for bistand: Med administrativ bistand menes transport, utlån av teknisk utstyr og annen administrativ støtte.  Med operativ bistand menes bistand ved ulykker og naturkatastrofer, samt bistand som innebærer uskadeliggjøring og fjerning av eksplosiver o.l. Håndhevelsesbistand omfatter ettersøking og pågripelse av farlige personer, samt bistand i situasjoner hvor det foreligger fare for anslag av særlig skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser. Ved terrorhendelser kan militært personell benyttes til direkte bekjempelse av terroristene som håndhevelsesbistand.

Administrativ og operativ bistand kan etter anmodning fra vedkommende politimester klareres av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Håndhevelsesbistand krever klarering på politisk nivå. I slike tilfeller sender Justisdepartementet en anmodning til Forsvarsdepartementet som godkjenner denne. I hastetilfeller etableres direktekontakt mellom politiet og aktuell bistandsenhet for straks å starte planlegging, uten å avvente formell beslutning om at bistand kan ytes. I nødssituasjoner kan enhver sjef treffe innledende tiltak uten hensyn til den formelle klarering for å unngå at verdifull tid går tapt.

President,
Det er viktig å understreke at de formelle krav til politisk godkjenning av håndhevelsesbistand ikke skal være til hinder for raske og løpende avklaringer og godkjenninger underveis når situasjonen krever det. En slik tilnærming ble lagt til grunn 22. juli.

Samarbeidet mellom justis- og forsvarssektoren i krisesituasjoner og øvelser er forbedret i de senere årene. Dette gjelder blant annet hva angår prosedyrer og rutiner for bistandsanmodninger. Det er opprettet god kontakt mellom Politidirektoratet og Forsvarets operative hovedkvarter og mellom Politidirektoratet og Forsvarsstaben. Fra 2007 har en liaison fra Forsvaret tjenestegjort i Politidirektoratet. Noe senere ble en tilsvarende ordning fra POD til FOH opprettet. Liaison-funksjonen har styrket kontakten mellom justis- og forsvarssektoren og spiller en viktig rolle med hensyn til gjensidig oppdatering, informasjonsutveksling og koordinering. Erfaringene fra 22. juli bekrefter at utveksling av liaisonoffiserer er et viktig tiltak.

President,
Også samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og Politiets Sikkerhetstjeneste er styrket betraktelig de senere årene. E-tjenestens hovedoppgave knyttet til terror er å identifisere grupper eller individer i utlandet som har kapasitet og intensjon til å angripe Norge eller norske interesser. E-tjenesten støtter PST i saker som har spor til utlandet. Støtten skjer i hovedsak ved innhenting av informasjon fra utlandet, teknisk støtte og analysekapasitet. Det leveres i tillegg såkalt ”overskuddsinformasjon”, blant annet informasjon fra samarbeidende tjenester om individer med tilknytning til Norge eller norske forhold. Analytikere fra E-tjenesten og PST møtes jevnlig for faglige diskusjoner og koordinering i pågående saker, eksempelvis knyttet til trusselvurderinger ved VIP-reiser til utlandet og vurderinger om internasjonal terrorisme.

4. Forsvarssektorens håndtering 22. juli og de påfølgende dagene

President,
22. juli var det tidlig klart at vi stod overfor meget alvorlige kriminelle handlinger, og at hovedansvaret for å håndtere situasjonen derfor lå hos politiet. Forsvarets oppgave ble dermed å bistå politiet på best mulig måte.  

Forsvarsdepartementet og Forsvaret har foretatt en grundig gjennomgang av egen håndtering 22. juli og de påfølgende dagene. Dette er grunnlaget for den redegjørelsen jeg gir i dag. Dette grunnlaget danner også basis for Forsvarets innspill til den pågående evaluering i politiet og 22. juli kommisjonens arbeid i tillegg til vårt eget oppfølgingsarbeid i kjølvannet av terroraksjonene. Jeg bruker tidspunkter som er oppført i Forsvarets logger. Disse må likevel tas med et visst forbehold da de ikke nødvendigvis er ført i sann tid på grunn av stort tidspress og høyt aktivitetsnivå. Dette er forhold som 22.juli-kommisjonen og politiets egen evaluering vil gå nærmere inn i.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at personell fra Forsvarsdepartementet etablerte seg i Forsvarsstabens Situasjonssenter den 22. juli fra kl 1530. Situasjonssenteret understøtter i kriser både Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Hovedoppgaven er å etablere og formidle situasjonsforståelse, herunder loggføring.

a. Forsvarssektorens tiltak 22. juli

President,
Bomben gikk av i regjeringskvartalet kl 1526.  Kl 1532 hadde jeg den første kontakten med eget departement. Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben etablerte umiddelbart et krisehåndteringsapparat basert på vaktbemanning forsterket av det personellet som fortsatt var på jobb da bomben smalt, samt innkalte forsterkninger. Det ble iverksatt varsling til Forsvarets politiske og militærstrategiske ledelse, og kl 1550 var alle varslet i henhold til varslingslisten.

Vaktpersonell ved Hans Majestets Kongens Garde reagerte umiddelbart på eksplosjonen i Regjeringskvartalet, og ca kl 1540 er det registrert kontakt mot den Kongelige Politieskorte. Ca kl 1551 er det loggført at Garden har fulgt sin egen varslingsplan og iverksatt forsterkning av vaktholdet ved de kongelige residenser på Slottet, Bygdøy og Skaugum i henhold til deres stående oppdrag.

Forsvaret har et selvstendig ansvar for å sikre militære mål, også i fredstid. Forsvaret iverksatte således egne terrorberedskapstiltak ved avdelinger over hele landet, herunder vakthold og sikring av Forsvarets ledelsesbygg på Akershus, i tillegg til de nevnte kongelige residenser.

E-tjenesten opprettet kontakt med PST ca kl 1540.  E-tjenestens situasjonssenter er bemannet på døgnkontinuerlig basis.  I tillegg kalte E-tjenesten inn ekstra personell for å undersøke eventuelle spor fra utlandet og begynne analysearbeid innenfor eget ansvarsområde. En liaison fra E-tjenesten var på plass hos PST 22. juli kort tid etter kl 1700.

FD ga tidlig tilbud om at Regjeringens kriseråd (RKR) og Krisestøtteenheten (KSE) kunne ta sete i FDs lokaler da KSEs lokaler i Justisdepartementet måtte evakueres.

Kl 1621 ga jeg klar beskjed til Forsvarsdepartementet om at alle anmodninger fra politiet om bistand skulle etterkommes raskt og effektivt. Dette ble videreformidlet til Forsvaret.

Mange av Forsvarets avdelinger iverksatte egne interne forberedelser i påvente av mulig anmodning fra politiet. Mange avbrøt på eget initiativ ferie og meldte seg til tjeneste ved sin avdeling.  Det ble svært raskt opprettet kontakt på taktisk nivå mellom politiet og enkelte avdelinger i Forsvaret som er spesielt forberedt på støtte til politiet. 

Forsvarets faste liaison i POD tok plass i PODs lokaler kl 1655. I tillegg ble det kl 2150 etablert liaison fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) ved Oslo Politidistrikt.

Oppsummert mottok Forsvarsdepartementet i alt fem formelle anmodninger fra politiet om håndhevelsesbistand. Alle anmodningene ble først varslet muntlig pr telefon til Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Det ble varslet tilbake at anmodningene ville bli innvilget. Forsvaret hadde allerede igangsatte klargjøring av de relevante ressurser før politiet anmodet om disse. I etterkant ble det fremsendt skriftlige anmodninger og disse ble formelt skriftlig besvart.

Jeg vil redegjøre for disse fem anmodningene om håndhevelsesbistand. Det er tidspunktene som er loggført i Situasjonssenteret som oppgis.
 
Den første skriftlige bistandsanmodningen er loggført mottatt i Situasjonssenteret kl 1909, og skriftlig innvilget av FD kl 1933. Denne omhandlet håndhevelsesbistand fra Forsvarets spesialkommando (FSK). Situasjonssenteret har i tillegg loggført at denne anmodningen ble mottatt muntlig kl 1844, og muntlig innvilget kl 1906. Forsvaret var på forhånd kjent med at den ville komme gjennom muntlig dialog, og forberedelser var allerede iverksatt på dette tidspunktet. Styrker fra Forsvarets spesialkommando stod i beredskap frem til 24. juli, men ble ikke satt i aksjon.

Den andre skriftlige bistandsanmodningen er loggført mottatt i Situasjonssenteret kl 1926, hvor det i tillegg ble anmodet om håndhevelsesbistand fra helikopter og eksplosivryddetjenesten. Denne ble skriftlig innvilget av FD kl 2006. Situasjonssenteret har loggført at denne anmodningen ble mottatt muntlig kl 1814.  Da var allerede eksplosivrydderessurser i operativ bistandsstøtte til politiet i Oslo sentrum og helikopterressurser var under full klargjøring. Situasjonssenteret har loggført at anmodningen ble muntlig innvilget kl 1922.

President,
Jeg kommer tilbake til helikopterberedskapen senere i redegjørelsen.
La meg utdype videre når det gjelder eksplosivryddetjenesten.

Ca kl 1535 ringte sjef Forsvarets ammunisjons- og eksplosivryddeskole (FAES) til Forsvarets operative hovedkvarter for å diskutere mulig behov for bistand fra eksplosivryddetjenesten i Forsvaret. FOH besluttet meget hurtig at slikt personell skulle sammendras og klargjøres på Sessvollmoen raskest mulig. Ca kl 1554 alarmerte FOH Forsvarets eksplosivryddeberedskap.  Beredskapen ble denne dagen ivaretatt fra Ørlandet. Ca kl 1800 var første lag klart for innsats fra Youngstorget. Andre lag var klar ca kl 1845. Det tredje laget ble transportert med Sea King helikopter fra Ørland til Oslo og landet ca kl 1858. De ble deretter umiddelbart kjørt til Oslo sentrum, og det fjerde laget kom noe i etterkant av dette. Ressursene ble senere omdisponert fra Oslo sentrum til å bistå politiet både på Utøya og Åsta.

Den tredje skriftlige bistandsanmodningen er loggført mottatt i Situasjonssenteret kl 2252, og skriftlig innvilget kl 2309. Denne gjaldt håndhevelsesbistand fra HV-02 til vakt og sikring i Oslo på aktuelle objekter, herunder regjeringskvartalet og Stortinget. Forsvaret har i tillegg loggført at denne anmodningen ble mottatt muntlig kl 2224. Politiet var da kjent med at den ville bli innvilget. Det ble senere avklart at Heimevernet skulle støtte politiet i objektsikring av utvalgte objekter med virkning fra lørdag 23. juli kl 0600.

Den fjerde skriftlige bistandsanmodningen er loggført mottatt i Situasjonssenteret kl 2309 og gjaldt håndhevelsesbistand fra ytterligere tre Bell og to Lynx helikoptre for å kunne opprettholde luftstøtte over tid. Denne anmodning ble skriftlig innvilget fra Forsvarsdepartementet kl 2356. Da var forberedelser allerede iverksatt og politiet var informert på forhånd.

Den femte skriftlige bistandsanmodningen er loggført mottatt i Situasjonssenteret 23. juli kl 0215 og omhandlet håndhevelsesbistand fra Garden til vakt og sikring på utvalgte objekter i Oslo sentrum. Bistandsanmodningen ble skriftlig innvilget fra FD kl 0330. Anmodningen gjaldt objektsikring med spesiell vekt på Utenriksdepartementet, Regjeringskvartalet, Stortinget og Miljøverndepartementet med virkning fra 23. juli kl 0600.

Både HV og Garden var i stand til å iverksette oppdragene til angitt tid grunnet de forberedelser som allerede var iverksatt på forhånd.

b. Fortsatt bistand 23 – 25 juli

President,
Også i de påfølgende dagene fra 23. til 25. juli fortsatte bistanden fra flere enheter i Forsvaret til politiet. Eksplosivryddelag deltok både i Oslo sentrum, på Utøya og på gjerningsmannens gård på Åsta. Garden og Heimevernet opprettholdt vakt og sikring av sentrale bygninger i Oslo sentrum. Ytterligere tre Bell helikoptre og to Lynx helikoptre ble flyttet fra Bardufoss til Rygge for å stå til disposisjon for politiet fra 23. juli. Disse ble ikke benyttet.

Analyseressurser fra E-tjenesten ble formelt avgitt til PST med full instruksjonsmyndighet, blant annet for å avdekke gjerningsmannens eventuelle internasjonale nettverk og forbindelser. Personellet var avgitt til PST i perioden 22. juli – 9. august 2011.

I tillegg bisto en rekke spesialister innen stressmestring, toxologi og samband. En rekke andre relevante kapasiteter fra alle forsvarsgrener ble klargjort for mulig bistand, men ikke alle ble benyttet.

Totalt var ca 530 mannskaper involvert i støtte til politiet i perioden 22.-25. juli, i tillegg til at en rekke stabsfunksjoner i Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter og E-tjenesten ble forsterket.

c. Bistand i forbindelse med videre oppfølging av de rammede

President,
Også i perioden etter den akutte krisehåndteringen har Forsvaret bidratt med bistandsressurser, blant annet i forbindelse med de overlevendes og pårørendes besøk til Utøya 19. og 20. august. I tillegg deltok personell fra Forsvaret i forbindelse med planleggingen og gjennomføringen av den nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum 21. august.  Forsvaret har også bistått med mye støtte til traumebehandling og oppfølging av berørt personell i sivil sektor gjennom deltakelse fra flere av Forsvarets stressmestringsteam.

5. Nærmere om helikopterberedskapen

President,
Frem til sommeren 2009 opprettholdt Forsvaret en beredskap med Bell helikoptre på Rygge. Denne helikopterkapasiteten kunne etter anmodning også bistå politiet med administrativ transportstøtte og håndhevelsesbistand.

I 2009 ble det besluttet å forlenge det norske helikopterbidraget i Afghanistan - Norwegian Aeromedical Detachment (NAD). Regjeringen konsulterte Stortinget om denne forlengelsen som også ville redusere beredskapen i Norge 2. april 2009.

Det ble presisert i brev til Justisdepartementet i september 2009 at beredskapen på Rygge ville bli avviklet, og at Forsvaret ikke lenger hadde helikoptre som til enhver tid ville være klare innenfor en gitt beredskapstid. Det ble samtidig understreket at enhver anmodning om helikopterstøtte vil bil behandlet på vanlig måte, men vil være avhengig av den til enhver tid- og stedsmessige tilgjengelige kapasitet. 

President,
Bell-helikoptrene på Rygge hadde altså ikke beredskapspålegg 22. juli i år. På tross av dette og ferietid, var helikoptre i lufta før den formelle skriftlige anmodningen om bistand forelå.

Allerede kl 1620 varslet FOH luftvingen på Rygge om å skaffe oversikt over tilgjengelige helikoptre og mannskap. Fra kl 1636 ble innkalling av personell iverksatt. Forsvaret har loggført at beredskapstroppen tok kontakt med Bell-skvadronen på Rygge ca kl 1650 for å få tilbakemelding på hva som kunne forventes av luftstøttekapasitet. På dette tidspunkt var ingen helikopter klargjort, men det ble opplyst at de ville bli gjort tilgjengelige for politiet så raskt som mulig. Bell-helikoptre tok av fra Rygge kl 1857, 1918 og 1937.

Etter terroren 22. juli har Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap vurdert tiltak for på kort sikt å bedre helikopterberedskapen til støtte for politiet. Ett av tiltakene er etablering av militær beredskap med to Bell helikoptre på Rygge fra 1. oktober i år som etter anmodning kan støtte politiet innen to timer med transport i akutte situasjoner. Med betydelig velvilje fra et hardt presset miljø og tilførsel av nyutdannet personell er det nå mulig å etablere denne beredskapen. Kapasiteten er begrenset til administrativ transport og omfatter ikke håndhevelsesbistand. Ordningen skal foreløpig gjelde frem til 1. august 2012. Forlengelse utover dette vil bli vurdert.

6. Nærmere om Heimevernet 

President,
Heimvernets struktur og kapasitet er etablert for å løse de militære oppgavene.  HV har i dag et territorielt ansvar og løser oppdrag som blant annet militært vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur. HV vil også kunne yte bistand til politiet på anmodning. HVs innsatsstyrker trener på slike oppdrag, og er derfor særlig relevante for slike oppgaver. Det var innsatstyrkene fra HV-02 lokalisert i Oslo og HV-05 lokalisert på Elverum, i tillegg til Garden, som bisto politiet med objektsikring i Oslo sentrum hele den aktuelle helgen. Dersom det hadde vært behov for ytterligere styrker, ville innsatsstyrker fra andre HV-distrikter i regionen samt sjøheimevernskommandoen også kunne blitt satt inn. Det er verdt å merke seg at Heimevernet stilte godt innenfor de beredskapstider som er satt, selv om det var midt i fellesferien.

President,
Spørsmål vedrørende Heimevernets tilgang på våpen og ammunisjon har vært omtalt i det siste. Det har fremkommet påstander om at den korte reaksjonstiden 22.juli medførte utfordringer i forbindelse med uttak av tennstempler og ammunisjon fra lager.  HV skal ha våpen og ammunisjon tilgjengelig innenfor gitte tidsrammer. Da operasjonene 22. juli krevde raskere responstid enn hva disse rammene forutsetter, hadde HV begrensede mengder ammunisjon tilgjengelig i Oslo. Jeg kan bekrefte at noen av HVs personell innledningsvis ble oppsatt med skarp ammunisjon opprinnelig beregnet for øvingsformål. Forsvarets bruk av denne ammunisjonstypen er tillatt i operasjoner i fredstid.  

Den korte reaksjonstiden innebar en utfordring med hensyn til tennstemplene. La meg minne om at etter flere tilfeller av tyverier av våpen fra HV-soldatenes bopel og enkelte tilfeller av affektdrap hvor heimevernsvåpen var benyttet, vedtok Stortinget gjennom Budsjettinnstilling S nr. 7 (2006-2007) at inndragning av våpnenes tennstempel skulle gjøres til en permanent ordning.  Jeg vil forsikre meg om at det i fremtiden finnes ordninger som ikke unødig forsinker HVs evne til å stille klar.

7. Videre oppfølgingsarbeid i forsvarssektoren

President,
I kjølvannet av terrorangrepene 22. juli er det naturlig at alle sider ved forsvarssektorens støtte til sivile etater ved alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer gjennomgås, med den målsetting å sette Forsvaret enda bedre i stand til å yte støtte til det sivile samfunn. Både beredskap, ressurser og samarbeidsordninger med sivil sektor må gjennomgås.

Noen tiltak er allerede iverksatt. Helikopterberedskapen er styrket for å gi bedre evne til å bistå politiet. I samarbeid med Justisdepartementet ble det allerede før 22. juli igangsatt et arbeid for å gjennomgå gjeldende prinsipper for politiets og Forsvarets utpeking, klassifisering og sikring av objekter med sikringsstyrker.  Erfaringene fra 22. juli vil bli trukket inn i dette arbeidet.

Videre vil det i samarbeid med Justisdepartementet bli gjennomført en vurdering av bistandsinstruksen med fokus på å vurdere dens anvendelsesområde, prosedyrer og kommandoforhold.

Jeg ga den 12. september forsvarssjefen en presisering av mandatet for hans pågående arbeid med det fagmilitære rådet til kommende langtidsplan. Han fikk her i oppdrag å vurdere hvordan Forsvarets ressurser kan innrettes og disponeres mer hensiktsmessig med tanke på å yte bistand til politiet innenfor gjeldende oppgaver og ansvarslinjer.  Jeg mottar det fagmilitære rådet 24. november i år.

Det vil bli vurdert om det i Forsvarets egne prosedyrer bør innarbeides et krav om at det straks skal settes i gang interne forberedende aktiviteter dersom en alvorlig krisesituasjon oppstår eller man har mistanke om at en slik kan oppstå, og det kan bli aktuelt med bistand fra Forsvaret. En slik proaktiv tilnærming vil imidlertid ha ressursmessige konsekvenser, og må nøye vurderes i det videre arbeid.

Likeledes bør det fra politiets side vurderes om det i manualene bør innarbeides mer konkrete krav om proaktiv varsling til Forsvaret i krisesituasjoner der det senere kan oppstå et behov for bistand.

President,
Forsvarssjefens fagmilitære råd inngår i grunnlagsmaterialet for Regjeringens arbeid med ny langtidsplan for Forsvaret. Denne vil bli lagt frem våren 2012. Regjeringen vurderer ytterligere tiltak som kan ha konsekvenser for Forsvarets kapasiteter, struktur og organisasjon. Det er derfor nødvendig å se disse tiltakene i en mer helhetlig ramme.

I henhold til gjeldende langtidsplan for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007-2008)), skal Forsvarets bidrag til ivaretakelse av samfunnssikkerheten gjennomføres med utgangspunkt i den struktur, kompetanse og de kapasiteter som er etablert for å løse Forsvarets primæroppgaver knyttet til militært forsvar. Det er i utgangspunktet ikke satt av øremerkede midler til samfunnssikkerhetsoppgavene. De er som sådan ikke dimensjonerende for Forsvarets innretting.

Imidlertid har flere av deloppgavene i denne kategorien for alle praktiske formål betydning for sammensetningen og utviklingen av begrensede deler av Forsvarets operative struktur. Eksempler på dette er Kystvaktens bistand innen fiskerioppsyn, kystberedskap og slepebåtberedskap og Forsvarets spesialkommando med støttehelikopter på beredskap for maritim kontraterror.

I den videre utvikling av Forsvarets struktur og organisasjon vil det bli tatt høyde for at Forsvaret kan bli pålagt flere eksplisitte, men begrensede oppgaver knyttet til ivaretakelse av samfunnssikkerheten. Disse oppgavene kan for alle praktiske formål få en enda større betydning for Forsvarets videre utvikling enn tilfellet har vært hittil.

President,
Ytterligere tiltak som følge av anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen kan heller ikke utelukkes. Jeg vil alt nå understreke at vi må evne å håndtere det uventede. Det er derfor viktig å videreutvikle robuste og fleksible ordninger for beredskap og krisehåndtering hvor alle samfunnets ressurser kan opptre i samspill, og som øves regelmessig. Bare slik kan vi være best mulig forberedt til å håndtere bredden av de sikkerhetsutfordringer fremtiden kan bringe. 

Kommisjonen har et bredt mandat for sitt oppdrag og vil også kunne komme opp med synspunkter og anbefalinger som angår rollefordeling mellom forsvarssektoren og sivile aktører i krisehåndteringssammenheng.  Det er i så fall en debatt jeg hilser velkommen.

8. Avslutning

President,
Jeg vil gjerne få benytte anledningen til å takke alle som gjorde en innsats den 22. juli - både fra forsvarssektoren og fra hele samfunnet for øvrig. Vi vet allerede at det ble gjort innsats som reddet liv, som bisto både de som ble rammet og deres pårørende, og som beskyttet samfunnets interesser, verdier og holdninger.

Vi vet også at vi helt sikkert har lærdommer å ta med oss fra det som skjedde og hvordan hendelsene ble håndtert. I tillegg til den viktige jobben kommisjonen nå gjør, er jeg derfor glad for å få lov til å redegjøre her i Stortinget i dag sammen med justisministeren.

Min svenske kollega besøkte justisministeren og meg selv for to uker siden. Han minnet oss på hvordan Sverige fortsatt har usikkerhet og granskninger rundt det som skjedde ved Estonia-ulykken. Dette viser at usikkerhet ofte vedvarer i lang tid etter slike nasjonale katastrofer. Målet vårt må være å etablere så mye fakta og informasjon tidlig, at de som ble rammet og deres pårørende ikke føler at usikkerheten vil følge dem i lang tid fremover. Og at vi så raskt som mulig har sikret at vi har en samlet ressursbruk og beredskap som gjør oss best mulig rustet for fremtiden.