Forskningsrådet

Åpent møte 14. desember

Nyhet   •   des 07, 2009 21:47 CET

Elektronisk forskningsutstyr på dagsordenen

Moderne forskning genererer store mengder data. For å håndtere alle dataene, trenger norske forskere både stor lagringsplass, superraske forbindelser og høy kapasitet for å bearbeide informasjonen.

Superdatamaskinen Hexagon ved UiB er en del av den norske eInfrastrukturen og kommer mange fagfelt til gode. (Foto: Jan Kåre Williamson, UiB) - Det er ikke bare hjemmePCen som blir fort utdatert. Også forskernes superdatamaskiner og enorme harddisker for lagring og organisering av forskningsdata må oppgraderes og tilpasses den stadig økende datamengden som genereres av moderne forskningsmetoder, forteller spesialrådgiver Gudmund Høst i Norges forskningsråd.

Den 14. desember arrangerer Forskningsrådet åpent møte om hovedelementene i den moderne eInfrastrukturen i Norge. Her samles sentrale fagpersoner innenfor det nasjonale systemet, samt forskere fra en rekke forskjellige forskningsmiljøer: genomforskning, biomedisin, klima, høyenergifysikk, språkvitenskap og materialvitenskap - alle avhengige av et velfungerende elektronisk system for bearbeiding, lagring og analyse av forskningsdata.

Enorme datamengder

På mange felt forskerne opplever en eksplosiv vekst i mengden forskningsdata. I tillegg vil modeller som beregnes på stadig større regneanlegg generere tilsvarende store mengder resultater, noe man blant annet ser innen klimaforskning. Verktøy for å analysere, flytte eller lete seg frem i store datamengder blir derfor svært viktig for fremtidens forskning.

For eksempel: For at en hjerneforsker skal kunne studere en kvadratmillimeter av hjernen i tre dimensjoner, trenger han 33 000 bilder. Bildene må ha så god oppløsning at han kan studere synapsene, dvs. kontakten mellom nervecellene i hjernen. Det betyr at dataene fra én kubikkmillimeter av hjernen utgjør 1 petabyte (1 million gigabyte) en informasjonsmengde som tilsvarer 250 000 DVDer.

- Det er omtrent like mye lagringsplass som forsknings-Norge har til rådighet i dag. Behovet er med andre ord enormt, sier Gudmund Høst.

NorStore fikk 37 millioner kroner

De nasjonale prosjektene for datalagring (NorStore), tungregning (Notur) og gridteknologi (NorGrid) er kjernen i det norske eInfrastrukturen. Den nasjonale harddisken, NorStore, fikk nylig et etterlengtet løft.

I den første tildeling av midler innenfor Forskninsgrådets nasjonale satsing på Infrastruktur, fikk NorStore-prosjektet 37 millioner kroner til å utvikle og drifte både lagringskapasiteten og systemene rundt lagring, gjenfinning, overføring og analysering av vitenskaplige data.

Store harddisker koblet sammen til to enheter utgjør det nasjonale anlegget. De to enhetene skal fungere som duplikater og sikkerhetskopier av hverandre. En er plassert på Universitetet i Oslo, den andre befinner seg på Norges tekniske vitenskaplige universitet (NTNU). Anlegget er åpent for alle forskere

NorStore vil få et nasjonalt ansvar for håndteringen av store mengder forskningsdata:
- Det er umulig for hver enkelt institusjon å ta vare på de enorme datamengdene som genereres. Det er også vanskelig for hver institusjon å følge opp forskernes plikt til å gjøre dataene offentlig tilgjengelige. Det er i alles interesse at Norge har et solid system for å lagre dyrebare vitenskaplige data, og gode systemer for å hente dem frem igjen og analysere dem, sier Høst.

Program for møtet 14. desember kl 09.00-11.15