Norsk Helseinformatikk

Dette er dyskalkuli

Nyhet   •   des 09, 2015 09:21 CET

http://nhi.no/forside/dette-er-dyskalkuli-47347.html

For enkelte kan alt som har med tall å gjøre, bli til tull. Trolig har mange dyskalkuli uten at de vet det selv.

Av: Marthe Lein, journlist. Godkjent av medisinsk redaktør.

Trolig er det like mange som har dyskalkuli, som dysleksi: 5 til 10 prosent av befolkningen. Dette er vedvarende vansker i matematikkfaget, som ikke går over, men som kan håndteres med tilpasset opplæring.

- En person med dyskalkuli har klare avvik mellom prestasjoner i matematikkfaget og prestasjoner i andre fag og særlig skriftlige fag. En person med dyskalkuli kan godt håndtere andre skolefag veldig godt, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Mange kan selvsagt ha problemer med matematikk uten at det er dyskalkuli. Matematikkvansker kan også være generelle utfordringer i matematikkfaget, kanskje er det elever som ikke får nok utbytte av undervisningen i perioder. En person med dyskalkuli har derimot en spesifikk matematikkvanske. En del bruker begrepene spesifikke matematikkvansker og dyskalkuli om hverandre. Enkelte miljøer mener dyskalkuli har strengere kriterier og en grunnleggende nevrologisk/nevrobiologisk årsak (i tillegg til at dårlig opplæring og psykiske vansker må være utelukket som årsak).

- Dette er det området i spesialpedagogikken vi vet minst om, altså det å ha store problemer med matematikk, uten at det kan knyttes til intelligens. Det er viktig å understreke at matteangst og dårlige mattekunnskaper er noe annet, sier Solem.

En person med dyskalkuli vil ha problemer med å forholde seg til mengde, antall, mål og grunnleggende matematikkforståelse, problemer med regnearter og form og geometri.

Solem mener mange kan få bedre matteforståelse om opplæringen blir mer praktisk, også de med spesifikke og vedvarende vansker.

Hun forteller at mange får diagnosen veldig seint, blant annet fordi det ikke finnes noen standardiserte verktøy for å avdekke dyskalkuli i tillegg til at det er altfor lite kompetanse på dette i skoleverket. Dermed er dyskalkuli en underdiagnostisert vanske der få får tilstrekkelig med hjelp.

Tabu og nederlag

mattematikk, matte, dyskalkuliZoom

Selv om ikke alle som har vansker med matte, har dyskalkuli, er det mange som har dyskalkuli som ikke vet det selv.

- Dette kan for enkelte bli svært alvorlig. Man får hverken studiekompetanse eller fagbrev uten å bestå i mattefaget, sier Solem. Hun sier at det å ha problemer med matte er forbundet med skam. Det kan være en tung bør å bære på unge skuldre.

- Matematikk er nært knyttet til intelligens, og dyskalkuli rokker ved selve kjernen av oppfatningen av å være intelligent. Vi er kommet langt med kunnskap om dysleksi, men matematikk og dyskalkuli er mer tabubelagt, sier hun. Det er også et fag som har høy prestisje i samfunnet. For de som ikke mestrer faget, er det naturlig å prøve å unngå det - for å unngå nederlag og å føle på egen utilstrekkelighet. Dermed blir det en ond sirkel, og de negative følelsene knyttet til vanskene er en av de tingene det er viktig å jobbe med.

- Mange av de som har spesifikke vansker med matematikk, føler på nederlag hver eneste dag, fordi de trenger kunnskapen hele tiden og blir påminnet daglig at de er ”dårlige”. Når du skal få igjen veksel i butikken, når du deler en restaurantregning med gode venner, når du snekrer og når du baker. Dyskalkuli blir derfor et stort hverdagsproblem. Særlig gjelder dette privatøkonomi. Vi har programmer som Luksusfellen og hører om folk som pådrar seg høye forbrukslån og ikke engang åpner brevene de får i posten. Dette er situasjoner folk med dyskalkuli fort kan komme i, sier Solem, og understreker at det er den psykiske tilleggsbelastningen som blir stor.

- Å ha spesifikke vansker som dyskalkuli handler om helt andre ting enn å være uforsvarlig eller mindre begavet, sier hun.

Kan få hjelp!

mattematikk, matte, dyskalkuliZoom

Dyskalkuli er som nevnt en tilstand man må lære seg å leve med. Det finnes heller ingen hjelpemidler, annet enn kalkulator. Men elevene kan lære seg strategier, og dette lykkes man best med ved å få en grundig praktisk tilnærming til stoffet. Her har lærerne en viktig jobb.

- De som har generelle vansker, kan øve for å bli bedre i matte, men de som har dyskalkuli, må lære stoffet på en annen måte. Undervisningen må være mer praktisk og tilrettelegge for den enkelte, sier Solem.

- En person med dyskalkuli må få en grunnleggende forståelse for matematikk. Man må kunne deling før man klarer brøk, sier Solem.

Solem forteller at Dysleksi Norge har mestringskurs for de med vansker med matte, språk, lese- og skrivevansker og kurs i datahjelpemidler. De gir også råd og hjelp med søknader og klager.

Dysleksi Norge anbefaler boka "Elever med vansker i matematikk - En veileder i utredning og tiltak” fra Øverby kompetansesenter til pedagogisk personell. Den kan også lastes ned som PDF fra www.statped.no

Råd til opplæring

mattematikk, matte, dyskalkuliZoom

Nettsiden matematikk.org i regi av matematisk institutt ved Universitetet i Oslo har formulert noen råd til opplæring for elever med dyskalkuli:

  • Hjelp elevene til å forstå de grunnleggende begreper som tallforståelsen bygger på, som mengdebegreper (alle, mange, få,….) rekkefølgebegreper (først, sist, foran, bak….), relasjonsbegreper (lang, kort, stor, liten, høy, lav….) og formbegreper (sirkel, kvadrat, rektangel…).
  • Elevene bør så langt som mulig få ta utgangspunkt i dagligdagse og kjente situasjoner når de løser matematikkproblemer, og få hjelp til å knytte opplæringen til begreper og situasjoner som de gjenkjenner.
  • Opplæringen i nye temaer bør ta utgangspunkt i konkrete hjelpemidler. Elevene må få hjelp til å se og manipulere med konkrete hjelpemidler når de arbeider med matematiske begreper og prinsipper. Konkretene kan være for eksempel klosser, pinner, målebånd, vekt, papir, litermål og etter hvert mer avanserte objekter. Elevene skal etter hvert kvitte seg med disse hjelpemidlene og kan deretter gå videre til å bruke bilder, tegninger og figurer som hjelpemidler, inntil de er klare til å arbeide med mer abstrakte begreper som tall, tegn og matematiske uttrykk uten bruk av hjelpemidler.
  • Elevene bør få anledning til å bruke språket aktivt, samtidig som de arbeider med matematikk. De må oppmuntres til å snakke med seg selv og andre mens de løser matematikkoppgaver og få hjelp til å diskutere løsninger på oppgavene med medelever og med voksne. Aktiv språkbruk bedrer lære- og tenkeevnen og hjelper elevene til å konsentrere seg bedre.
  • Det er bra å lære multiplikasjonstabeller, regneregler og formler utenat. Elevene bør også etter hvert beherske hoderegning hvor svaret ligger mellom 0 og 20 på en sikker måte. Dette effektiviserer arbeidsprosessen og frigjør konsentrasjon som kan brukes til mer læring. Ikke alle elever er i stand til å lære mye utenat, men de fleste bør likevel øve og lære så mye utenat som de er i stand til. Det er bedre å arbeide grundig med få oppgaver enn overfladisk med mange ferdig oppstilte regneoppgaver. Elevene bør ta seg god tid til å vurdere ulike løsningsforslag på hver oppgave, diskutere med andre og vurdere sannsynligheten på svaret til slutt.

Kjenntegn på dyskalkuli

Her er 18 kjennetegn på dyskalkuli. Hvor mange som inntreffer hos en person, varierer.

  • Du har en inkonsekvent bruk av metoder for å beregne addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
  • Du er lite flink med penger og kreditt. Kontoer, kredittkort, fordelskort, bonuskort og lignende er uorganiserte og uoversiktlige. Overtrekt konto er ikke uvanlig.
  • Du har problemer med å forstå summen av mange små beløp. Forståelsen av rentesrente er svak eller fraværende. Greier ikke å skjønne begreper som renter, gjeld, annuitet og andre uttrykk fra finansverden.
  • Du har svak forestillingsevne for matematiske problemer. Redsel for penger og betalingstransaksjoner er ikke uvanlig. Greier ikke å regne ut hvor mye vekslepenger du skal ha igjen på et gitt beløp når du handler.
  • Du har ofte en kortsiktig økonomisk tenkning, fremfor en langsiktig. Greier ikke å planlegge økonomien og sette opp budsjett. Har ikke noe helhetsbilde over økonomien. Tilbøyelighet til å misligholde regninger og kreditt, og lite flink til å avgjøre hva som er lønnsomt eller fornuftig i forhold til kjøp og salg.
  • Når du leser, skriver og memorerer tall er disse feilene vanlig: legger sammen tall feil, erstatter eller endrer tall, overfører tall feil, utelater tall, bytter tall. Er sjelden klar over feilene selv, da du rett og slett ikke ser dem. Samme type feil med bokstaver er sjeldne.
  • Dårlig hukommelse for matematikk og tall. Greier ikke skjønne og huske matematiske konsepter, regler, formler, og rekkefølge av operasjoner, inkludert grunnleggende addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon.
  • Dårlig langtidshukommelse, lagring og bruk av matematiske konsepter. Du kan lære å utføre en matematisk utregning én dag og ha glemt det den neste!
  • Kan ha problemer med å skjønne musikalske konsepter, hvordan musikk er bygd opp. Vanskeligheter med å lære noter.
  • Du er dårlig til å forestille deg mekaniske prosesser. Ser ikke helhetsbildet. Liten evne til å visualisere den geografiske plassering av land, byer, hav, gater.
  • Dårlig hukommelse for hvordan ting ser ut i virkeligheten, tekniske tegninger av bygninger. Du kan ha veldig dårlig stedssans. Kan oppleve angst eller stress når du blir tvunget til å finne frem under tidspress. Som for eksempel når du er sent ute til et møte på ukjent sted.
  • Du har dårlig retningssans. Nord, sør, øst, og vest gir liten mening. Vansker med å skille venstre fra høyre. Husker ikke breddegrad fra lengdegrad, horisontal fra vertikal.
  • Vanskeligheter med å holde følge med resultatene i sport og spill. Mister oversikten over hvem sin tur det er i for eksempel kortspill og brettspill. Begrenset strategisk planlegging i spill som sjakk.
  • Normal eller rask språklig utvikling. Både verbalt og skriftlig. Poetisk anlagt, god hukommelse for det skrevne ord. Flink med vitenskap (inntil et nivå hvor det behøves matematiske kunnskaper) og kreativ kunst.
  • Problemer med tidsskjemaer, kan ikke huske tabeller, ruter eller rekkefølgen av tidligere eller fremtidige hendelser. Kan ikke passe tiden, er kronisk for sen. Kan ikke huske rekkefølgen av historiske hendelser, fakta og årstall/ datoer. Historiske tidslinjer er vage.
  • Forveksling av navn. Dårlig hukommelse for navn/ansikt. Bytter om navn med samme forbokstav.
  • Tendens til å personliggjøre statistikk, odds og muligheter grunnet manglende forståelse for store tall relative for en situasjon.
  • Tendens til å drastisk undervurdere frekvensen av tilfeldigheter. Tendens til å tilskrive stor viktighet til sammentreff av forskjellig art, men tildeler for liten betydning for helt avgjørende, men mindre prangende statistiske bevis.

Kilde: Dyslekis Norge, www.dysleksiforbundet.no

Spesialpedagoger eller personer med særlig erfaring med dyskalkuli kan ofte bidra med verdifull tilleggskunnskap og erfaring. Det samme gjelder intresseorganisasjonen Dysleksi Norge, hvor man kan få kontakt med andre med samme problem. Dysleksi Norge omfatter fagområdene dysleksi, andre lese- og skrivevansker, dyskalkuli, andre matematikkvansker og språkvansker. Telefonnummeret dit er: 22 47 44 50