Finansdepartementet Norge

Dokument 8:44 S (2009-2010) fra representantene Svendsen, Leirstein og Solvik-Olsen

Nyhet   •   feb 25, 2010 09:11 CET

Jeg viser til forslaget fra representantene Kenneth Svendsen, Ulf Leirstein og Kjetil Solvik-Olsen om å gi Regjeringen fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy strømpris.

Representantene viser til at strømselskapene varsler om høyere strømpriser, samt at vi i store deler av landet har hatt en ekstrem kuldeperiode den siste tiden. Av hensyn til husholdningenes økonomi foreslås det derfor at

”Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær høy strømpris.”

Jeg har forståelse for at høye strømpriser og høyt strømforbruk i kuldeperioder kan være en belastning for mange husholdninger med presset økonomi. Jeg mener at det ikke er like målrettet og har uheldige virkninger å bruke redusere avgifter på elektrisk kraft for å stabilisere strømprisene. Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 446 fra Ketil Solvik-Olsen fra 21. januar 2010.

Avgiftsreduksjon gir økt produsentpris
Produksjon av kraft i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft. Nedbørsmengde og tilsig i vannmagasinene setter rammer for hvor stor den nasjonale kraftproduksjonen kan bli. Overføringskabler mellom Norge og utlandet bidrar til økt leveringssikkerhet, prisutjevning og muligheter for eksport og import mellom landene som er koblet sammen. Norge eksporter kraft når prisnivået er lavere i Norge enn i våre naboland og importerer kraft når prisnivået i utlandet er lavere enn i Norge. Overføringskapasiteten i kablene setter begrensninger for denne prisharmoniseringen. I det øyeblikket overføringskapasiteten er fullt utnyttet, vil det være de lokale tilbuds- og etterspørselsforholdene som er bestemmende for prisdannelsen.

Kuldeperioder vinterstid fører til økt etterspørsel etter kraft. Det kan da typisk oppstå en situasjon med maksimal utnyttelse av overføringskapasiteten. Avgiftsreduksjoner i tilfeller med høy etterspørsel, høye kostnader ved å øke tilbudet og begrensede muligheter for import vil først og fremst øke produsentprisene og i liten grad redusere sluttbrukerprisen. Det reduserte avgiftsnivået gir derfor i første rekke en inntektsoverføring fra staten til strømprodusentene, og ikke til forbrukerne. Det vil være uheldig å overstyre prismekanismene med midlertidige avgiftsnedsettelser. Prisøkninger er et signal om knapphet i markedet og motiverer husholdinger og bedrifter til å spare strøm.

I tillegg vil kraftbrukerne som betaler svært lav eller ingen el-avgift og som ikke har faste kontrakter for strømleveranse, kunne få økte strømkostnader som følge av avgiftsreduksjonen. Denne gruppen omfatter kraftintensiv industri, treforedlingsbedrifter med avtale, elektrisitetsforbruk i Nord-Troms og Finmark, industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon. Det samme gjelder for de tre nordligste fylkene som er fritatt for merverdiavgift på elektrisitet.

Administrative konsekvenser
Forslaget vil gi økte administrative byrder både for myndighetene og nettselskapene. Disse byrdene må legges til i prisen til forbrukerne og binde opp midler i statsbudsjettet. Nettselskapene må kunne håndtere hyppige avgiftsendringer og myndighetene trenger et kontrollorgan som følger opp og vurderer prisutviklingen og iverksette avgiftsreduksjoner og bestemmer intervallet for slike. Ordningen vil bli vanskelig å praktisere fordi det kan ta tid fra prisøkningen finner sted til avgiftsreduksjonen kan tre i kraft. I mellomtiden kan prisene allerede ha endret seg betydelig. Samtidig er det tenkelig at en slik ordning vil resultere i press fra interessegrupper som mener at markedsprisen stadig er for høy og bør settes ned og fra grupper som ønsker seg lignende ordninger for andre avgifter, som for eksempel drivstoffavgiftene.

Fordelingshensyn
Jeg vil også peke på at en eventuell prisreduksjon vil komme alle forbrukerne til gode, også personer med høyere inntekt. Fordelingsvirkningene av et slikt forslag er derfor uklare. Jeg vil holde fast på at kompensasjon på utgiftssiden for ekstra boutgifter til lavinntektshusholdninger derfor er et mer treffsikkert virkemiddel enn reduserte avgifter. I forbindelse med ”kraftkrisen” vinteren 2002-2003 ble for eksempel bostøtteordningen benyttet for å kompensere husholdninger med lav inntekt for høye strømpriser. Forslagsstillerne viser til at erfaringene fra 2002-2003 tilsier at det ikke er en god løsning å bruke sosial- eller trygdekontor for å løse dette problemet, men det fremgår ikke av dokumentet hvilke erfaringen denne vurderingen bygger på. Jeg er på bakgrunn av dette og problemet med økt produsentpris ved avgiftsreduksjon grunnleggende uenig med forslagsstillerne i at avgiftsreduksjoner er det mest direkte og effektive virkemiddelet for å bedre situasjonen for spesielt utsatte grupper i samfunnet.

Med hilsen
Sigbjørn Johnsen