Norsk Helseinformatikk

Etter fedmeoperasjonen - hva skjer?

Nyhet   •   jan 21, 2016 10:01 CET

http://nhi.no/forside/etter-fedmeoperasjonen-hva-skjer-47440.html

Mange får et varig lettere liv etter en fedmeoperasjon, mens for andre går vekta opp igjen. - For enkelte kommer det negative spisemønsteret tilbake, sier Hege Gade ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

Av: Marthe Lein, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

- For 20 til 30 prosent av de som foretar en operasjon, går vekta opp igjen etter noen år, sier Hege Gade, helsepedagog PhD ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Kirurgisk behandling for sykelig overvekt kan vurderes når KMI overstiger 35 og vekten har ført til tilleggsproblemer. Stadig flere nordmenn får utført fedmekirurgi, men hvordan blir utfallet – fysisk og psykisk?

En ny studie fra Danmark har sett på både de gode og dårlige sidene ved en gastrisk bypass (fedmeoperasjon), sett i lys av fysiske plager og legebesøk etter operasjonen. Studien fra Aarhus universitet viser at ni av ti som har foretatt en fedmeoperasjon i årene 2006 til 2011, er fornøyde med resultatet. Operasjonen har for mange gitt et varig vekttap på 50 til 60 kilo, og inngrepet har hatt god effekt på pasienter med type-2 diabetes. Men samtidig er det 8 prosent som sier at de har fått det verre med komplikasjoner som lav blodprosent og lavt blodsukker.

Les også: Fedmekirurgi - ingen enkel løsning


Kognitiv terapi

Ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, jobber Hege Gade blant annet med pasienter som ikke har lyktes med fedmeoperasjonen og som igjen har gått opp i vekt noen år etter. Hun jobber med de mentale sidene ved en slik operasjon og i fjor disputerte hun med doktorgradsavhandlingen «Dysfunctional eating behaviours and personality traits in severely obese patients undergoing bariatric surgery».

I sin studie har hun blant annet undersøkt om kognitiv adferdsterapi kan hjelpe pasientene med å få et bedre spisemønster både før og etter operasjonen.

- Generelt ser vi at færre får depresjonssymptomer og flere får bedret spiseadferd etter en fedmeoperasjon, sier Gade. Men for 20 til 30 prosent av de som foretar en operasjon, går vekta opp igjen etter noen år.

- Mentalt sett er det en stor forskjell på hvordan en person som er fedmeoperert, har det ett år etter operasjonen og tre år etterpå. Ett år etterpå er man i en fase der det gjerne går bra. Man har gått ned i vekt, og livet er blitt lettere, sier Gade, som mener det er mer interessant å se hvordan det går etter tre år.

Les også: Dette er overvekt og fedme

I sitt doktorgradsarbeid gjennomførte hun et ti ukers terapiprogram på en gruppe som skulle bli fedmeoperert og sammenlignet med en kontrollgruppe som også skulle opereres. Gruppen som fikk terapi, ble undersøkt blant annet for angst både før og etter kirurgi. Gade så en bedring i angstsymptomene etter 10 ukers behandling. Et år etter operasjonen var det fortsatt noe mindre angstsymptomer i gruppa som hadde fått terapi i 10 uker før operasjonen. Kontrollgruppen fikk standardbehandling - vanlig oppfølging med fokus på livsstilsendring.

- Ut fra dette kan vi konkludere med at standardbehandling ikke bedrer angstsymptomene, men med tilleggsbehandling bedrer angstsymptomene seg.

- Vi ser jo at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom vektproblemene og angst, sier Gade. Hun forteller at depresjonssymptomer kanskje kan være mer knyttet til vekt og vektreduksjon enn angst, men sier at ved en fedmeoperasjon med påfølgende vektreduksjon kan man generelt si at den psykiske helsen blir bedre for de fleste – i alle fall den første tiden etter operasjonen.

Les også: Helseskader ved sykelig overvekt

Bevisstgjøring av spisevaner

Gade undersøkte også pasientenes spisemønster.

- Hos dem som har et dysfunksjonelt spisemønster, som trøstespiser, overspiser og belønner seg med mat, ser vi en sterk bedring hos alle ett år etter operasjonen, uavhengig om man har fått psykologisk tilleggsbehandling eller ei.

- En operasjon gjør dermed massive innhogg i pasientens liv, blant annet i den psykiske helsa. Dette kan også handle om hormonelle faktorer, man føler mindre sult, mer metthet og får ikke så stor «tenning» av mat. Enkelte studier kan tyde på at operasjonen også påvirker hjernens belønningsenter, i alle fall midlertidig, sier Gade.

Men ikke alle lykkes.

Gade jobber i dag med den pasientgruppen som ikke har lyktes med fedmeoperasjonen etter at noen år er gått.

- I denne gruppen har pasientene en vesentlig vektoppgang, noen få har havnet helt tilbake til utgangspunktet. Flere studier kan tyde på at det er mellom 20 og 30 prosent som etter noen år igjen går opp i vekt. I denne pasientgruppen ser jeg at det dysfunksjonelle og negative spisemønstret kommer tilbake, man føler seg sulten, trøstespiser og sliter med depresjoner, blant annet.

Les også: Sykelig overvekt og fysisk aktivitet

- Hvilken gruppe mennesker er det som mislykkes etter operasjonen?

- Det er vanskelig å si presist. Men SOS-studien i Sverige (Swedish obese subjects) viser at de som har en liten forverring av dysfunksjonelle spisemønstre allerede et halvt eller ett år etter operasjonen, har større risiko for at dette ikke lykkes på sikt. Vi mener det er for mange pasienter som havner tilbake til høy vekt etter en operasjon, sier Gade.

Hun forteller at man ønsker å kunne forebygge slik at flere pasienter gjør seg bedre nytte av operasjonen. Hun tror at for en definert gruppe ville det være nyttig med psykologisk-/pedagogisk tilleggsbehandling også etter operasjonen, og forteller at pasienter etterlyser en mer intensiv oppfølging av psykologisk art.

- De etterspør mer psykisk hjelp både før og etter inngrepet. Noen klarer å være strenge med seg selv, mens for andre er det vanskelig når sulten og lysten på noe godt kommer tilbake.

- Det er ikke alle som selv er klar over at de har brukt mat som medisin. At man demper en indre uro ved å spise. Mange har et ubevisst forhold til spisevanene sine. Å få bevisstgjort dette kan kanskje føre både til mindre vektoppgang og bedre psykisk helse, mener Gade.

Hun forteller at hun fant store kjønnsforskjeller i sin studie. Kvinner som skal foreta en fedmeoperasjon, sliter langt mer med angst enn menn.

- Kvinner i denne pasientgruppen har en mye mer følelsesstyrt spising, og de skårer høyere på et personlighetstrekk som kalles nevrotisisme, som er en grunnleggende tilbøyelighet for blant annet depresjon, angst og sårbarhet for stress, sier hun.

Så er det også langt flere kvinner enn menn som utfører fedmeoperasjon. HUNT-studien i Nord-Trøndelag viser at flere menn enn kvinner er overvektige, men når det kommer til sykelig overvekt, er det nesten dobbelt så mange kvinner som menn.

- Hvorfor det er slik, vet man ikke. Mannfolkene har flere fysiske plager på grunn av overvekt enn kvinner, som diabetes og søvnapne. Men kvinnene er mer psykisk belemret med sin overvekt. Kvinner har mer selvbebreidelse i forhold til vekta og forholder seg mer til et ytre press om hvordan man skal se ut.

- Vi vet også at det er en økt selvmordsfare og økt alkoholmisbruk etter en operasjon. Vi vet ikke hvorfor og hvem i denne gruppen som er mest utsatt, men det er viktig at også dette aspektet blir nevnt, sier Gade.

Les også: Risikofylt tenåringsfedme

Fysiske plager

I studien fra Århus universitet sendte forskerne spørreskjema ute til alle som har fått utført gastrisk bypass mellom 2006 og 2011. De ble spurt om komplikasjoner som magesmerter, diare, tretthet, gallestein, nyrestein, lavt blodsukker, dumping (ubehag under måltid) og nevrologiske symptomer.

Resultatene viste at 89 prosent opplevde ett eller flere av disse symptomene. Men også mange i kontrollgruppen av overvektige, som ikke var blitt operert, hadde mange av disse symptomene. Risikoen for å få disse plagene var større for kvinner, for pasienter under 35 år og for røykere.

Som nevnt rapporterte størsteparten av deltagerne om økt livskvalitet etter operasjonene på tross av komplikasjonene.

Le også: Stort fat - mer mat