Forsvarsdepartementet Norge

Etterretning: En viktig del av Forsvaret

Nyhet   •   feb 08, 2011 09:08 CET

Forsvarets etterretningstjeneste gjør en viktig jobb for å samle inn informasjon, ikke minst før norske styrker skal ut i utenlandsoppdrag.

De siste dagene har det kommet frem mange påstander og spekulasjoner i media rundt etterretningstjenestens virksomhet i perioden 1995 - 2006.

Etterretningstjenesten har flere viktig oppgaver, som er nedfelt i Etterretningsloven (godkjent av Stortinget i 1998) og i en gradert instruks for Etterretningstjenesten. Loven definerer tjenestens oppgaver til at den skal innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer, og på denne bakgrunn å utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger i den grad det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser. Blant de oppgaver som nevnes i loven er støtte til norske styrker som deltar i internasjonale operasjoner, og tilveiebringelse av informasjon om internasjonal terrorisme.

Høy kvalitet
For å kunne utføre sitt oppdrag må Etterretningstjenesten være i besittelse av innhentings- og analyseressurser av meget høy kvalitet. Et nært og tillitsfullt samarbeid med andre lands tjenester er også kritisk viktig. Innhenting skjer så vel ved hjelp av åpent tilgjengelige kilder, som med tekniske hjelpemidler og såkalt "human intelligence" (HUMINT). Sistnevnte er blitt stadig viktigere, særlig i forbindelse med norsk deltakelse i internasjonale operasjoner, og er avgjørende for å sikre norske styrker i slik tjeneste.

Etterretningstjenestens virksomhet en del av sjefen for Etterretningstjenestens, og forsvarssjefens ordinære styringsansvar. Tjenesten finansieres over Forsvarsdepartementets budsjett.

Kontroll
I et samfunn som det norske vil det alltid være en avveiing mellom det generelle målet om åpenhet og kontroll med behovet for ikke å avsløre de hemmelige tjenestenes kapasiteter og kilder. Dette løses på flere måter:

Prioriteringen av Etterretningstjenestens oppgaver godkjennes årlig av Forsvarsdepartementet. Tjenestens økonomi kontrolleres løpende av Forsvarsdepartementets kontrollutvalg for E-tjenesten, der Riksrevisjonen er representert.  I tillegg er alle hemmelige tjenester underlagt kontroll gjennom Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene (kjent som EOS-utvalget), som i utgangspunktet har ubegrenset innsyn i tjenestenes virksomhet. Kontrollformålet er å påse at tjenestens virksomhet ikke øver urett mot noen, ikke utilbørlig skader samfunnslivet og holdes innen rammen av lov og direktiver.

Kildevern
E-tjenestens ledelse mente i 1997 at EOS-utvalget ville kunne be om innsyn i materiale som blant annet kunne avdekke navn på sensitive kilder. I en rekke viktige saker er vern av kilders identitet helt avgjørende, og kan i motsatt fall både stanse informasjonstilgangen og i noen tilfeller true kildenes sikkerhet. Daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo svarte i et brev av 16. april 1997 til forsvarssjefen blant annet at sjefen for Etterretningstjenesten skulle henvise EOS-utvalget til forsvarsministeren hvis utvalget søkte innsyn i materiale som direkte eller indirekte avdekket kildenes identitet.

Forsvarsminister Løwer ba i to brev til Stortingets presidentskap (21. april og 19. mai 1999) om at Stortinget avklarte spørsmålet blant annet om EOS-utvalgets innsynsrett. I Stortingets behandling av EOS-utvalgets årsrapport støttet et bredt flertall prinsippet om at EOS-utvalget skulle være særlig tilbakeholdent når det gjelder innsyn i særlig sensitiv informasjon av hensyn til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet. Videre at eventuell uenighet om innsyn i slike informasjoner må løses på politisk nivå.

Jeg har bedt sjefen for Etterretningstjenesten og forsvarssjefen redegjøre for hvordan styring og kontroll over denne delen av virksomheten ble utøvd i perioden 1995-2006, sier forsvarsminister Grete Faremo.