Norsk Helseinformatikk

Genmodifisert mat i Norge

Nyhet   •   jan 05, 2016 09:23 CET

http://nhi.no/forside/genmodifisert-mat-i-norge-47329.html

Foreløpig har vi ingen genmodifiserte planter eller matvarer med genmodifiserte ingredienser i Norge. I USA har omtrent 80 prosent av alle ferdigmatprodukter genmodifiserte ingredienser. Hvorfor er det så store forskjeller? Vi har spurt fungerende direktør Audrun Utskarpen i Bioteknologirådet.

Av: Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaksjon.

Per i dag finnes det ingen genmodifiserte mat- eller fôrprodukter som er godkjent for bruk i Norge.

- Det er ikke et generelt forbud mot genmodifiserte organismer (GMO), men produktene må godkjennes av norske myndigheter før de kan brukes eller selges i Norge, sier Audrun Utskarpen som er fungerende direktør i Bioteknologirådet. Bioteknologirådet er et frittstående rådgivende organ som er oppnevnt av regjeringen, og som er høringsinstans for norske myndigheter i saker som omhandler moderne bioteknologi.

Regjeringen tar endelige avgjørelser

Audrun Utskarpen, fungerende direktør i Bioteknologirådet.Zoom

Ingen har til nå søkt direkte til norske myndigheter om å få godkjent et GMO-produkt på det norske markedet. Men på grunn av EØS-avtalen får Norge en del søknader via EU. Dersom et produkt blir godkjent i EU, er det fortsatt forbudt i Norge helt til myndighetene har gjort sin vurdering og tillatt produktet. Så langt har altså ikke det skjedd når det gjelder mat og fôr, men det er lov til å importere snittblomster av noen genmodifiserte nelliker med blåfarge. Vurdering av et GMO-produkt er en omstendelig prosess.

- Dette er en prosess hvor flere instanser skal uttale seg. Først må det søkes til EU, deretter blir det en høringsprosess i alle de berørte landene. I høringsrunden sendes det også spørsmål til søkeren. Miljødirektoratet koordinerer høringsprosessen i Norge. Alle som vil, kan si sin mening, men noen organer har en fast rolle i prosessen. Det er Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Mattilsynet og Bioteknologirådet i tillegg til Miljødirektoratet. For at et GMO-produkt skal bli godkjent for bruk i Norge, må det ikke være fare for helse- og miljømessige skadevirkninger, og det skal også legges vekt på om produktet er samfunnsnyttig, bærekraftig og etisk forsvarlig. Hvis en søknad blir godkjent i EU, setter norske myndigheter i gang en sluttvurdering der de samme organene er involvert. Til slutt skal Miljødirektoratet lage en anbefaling til Klima- og miljødepartementet basert på tilbakemeldingene fra de ulike faginstansene og sine egne vurderinger. Regjeringen tar den endelige avgjørelsen, sier Utskarpen.

I en slik prosess skilles det også mellom levende og dødt materiale. Er det frø som kan spire, kommer genteknologiloven inn i bildet. Er det noe som ikke kan spire - for eksempel olje fra raps eller soya, er det matloven som gjelder, og da må man søke Mattilsynet om tillatelse til import og bruk.

- Hvor lang tid tar en slik prosess?

- Det kan ta litt tid. Det står ingenting i genteknologiloven om hvor lang tid man kan bruke på en slik vurdering. Ettersom det var uenighet i den forrige regjeringen, tok det lang tid. Det er også jobbet med å utvikle mer fullstendige kriterier i slike prosesser. Den forrige regjeringen brukte fem år på noen søknader uten å komme til en konklusjon. Den nye regjeringen har lovet en raskere avklaring. Vi får se om de greier det, sier Utskarpen.

Cash-crops

-Hvilke planter/organismer blir oftest genmodifisert, og hvorfor?

- På verdensmarkedet i dag har vi fire store. Soja er mest utbredt, deretter følger bomull, mais og raps. Dette er såkalte cash-crops, avlinger som egner seg for storskala industri. Det handler også om hvor lett det er å få genmodifisert ulike typer planter. Hvordan patentsystemet er, har også påvirket utbredelsen av GMO. På 1980-tallet ble det for første gang i USA lov å ta patent på de viktigste matplantene. Det er lettere å få patent på en genmodifisert plante, fordi du har tilført den nye gener på en måte som ikke er mulig ved vanlig krysning. Dermed er det attraktivt å lage GMO-er. Patent gjør i flere land at frøprodusenten kan forby andre å videreforedle planten og ta vare på såfrø. På grunn av oppkjøp har det blitt stadig færre selskap som står for salget av frø. Når det er så få aktører, får de større makt og kan regulere pris og utbud. Det har gjort at det har blitt færre sorter til salgs, og at det i noen land er vanskelig å få kjøpt soya- og maisfrø som ikke er GMO. Det har mye å si både for bøndene og for samfunnet som helhet. Stort utvalg og genetisk variasjon er grunnlaget for all planteforedling og gjør at vi kan tilpasse matproduksjonen til endrede behov i framtiden, sier Utskarpen.

Ifølge WebMD (GMOs: What you need to know, juni 2015) inneholder 80 prosent av bearbeidet mat i USA genmodifiserte ingredienser. Det er langt unna den norske virkeligheten.

- Det skal ikke være genmodifiserte ingredienser i produkter som blir solgt i Norge. Mattilsynet tar stikkprøver på dette hvert år. I USA inneholder veldig mye ferdigmat soyabaserte ingredienser, og mesteparten av soyaen som er på det amerikanske markedet, er genmodifisert. Det gjelder også mais - og da særlig produkter med high fructose corn syrup - et søtningsstoff som brukes lite i Norge. Men mesteparten av de genmodifiserte plantene blir brukt i dyrefôr, og bomullen går først og fremst til klesproduksjon, sier Utskarpen.

Få krav til vurdering av helse- og miljørisiko i USA

maisZoom

Illustrasjonsfoto: Colourbox

- Hvorfor er regelverket på dette området så mye strengere i Norge enn det er i USA?

- Både Norge og EU har regelverk som er basert mye på det samme. Hver sak vurderes opp i mot helse og miljøeffekter. Genteknologiloven sier i tillegg at vi i Norge skal vurdere om GMO-produkter er bærekraftige, samfunnsnyttige og etisk forsvarlige. Fra og med 2015 kan hvert enkelt EU-land også forby dyrking av en GMO som er godkjent i EU, av såkalte sosioøkonomiske grunner. I USA er det ingen spesielle regler som gjelder fordi en plante er genmodifisert. De sier at om soya som er genmodifisert, er "vesentlig lik" vanlig soya bortsett fra det genet som er satt inn, kan den regnes som trygg. Hvorfor det er slik? Det skyldes press fra industrien. EU legger mer vekt på at dette er en veldig kraftfull teknologi som kan gi store eller uventede forandringer i et produkt, og at hver enkelt GMO derfor skal vurderes særskilt. Et eksempel fra USA er en type soya som er genmodifisert slik at den inneholder 20-30 prosent stearidonsyre, en fettsyre som ikke finnes i vanlig soya. Dermed er planten vesentlig forandret. Myndighetene regner det likevel som trygt, ettersom det finnes andre planter som også inneholder stearidonsyre, selv om det ikke er like mye. Det høres ikke ut som en god vitenskaplig vurdering. Slike avgjørelser har skapt endel oppstyr, fordi ikke alle er enige i at det er ok. I USA stilles det ingen krav til særskilt vurdering av helse- og miljørisiko ved bruk av en plante fordi det er en GMO. Men det kan være andre forhold ved produktene som gjør at noen krav stilles under annen lovgivning. For eksempel vurderer EPA, USAs natur- og miljøbyrå, GMO-er som produserer insektgift, fordi de lager et insektmiddel. Det er også en ordning der GMO-produsenter kan sende inn en frivillig helserisikovurdering til FDA, det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet, sier Utskarpen.

Masse potensiale

- Hvilke fordeler gir GMO?

- Det har masse potensiale til fordeler, men foreløpig har man kanskje ikke fått realisert så mange av disse som man håpet. I dag er det i hovedsak to typer GMO-planter. Det er planter som er resistente mot sprøytemidler, og planter som produserer sin egen insektgift. Stadig flere planter har begge disse egenskapene. Dette er omstridte produkter fordi de kan innebære en økt miljørisiko. Det finnes firma som jobber med å produsere omega-3 i planter, og det finnes firma som jobber med å gjøre planter resistente mot visse sykdommer. Dette vil kunne vært nyttige egenskaper. Den gylne risen som skal produsere betakaroten som kan omdannes til vitamin A, blir ofte nevnt. I tillegg blir det gjort forsøk med GMO som skal tåle mer tørke, kulde eller et tøffere klima. Så langt har det vist seg at tradisjonelle metoder med krysning fungerer bedre for slike egenskaper. I tillegg får vi stadig mer kunnskap om sammenhenger mellom plantenes gener og egenskaper, noe som er utnyttes til å velge ut de beste plantene underveis i foredlingsprosessen, såkalt markørassistert seleksjon. I Mexico har de hatt et langvarig prosjekt der de har jobbet med å fremstille tørketolerant mais for land i Afrika sør for Sahara. De har hatt både et GMO-prosjekt og et krysningsprosjekt. Ved hjelp av vanlig krysning fikk de frem 200 sorter som allerede er tatt i bruk i mange afrikanske land. Med genmodifisering fikk de ikke fremstilt en eneste vellykket plante. Det sier noe om hva som er mest effektivt, sier Utskarpen.

Sprøyteresistens og miljørisiko

BomullZoom

Bomull. Foto: Colourbox

-Hvilke ulemper gir GMO?

- Det er helt umulig å si noe generelt om dette, man må se på hvert enkelt produkt. Noen kan ha ulemper. Dette gjelder for eksempel sprøytemiddelresistente planter. Disse selges som en pakke med frø og sprøytemiddel. Sprøytemiddelet dreper ugresset, mens den genmodifiserte planten står igjen uskadet. Det gir en annen dyrkningspraksis. I starten er det veldig effektivt, men man har sett at ugresset raskt utvikler resistens mot sprøytemiddelet. Før sprøytet bøndene åkeren med glysofat før de sådde eller etter at de høstet avlingene. Nå kan de sprøyte under hele vekstsesongen, noe som også gir fare for mer rester av sprøytemidler i mat og fôr. Dette er omdiskutert - ikke bare på grunn av helserisikoen, men like mye på grunn av miljørisikoen. I EU er det bare lov å dyrke én genmodifisert plante, en mais som produserer sin egen insektgift. Å dyrke slike planter har også vært effektivt mange steder, særlig de første årene. Likevel kan resistens bli et problem på sikt. Denne maisen produserer gift hele tiden, noe som kan gjøre at skadeinsektene fortere blir resistente. Den kan også ha en negativ innvirkning på andre organismer, og 19 EU-land har nå lagt ned forbud mot denne planten. I Norge vurderer vi også om GMO er bærekraftig på lang sikt. I USA og Sør-Amerika er sprøytemiddelresistens blitt et kjempeproblem. Nå har de tatt i bruk sprøytemidler som tidligere var utfaset, fordi glysofat ikke lenger er like effektivt. Det bidrar heller ikke til bærekraftig utvikling. Resistensutvikling kan bli et problem uansett, men akkurat disse resistensproblemene oppstår på grunn av overforbruk av de sprøytemidlene som brukes sammen med sprøytemiddelresistent mais og soya. Det viser at du med GMO kan få inn nye egenskaper som endrer måten planter dyrkes på. Konsekvensene av hele pakkeløsningen må vurderes, sier Utskarpen.

Uenighet blant forskere

- Er planter eller produkter av planter som er genmodifiserte, helseskadelige?

- Det er det umulig å gi et generelt svar på. Det er gjort endel forskning på dette, men det er forsket for lite på det og det er uenigheter om tolkingen av data og hvilke metoder som bør brukes. Det finnes ingen vitenskapelige studier av mennesker som har spist GMO over tid. Ett problem med å gjennomføre denne typen studier er at det kan være uetisk å gjøre slik forskning på mennesker når man ikke vet nok om risikoen de eventuelt utsettes for, men det er heller ikke gjort befolkningsstudier. Det er vanskelig fordi det ikke er noe krav til merking av genmodifisert mat i USA, der slik mat er mest vanlig. EU anbefaler 90-dagers fôringsforsøk på rotter, men det er ikke et krav. Mange studier er gjort med planter som ikke er sprøytet med sprøytemiddelet de er genmodifisert for å tåle, og gjenspeiler derfor ikke virkeligheten. Det etterlyses også forsøk som går over hele levetiden til forsøksdyrene. I noen studier på dyr ser man endringer som kan være tegn på toksisitet, men forskere er uenige om hva det betyr i praksis. Ingenting tyder på at det er akutt giftig. Helsefaren har heller ikke vært den største bekymringen, sier Utskarpen.

- Hva er den største bekymringen?

- Miljøkonsekvensene og endret dyrkningspraksis med resistent ugress og økt sprøytemiddelbruk i kjempestor skala på store områder. I tillegg kommer bekymringen for hvordan det påvirker andre organismer. I USA er det et problem at pollen fra en genmodifisert avling spres med vinden til avlinger som ikke er genmodifiserte. Mange bønder som ikke bruker GMO-planter, har i slike tilfeller blitt saksøkt av GMO-produsenten, sier Utskarpen.

Antibiotikaresistens og GMO

RapsZoom

Raps. Foto: Colourbox

- I flere artikler advares det mot antibiotikaresistens ved bruk av GMO. Hvorfor er det en risiko?

- En del genmodifiserte planter inneholder et gen for antibiotikaresistens. Etter genmodifiseringen blir plantecellene dyrket i en skål med antibiotika for å avgjøre hvilke celler som er genmodifisert. De plantecellene som ikke er genmodifisert, dør. De som er genmodifisert, overlever og blir med videre i prosessen. Det genet har ingen funksjon i planten videre. Etterhvert har man funnet andre metoder for å avgjøre om genmodifiseringen er vellykket, likevel dyrkes det fortsatt en del GMO med gener for antibiotikaresistens. Frykten er at disse genene skal overføres til bakterier som forårsaker sykdom, og at disse bakteriene via matinntak kommer over i tarmen. Det kan føre til at vi ikke lenger kan behandle visse sykdommer med antibiotika. Det er ikke vist at dette har skjedd enda, men selv om sannsynligheten regnes som liten, vil det få store konsekvenser om det skjer. Spørsmålet er om vi er villige til å ta en slik risiko. Antibiotikaresistens er et globalt problem, og selv om hovedårsaken er overforbruk av antibiotika innen helsetjenesten og i husdyrhold, er det viktig å hindre at resistensgener sprer seg i miljøet, sier Utskarpen.

Så langt har GMO vist seg å være mest nyttig for produsentene - de som selger genmodifiserte planter.

- For bønder som bruker frøene, har det også vært nyttig. Men på lang sikt har problemer med resistensutvikling gjort at mange av fordelene er borte. For forbrukerne er det enda ikke så nyttig. Da ville det vært mer nyttig dersom vi fikk mat med endret næringsinnhold og vitaminer. Et annet viktig element er at mye av dokumentasjonen og forskningsresultatene er fremskaffet av produsentene. Det er et problem. Det er også et problem at uavhengige forskere har vanskeligheter med å få tak i materiale til forskning. I USA må bønder undertegne på at de ikke skal levere ut materiale til bruk for forskning. Dette er veldig ødeleggende for den frie forskningen, og det gjør også noe med folks tillit til systemet, sier Utskarpen.

Ebolamedisin i tobakksplante

- Finnes det genmodifiserte planter som er utviklet til medisinsk bruk?

- Ifjor hadde Bioteknologirådet besøk av den amerikanske forskeren Charles Arntzen, som hadde utviklet en ebolamedisin som ble dyrket frem i en tobakksplante. De har fått planten til å produsere proteiner som kan brukes i medisin. Fordelen med å ha medisiner eller vaksiner i planter, er at det er lettere å opp- og nedskalere produksjonen. For å få riktig dose må enten medisinen utvinnes fra planten eller planten tørkes og proteininnholdet måles. For noen år siden var det også snakk om å lage vaksiner i banan, men det ville være vanskelig å holde disse bananene adskilt fra vanlige bananer, og du kan ikke la folk spise mat med vaksine uten av de vet det, sier Utskarpen.

Tidligere ble det skrevet endel om at GMO skulle gi billigere mat, og at det også kunne være til nytte i fattige land. Nå skriver Bioteknologirådet på sine nettsider at GMO så langt ikke har vært til noen nytte for å bekjempe sult og bidra til bedre matforsyning i u-land. Hvorfor ikke?

- Det de produserer av genmodifiserte planter i dag, går stort sett til eksport, og det meste brukes til dyrefôr. Det er til nå ikke laget GMO-er som gir større avlinger. Det har vært snakk om planter som skulle tilpasses klimaet bedre, men foreløpig har ikke GMO gitt resultater her. Den gylne risen har det vært snakk om i mange år. Oppfinnerne hevder at millioner av barn har dødd fordi motstand mot GMO har hindret risen med ekstra betakaroten i å komme på markedet. Men årsaken er først og fremst at det har vært mange tekniske problemer. Først ga risen for lite betakaroten. Deretter måtte de bytte til den typen ris som er mest brukt i Sørøst-Asia. Så måtte de påvise at den faktisk produserer ekstra betakaroten. Risen må også krysses med lokale sorter i de enkelte landene. Den er fortsatt ikke på markedet fordi den ikke vokser så bra som de lokale rissortene, så det er en lang prosess, sier Utskarpen.

Ingen vitenskaplig enighet

Verdens Helseorganisasjon skriver i et av sine faktaark at det så langt ikke er vist at noen av GMO-produktene som blir spist av mennesker, utgjør noen helsefare. Utskarpen understreker at det ikke betyr at det finnes noen enstemmig enighet om at GMO er trygt.

- Noen påstår at det er vitenskapelig konsensus om at GMO er trygt. Det er ikke tilfelle. Det er fortsatt ikke gjort studier som er konkluderende om dette.GMO-er må dessuten vurderes fra sak til sak. Man kan derfor ikke komme med en generell påstand om at GMO er trygt, like lite som man kan si at det er farlig. Det er mye vi ikke vet enda, sier Utskarpen.