Norsk Helseinformatikk

Hvordan motivere tenåringen

Nyhet   •   okt 31, 2016 07:01 CET


http://nhi.no/forside/hvordan-motivere-tenaringen-47859.html

Hvordan kan du motivere tenåringen - enten det er til å gjøre lekser, husarbeid eller gjennomføre andre oppgaver de synes er vanskelige?

Av: Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

Ofte får tenåringer merkelapper som late eller umotiverte - eller som en artikkel på nettsiden Livestrong skriver "Noen dager ser det ut som om det eneste tenåringer liker bedre enn å sitte med smarttelefonen sin, er å ligge i senga". Men er det tenåringen som er lat, eller er det foreldre som er for raske til gi dem den merkelappen?

Generasjon prestasjon

Anne Torhild KlomstenZoom

Anne Torhild Klomsten. Foto: Privat

Vi har tatt kontakt med Anne Torhild Klomsten som er førsteamanuensis ved institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU i Trondheim. Blant fagfeltene til Klomsten er selvoppfatning og motivasjon blant unge, og vi spør: Er tenåringer ofte late og umotiverte, eller er det foreldrenes oppfatning som behøver justering?

- Å være ungdom representerer en overgang fra barn til voksenlivet. Det tilhører også ungdomstiden å noen ganger leve i sin egen "boble". Men, det vi også ser er at dagens unge er opptatt av å prestere godt på mange områder. De presterer godt på skolen, og ikke minst har norsk ungdom et veldig godt forhold til foreldrene sine. De representerer "generasjon prestasjon", og mange opplever å være svært stresset i hverdagen. Det er særlig knyttet til å prestere på skolen og press på utseende. Ungdom gir uttrykk for at det ikke lenger er tilstrekkelig å være god i noe, for å telle må man være blant de beste. I den grad foreldre opplever ungdom som late og uengasjerte, er det kanskje vår oppgave som foreldre å snakke med dem - og ikke til dem - om dette. Tenåringer ønsker å bli møtt på samme måte som voksne, med nysgjerrighet og anerkjennelse. Dersom vi oppfatter dem som late, så har kanskje foreldre også lagt opp til det selv, ved å ikke involvere dem i for eksempel matlaging og husarbeid, sier Klomsten.

Les også: Tips til tenåringsforeldre

Eierskap

Dersom tenåringen sliter med å komme i gang med en stor oppgave - uavhengig av om det er mangel på engasjement, motløshet eller latskap - hva kan man da gjøre for å motivere dem?

- Da må man kanskje begynne med å finne ut hva som er kjernen til problemet. Igjen handler det om å snakke med de unge, og man kan for eksempel spørre: "Hva tror du er en god løsning på dette?" Slik kan ungdommen oppleve å få eierskap til utfordringen. I denne fasen kan det være fint med bistand fra en voksen. Kan dette gjøres på en annen måte? Kan man finne en kreativ løsning sammen? Når man tar seg tid til å snakke sammen, finner man ofte årsaker. Som foreldre er det viktig å anerkjenne at ungdommen synes at ting kan være vanskelig, men det å anerkjenne de unge betyr ikke nødvendigvis at du må være enig med dem, sier Klomsten.

Mestring

Det er ikke alltid så enkelt å se konsekvensen selv av å ikke gjøre leksene.

- Avslutning på videregående skole og videre studier kan være veldig langt fremme for tenåringen. En idè kan være å ta dem med ut til en bedrift der de jobber med noe som ungdommen selv kan tenke seg å jobbe med. Kanskje kan det gjøre det lettere å forstå hvorfor de ulike fagene er viktige - at dette er noe du må kunne for å bli håndverker, eller for å jobbe i butikk eller hva det enn er som er interessant. Det gjør det kanskje lettere å forstå hvorfor de må stå opp om morgenen. En del ungdommer kan oppleve teori som både kjedelig og utfordrende, men når de samme elevene kommer ut i praksis og får jobbe med det de er interessert i, vil de ofte blomstre fordi de opplever mestring, sier Klomsten.

Les også: Selvtillit og selvbilde

Se verden fra deres synsvinkel

selfieZoom

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Klomsten er opptatt av at vi skal forsøke å se verden fra tenåringens synsvinkel.

- Mange voksne faller kan hende lett for fristelsen til å si "nei" fremfor å stille spørsmål til ungdommene i ulike diskusjoner. Dersom ungdommen er veldig opptatt av trening og vil begynne å bruke proteinpulver, så diskuter dette med henne eller han. Ved å stille spørsmål utfordres ungdom til å reflektere over sine valg. I dette eksempelet knyttet til trening og ønsket om å starte med proteinpulver kan man spørre om hvilke argumenter som taler "for" og "mot" inntak av proteinpulver. For eksempel kan de finne forskningsstudier som sier noe om eventuelle effekter, og reflektere over kostnaden det vil innebære. Selv om det kan være tidkrevende å ta denne runden istedenfor å bare svare ja eller nei, kan man lære unge mennesker å bli bevisst de valg de gjør i livet sitt. Forskning viser at ungdom er gode til å reflektere, sier Klomsten.

Vanskelig for foreldrene også

Noen opplever at tenåringen trekker seg tilbake, lukker seg inn på rommet sitt med PC og smarttelefon, og blir fjern og stille ved middagsbordet.

- Har du en tenåring som trekker seg tilbake, krever det at du er nysgjerrig og ikke mistenksom. Løsrivningsfasen er helt normal, og det er greit å si at du som mor eller far synes det er vanskelig å ha så lite kontakt med tenåringen. Vær ærlig og si at du ønsker litt tid sammen med dem. Spør om det er noe dere kan gjøre sammen. I en tidsperiode er det ofte tenåringen som setter agendaen. Da kreves det at vi som er foreldre er interesserte og nysgjerrige på hvordan verden ser ut fra deres synspunkt. For foreldre kan dette være lærerikt. Vi kan ikke forvente å få dem tilbake som de små barna de var. Kanskje kan det hjelpe for foreldre og tenke etter hvordan man selv var i ungdomstiden. At ungdom ønsker å løsrive seg er rett og slett helt innenfor det som forventes av en sunn utvikling, og det kan oppleves som en vanskelig fase for foreldre også. Ved å lytte til de unge og snakke sammen kan man oppleve at relasjonen endres til det bedre, sier Klomsten.

Behandlingsmotivasjon - barn og unge med kronisk sykdom

Åpenhet gir åpenhet tilbake

ungdom, ung gutt.jpgZoom

Illustrasjonsfoto

Er det vanlig å ty til straff eller belønning for å få tenåringen til å gjøre det man ønsker at de skal gjøre?

- Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men jeg tror nok fortsatt at det er en del som bruker det. En annen tilnærming er å stimulere motivasjon gjennom selvoppfatning og mestring. Det innebærer å anerkjenne de unge for det de er og ikke for det de presterer. Slik kan de oppleve å være bra nok som de er. Det er viktig å gi ungdom oppgaver som gir mestringsfølelse. Å oppleve mestring stimulerer til videre motivasjon. Still spørsmål som utfordrer dem til å reflektere omkring egne valg og egen atferd. Det har jeg mer tro på. Dersom man tenker at modellering er viktig, så gjør ikke tenåringen alltid det vi sier, men de gjør gjerne det vi gjør. Derfor kan det være nyttig for oss voksne å se på vår egen atferd og de valg vi selv gjør. Vær undrende i møtet med tenåringen. Hvordan ser verden ut for deg? Det kan være lærerikt for begge parter. Åpenhet gir åpenhet tilbake. Tenåringer flest gjør bare så godt de kan, de ønsker som alle andre å ha det bra i livet sitt, sier Klomsten.

Ønsker å bli sett som den de er

Ifølge en artikkel fra Psychology Today fra 2010 lengter tenåringer ofte etter å føle seg betydningsfulle, men blir motløse når foreldrene ignorerer eller ikke følger opp dette ønsket. Hva tenker du om det?

- Jeg tror det er kjernen av problemet ved manglende motivasjon hos ungdom. De ønsker å bli sett som den personen de er. De ønsker anerkjennelse for det mennesket de er. Altfor mange unge går rundt og er misfornøyde med seg selv, de føler seg ikke bra nok. For mange fører dette til stress, angst og depresjon. Å gi andre følelsen av å være betydningsfull innebærer at vi må se ungdom gjennom hjertene våre, og forsøke å forstå hvordan deres verden er. Å være oppriktig interessert og engasjert i dem, og være gode til å lytte til det de har å si. De unge ønsker å bli sett som de menneskene de er, og ikke som det de presterer, sier Klomsten.

Psykisk helse på timeplanen

Klomsten har i flere år jobbet for å få temaet psykisk helse inn i skolen, som et eget fag. Et fag der målet er å lære livsmestring.

- Vi vet enda ikke hvilken effekt dette vil ha, men vi vet at elevene har hatt nytte av program i skolen som er rettet mot psykisk helse, og ikke minst vet vi at elevene ønsker å snakke om ting som opptar dem i hverdagen. Ved å innføre et eget fag i timeplanen får man endelig en arena hvor unge mennesker får anledning til å diskutere saker de er opptatt av i dialog med en voksen. Psykisk helse bør normaliseres, og elever må få kunnskap både om psykiske plager og sykdom, men også om at psykisk helse omfatter tilfredshet med livet, muligheter til å realisere egne evner, mestre hverdagens utfordringer og ikke minst evne til å aktivt bidra med noe fruktbart i forhold til medmennesker og nærmiljø. Et godt utgangspunkt for undervisning i faget psykisk helse er tema som er viktige i ungdoms hverdagsliv; prestasjonspress, forventningspress, kroppsfokus, ting som "skjer" i sosiale medier. Et slikt fag vil ikke gi svaret på alt, men det kan lære ungdom å bli tryggere på seg selv, de kan lære om hvordan andre kan ha det, få bedre verktøy å bruke til å mestre egne problemer og bedre samspillet med andre. Det skal ikke være en psykologitime, men et livsmestringsfag. Når vi spør studenter, sier ofte så mange som 70 prosent at de gjerne skulle hatt et slikt fag da de gikk på grunnskolen. I Trondheim har bystyret sagt ja til et forskningsprosjekt med psykisk helse i skolen, og vi håper å komme i gang med et pilotprosjekt i 2017, sier Klomsten.